Vietnam og Kambodsja 11-2025

Vietnam og Kambodsja November 2025

Jeg vokste opp med nyheter på TV om Vietnamkrigen, Vietkon og Pol Pot, uten at omfanget egentlig noen gang har gått opp for meg. Jeg opplevde bølgen av vietnamesiste båtflykninger som kom til Norge men noe nytt og eksotisk på 80-tallet. 

Bildene som ble vist på TV og i nyheter, gjorde ikke landene til noe ettertraktet feriemål for min del. 

Men i de siste årene har spesielt Vietnam kommet fram som et fantastisk sted å besøke og for Kambodsja, så har Angkor Vat vært fristende i mange år.

Når jeg nå så at Carpe Diem hadde en kombinasjonstur dit - måtte jeg bare kaste meg på og her kommer reisebrevene mine derifra:

AI-generert

Avreise (dag 1)

Så er jeg klar for nye eventyr med Carpe Diem, og setter nå kursen for Vietnam og Kambodsja. Her skal jeg reise rundt og få nye inntrykk av en kultur så forskjellig fra min egen. Jeg skal høre om begge landenes tragiske fortid og forhåpentligvis en lysere framtid. Jeg gleder meg veldig til Ankor Vat, seilas på Mekong og mopedtur i Ho Chi Mihn City (Saigon). Det kommer som vanlig reisebrev

Men nå har jeg satt meg i setet på fly til Dubai, deretter videre til HCMC. Ankommer utpå dagen i morgen. Da kan bare eventyret starte

Vietnam dag 2

Etter 22,5 time på reisefot, hvorav 4 timer transfer på morgenkvisten i Dubai, har vi nå ankommet Vietnam. 1 timelig 44 minutter i pass-kontroll, en liten time i buss så ankom vi Hotell Saigon Aristo. Hvor vi fikk en hel time for oss selv, før middag. å bussturen fra flyplassen fikk vi litt grunnleggende informasjon. Som at 70% av alle motoriserte kjørerøyene er 2-hjulingene. Mopene er som bisvermer

har aldri sett så mange.

Ho Chi Mihn City ble i sommer slått sammen med flere omliggende byer som nå gjør at byen har ca 21 mill innbyggere

En vanlig vietnameser tjener mellom 200 og 400 euro i måneden, og bruker ca 38% på bolig. Det er vanlig å bo i ett rom med bad dersom man er 1-2 personer.

Man lager ikke mat hjemme, fordi det er billig å spise ute. Vietnamesere er veldig glad i å spise og har utviklet mange tusen oppskrifter. Ris er hovedingrediensen og brukes i mange former. For eksempel til å lage nudler. De h like mange typer nudler som italienerne har pasta.

Og at trafikken faktisk har et system, sammenligningen er en fiskestim, den går framover, støtter du på en hindring dreier du rundt om den og fortsetter. Det vigtigste er å ikke stoppe. Veibaner er valgfritt, og når du skal krysse gaten, gå sakte rett fram og ikke trekk deg bakover men gå med selvsikkerhet fram.

Middag ble inntatt på restaurant Hoa Tuc House i det gamle opium-distriktet, og jeg som er vant til å få «kjedelig» mat på grunn av allergien min, ble veldig positivt overrasket. Maten var veldig god, spennende, interessant og lover godt for resten av ferien.

Kvelden ble avsluttet på terassebaren på hotellet med eSIM assistanse.

Sliten nå, klar til sengs og en lang dag i morgen

Vietnam dag 3

Aircondition virket ikke i natt jeg hadde en veldig varm natt!!!!

I dag har det vært en veldig innholdsrik dag og jeg skal ikke plage dere med å skrive for mye.

Vi startet dagen på independence Palace som opprinnelig ble bygget som Notre Dame av franskmennene i 1868. Den gangen i kolonistil. Men kriger og bombinger og styrings endringer gjorde at den opprinnelige bygningen måtte totalt rives ned og ble erstattet med en ny bygning i 1963.

Bygningen har bl.a vært brukt som presidentpalass,

Historien omhandler nasjonal helter bombinger bomberom kommunikasjonssentral representasjonsrom og mange mange andre rom det er også private rom hvor presidenten hadde sine personlige rom.

Jeg legger ved noen bilder fra palasset som i dag brukes kun som museum.

To viktige farger i vietnamesisk kultur er gull og rødt rødt står for lykke og gull for rikdom, derfor er disse fargene mye brukt i Vietnam.

Det er et kontrastenes land, med kommunistisk propaganda på den ene siden, og vestlig kapitalisme på den andre siden. På den kapitalistiske siden er de venner med Amerikanerne, prpaganda-siden - not so much

Vi stakk innom postkontoret som også er en gammel bygning i kolonialstil. Det er fremdeles fungerende som postkontor men fordi så få sender e-fysisk post så har de utvidet businessen med suvenirbutikker og andre butikker rettet mot turister.

deretter videre til et stort marked som var fylt av turistvarer som kopivarer, klær, mat, sko, vasker, bager et helt sinnsykt mye annet. Jeg må innrømme at jeg ble litt overveldet av alt dette og endte opp med å gå og sette meg opp på en kafé i stedet å ta en nypresset jus. Kjøpte ingenting der

Ellers i dag så var vi på et grossistmarked i Chinatown hvor alle de som selger varer i store kvanta befinner seg. Her kunne vi ikke handle men det var helt sinnsykt kaos der inne av mat Kjøkkenutstyr klær kopper kar, You name it they got it.

En morsom ting er at alle trærne i byene er merket med et nummer som er malt på stammen. Dette er treets «serienummer». Hvert tre overvåkes nøye og når de når en viss størrelse blir de kappet ned og veden solgt. Skogsdrift midt i byen faktisk!

Vi spiste lunsj på Mandarine restaurant, som er anbefalt i Michelinguiden, og nok en gang fikk jeg mat som var nesten det samme som alle de andre bare med unntak av at det var ikke fisk og skalldyr i mine retter. Restauranten vi spiste på i går var også en restaurant som er nevnt i Michelinguiden, så de prøver å gi oss det beste opplevelsene.

Guiden vår er veldig kunnskapsrik og svarer villig på alle spørsmål vi måtte stille. En ting som er litt vanskelig er at de har ikke bøyninger av verb, som kan gjøre det vanskelig å vite om han snakker om fortid nåtid eller fremtid. Spørsmål må stilles veldig spesifikt for å være sikker.

Men han forteller mye om livet i Vietnam blant annet at normalt lønnsnivå ligger på mellom 200 og 400 € i måneden. Gjennomsnittlig husleie ligger på 38 % av lønna. Og selv om dette er et sosialistisk land, hvor regelen er at alle skal få. Så fungerer det ikke helt slik her. Du må betale for skole og barnehage de får kun dekket 60 til 80 % av sykehusregninger. Og når man ser da på at de utgifter man har og den lave inntekten så har de ikke mye penger igjen.

Han forteller at en vietnameser har en drøm i fire nivåer. De skal ha utdannelse deretter familie med to barn en gutt og en jente. Neste nivå er at de ønsker seg et 3 etasjer hus og siste nivå er bil. Når du har fått alt dette har du lyktes. De aller fleste vietnamesere har scooter veldig få har bil. Ikke mange oppnår alle 4 stegene.

Etter lunsj var vi på besøk på i et tempel fra syttenhundretallet med helt fantastiske utsmykninger i keramikk.

Etter noen hektisk timer i byen, fikk vi et par timer på hotellet til dusjing og stell før vi skulle på elvecruise på Song Sai Gong og spise middag der. Der var det buffet og ble kanskje ikke kjempe imponert men ble mett. Og det var godt selskap for som vanlig på Carpe-turer, er det mange hyggelige mennesker.

Det var noe underholdning på båten, og jeg må innrømme at østeuropeiske band på danskebåten er hakket bedre ….. og magedansen (?) var ikke mye mage, men underholdning var det sto litt ute på dekk og balkong for et fantastisk syn over Ho Chi Mihn City skyline.

Kunne ha skrevet mye mer, men tror dette er laaaaaangt nok

 

Kommandosentral under Vietnamkrigen

Inne i palasset

Gaterestaurant

Posthallen

Helikoper plass under krigen

Thien Hau pagodaen fra 1700-tallet

Marco Polo

Elvebåten

Dekor på båten

Ho Chi Mihn by night

Dag 4 Vietnam.

I dag har vært kontrastenes dag. Første del av dagen handlet om Vietnamkrigen. Vi besøk Vietcong’s berømte tunneler som i for seg var en heftig opplevelse, hvor vi gikk gjennom skogen så de hemmelige inngangene hørte om historien om hvordan de forsvarte seg i skogen. Hvordan de overliste amerikanerne, samtidig som vi hørte skudd gjennom skogen. Alle skuddene ga et mektig inntrykk mens du gikk der og hørte historien. Skuddene kom faktisk fra en skytebane hvor man kunne skyte med de våpnene som ble brukt under krigen.

Etter dette dro vi på museet som handler om i Vietnamkrigen (Rememberence museum) hvor vi kunne lese og se bilder fra krigen, ofrene og etterkommerne av napalm-bombene.

Jeg vil ikke skrive så mye om det her, men det gjorde et dypt inntrykk på meg. Så her er bare en kort oppsummering av krigen.

Krigen startet i 1965 og handlet om at man ønsket å slå sammen nord og Sør-Vietnam. Nord var kommunistisk sør var kapitalistisk. Sør ønsket ikke en union med nord hvor nord sin ideologi var den som var gjeldende.

Amerikanerne var sterke motstander av kommunisme og var redd for at om Vietnam ble kommunistisk så kom hele østen til å bli kommunistisk. Derfor tenkte de at det var en god ide å hjelpe sør med bekjempe kommunistene. Dette gjorde de med grusomme metoder og en hjerteløshet som er uten sidestykke.

Krigen ble avsluttet i 1975, da var 3.000.000 mennesker drept 2.000.000 skadet, og et utall mennesker er ødelagt i framtidige generasjoner på grunn av napalmen. Årsaken til at amerikanerne til slutt trakk seg ut var at de fikk sterk motstand i Amerika for sin deltakelse i krigen.

Jeg lar det være opp til dere å finne ut mer om krigen dersom dere ønsker det. Jeg vil heller fortelle litt mer om det som skjedde på ettermiddagen og kvelden, fordi det var en stor opptur i forhold til formiddagen.

Kvelden er et helt annet kapittel Etter en liten pitstop og regresjon på hotellet. Ble vi plukket opp og vi ble kjørt rundt i byen på 68-modell Vespa’er av trygge sjåfører i et trafikkbilde som kan virke som kaos, men det var organisert kaos og helt fantastisk. Første stopp var en Roof top bar, med fantastisk utsikt over Saigon. Vi trøndere dro til med Vømmølstevet for å virkelig vise at vi var der!!!

Opp på skuterne igjen gikk turen videre til en restaurant som serverte herlig mat (om enn litt spicy, og jeg spiste frosk for første gang OG jeg spiste alt med spisepinner (stolt )

med en øl i handa hoppa vi på Vespa’n igjen og dro til et sted som serverte vietnamesiske pannekaker (av rismel) og vårruller, etterfulgt av marinert biff og mer god drikke

Utenfor der fant jeg et bord med 7 nydelige pudler og klarte selvsagt ikke å gå forbi. Jeg fikk beskjed om at jeg bare kunne ta med meg en, og det gjorde jeg selvsagt så jeg satt med verdens nydeligste puddel på fanget gjennom hele måltidet Det var nesten dagens høydepunkt.

Turen gikk deretter nok en gang gjennom Saigons gater og vi endte opp på en nattklubb, hvor det var et kjempedyktige band som spilte. Dyktige sangere, dyktige musikere og dyktige på å skape god stemning. Vi sang med og dansa og stemningen var helt topp.

Der ble det nesten for lite tid. Skulle hatt en time eller to til der, men vi skal tidlig opp i morgen for å dra videre til Mekong. Turen tilbake var like herlig og om du noen gang kommer til Vietnam anbefaler jeg å ta en scootertur med denne gjengen.

Beskrivelse av tunnelene til VietKong

En av inngangene 

Slike sko brukte de

En typisk felle

Blomster ved lunsjstedet

Krigsmuseet - helt grusomt!

Moped-føreren min

Utsikt fra første drikkestopp

Gjengen på tur

Mat må vi ha

I himmelriket 

Dag 5 Vietnam - Mekong

Jeg ble henta på hotellet klokka 8:30 i dag, for Mekong. Kjøreturen tok cirka to og en halv time på veien kjørte forbi mange rismarker og guiden vår var veldig informativ som vanlig.

Vi fikk vite at det finnes hovedkategorier ris, sticky rice og non sticky rice. Men det finnes mange 100 vanlige ris-typer, og nye kommer til hvert år.

Forskjellen mellom de to hovedkategoriene er mengden vann man trenger for å dyrke de, og mengden vann man trenger for å koke de. Hvis du har mye vann til dyrking, trenger du lite vann til koking og omvendt.

Midt på mange av rismarkene er det gravkammer. Så viser det seg at chicken her i Vietnam er at når du dør blir du først gravlagt i jorda i tre år, deretter graves du opp og bena dine bli lagt i en krukke. Krukke i et gravkammer på din eiendom og dette er regnet som ditt siste hvilested. I byene har de ikke plass til slike gravkammeret så der blir vi kremert og asken has to urner. Den ene står hjemme hos deg den andre er i Pagoden.

Mekong området er oppkalt etter 11 med samme navn. Elven starter i Kina og går gjennom Myanmar, Laos, Thailand, Kambodsja og til slutt Vietnam på vei til havet.

I og med at den starter i Kina, så er det kineserne som kontrollerer elven. Vi har bygget 12 demninger og det er de som bestemmer hvor mye vann de andre landene skal få til sine behov. Dette betyr at de demmer opp vannet i tørkes sesongene som gjør at alle de andre landene ikke får vann via elven. Derimot i regn sesongen åpner de opp slusene og de oversvømmer markene rundt elven i de andre landene. Sedimentene som finnes i elvevannet samles opp i demningene og ikke mye av det følger med ned til de andre landene som gjør at landbruket lider under dette. Men fremdeles at du ikke masse ris, men dette kan skape store problemer for landbruket.

Vi ankom båthavna, tok farvel med bussen og dro koffertene våre om bord i elvebåten og la sakte ut fra kai. Første stopp var bare etter noen få minutter hvor vi så en veldig søt gammel dame lage rispapir, og her fikk vi lett servering av noe flatbrød med banansyletøy, te og fersk frukt.

Om bord i båten igjen var vi på vei til neste stopp hvor sykkeltur sto på programmet. God gammel sykkel, helt flatt og bedagelig tempo…. På vei til produsering av vietnamesisk smultring, som vi forma selv den var god og litt søtere enn vi er vant til.

Vi fikk det plutselig travelt fordi vi så at et kraftig regn var på vei, så vi satte kursen tilbake til båten, hvor de hadde gjort klart til festmåltid om bord.

Omtrent samtidig begynte det å regne og vi fikk oppleve et skikkelig monsun-regn med tilhørende kraftig torden og lyn.

Det var egentlig ganske hyggelig å sitte under tak og spise med regnet høljende ned.

Sjømatspiserne fikk helstekt malle, vi andre fikk fritert gresskarblomst, fritert Jack-frukt, og vårruller. Felles fikk suppe, kylling og ris før det hele ble avsluttet med nydelig ananas.

Siste stopp for dagen var Homestay, som skal være vår base de neste to dagene.

Her var det kjempekoselig, badet ligger åpent til her, dusje og sitte på do og kjenne vær og vind fra den private hagen utenfor rommet. Jeg har tak over mitt bad i hvert fall men mange av badene er under åpen himmel

Ta en titt på bildene så ser dere hvor hyggelig det er her.

Og tror dere ikke at jeg fant hunder igjen

Det regner fremdeles, og jeg har nå nytt en tid i hengekøyen utenfor (men under tak )og nå skal vi snart møtes på kjøkkenet for å hjelpe til å lage mat.

I morgen er det nye eventyr

Lager rispapir

Herlig kvinne

Avslappet mann

Vietnamesisk smultring

Elvebåten

På sykkeltur

Mere hunder

Ut Trinh Homestay

Fauna i Vietnam

Dag 6 Vietnam - Mekong

Så hva skal jeg si om dagen i dag…… jeg beklager på forhånd; dette blir langt…..

Det ble frokost klokka 7:00, hvor all maten ble servert, altså ikke buffet. Her fikk vi en hel Baguette hver, en hel omelett hver, kaker, frukt og nypresset juice. Det er ikke mangel på mat…. Klarer ikke å spise opp maten min på hvert eneste måltid.

Men gode og mette, gikk vi ombord i elvebåten vår, hele formiddagen skulle vi tilbringe om bord, med mange stopp underveis.

Aller først stoppet vi på et pottemakeri. Her i krukker i alle størrelser i tillegg til små figurer til å plassere i hagen. Som de selvsagt eksporterer til Europa, sikkert aller mest i Tyskland vil jeg tro. Alt arbeidet blir gjort for hånd, men de har fått verktøy som gjør arbeidet lettere. De bruker former slik at krukkene blir like store så glatter de ut formen etterpå. De ansatte får betalt per enhet til lager, med unntak av en mann som får fast lønn. Jeg tror det er fordi han er handikappet, han har en fot som er kortere enn den andre, men det er hardt arbeid han gjør.

At ting er familiedrevet ser vi når de løper et lite barn rundt som en propell og bare ikke klarer å stå stille lenge nok til at det går an å få et godt bilde av han. (klarte det til slutt da ) Her var både ektemann og kone på jobb, barnehage var tydeligvis ikke en option.

De store brennovnene fyres med skallet til risen (rice husk) og så lenge ovnen brenner må noen være der og passe på. De går i seks timersskift. Ovnen brenner i flere dager, antall avhenger av hva de skal brenne.

Stop 2 et område som heter det røde kongedømmet (red kingdom) som er et område som hadde veldig mange murstein brenneriet. Disse ble etterhvert et miljø problem, og regjeringen besluttet å betale de som valgte å legge ned produksjonen. De fikk betalt 2 mill. VDON som er cirka 800 kr. Problemet var at dette var godt for turismen, det er mange ønsket å se disse brenneriene, så da snudde regjeringen og bestemte seg for å betale alle for å holde åpent i et par år til. Det var omtrent 10 ganger så mye betalt. Det betyr at disse brenneriene vil bestå en stund til.

Mekongelven blir stadig bredere, årsaken er flere: en ting er at vannet løper fort og tar med seg breddene, en annen ting er at man tar leire fra breddene for å bruke til bygningsarbeid. Dette gjør at det per i dag er forbudt å bygge langs elvebredden men dessverre er det veldig mange hus som ligger der allerede som sagt sikkert blir tatt ut i elven om ikke lenge.

Stopp 3 var et bambusverksted, hvor de viste hvordan de lager ting av bambus. Kjøpte et par småting der som ikke kostet mange kronene av ei dame som også hadde med baby på jobb. Her ble Kain (guiden vår) brukt som barnevakt med de andre håndterte oss som kunder som alltid er jeg på jakt etter dyr, og her fant jeg gjess

Dagen er fremdeles ung og veien videre time. Liten by som visstnok heter Thien Viên Song Thang hvor vi skulle se et våtmarked, som er hvor vietnameserne normalt kjøper maten sin. Det var ikke en højdare for meg, virket OK i starten, til vi kom dit hvor levede dyr ble solgt… dyrevelferd står dessverre ikke høyt her, dyr er kun sett på som mat (dette gjelder ikke familiedyr selvsagt) og blir ikke behandlet pent. Langt unna norske lover og regler. Og det løp rotter rundt omkring. Jeg valgte å snu og gå en annen vei.

Men jeg gikk på en smell og kjøpte meg Kina-hatt

Stopp 4 i dag var hyggeligere, her laget de godteri og slange-vin. Vi tar slange-vinen først: her legger de også slanger av mange typer på sprit, blandingen må inneholde en Cobra, så ligger de der og godgjør seg og så gjør de noe med det på flasker og det som sprit. Flere prøvde, jeg sto over. Se bilde.

Deretter så vi hvordan de lager puffet ris. De lages i en stor hvor de har svart sand som tåler høye temperaturer, så kaster de risen oppi og umiddelbart begynner det å poppe. Det er akkurat som puffet ris hjemme. Så finner vi inn forskjellige smaker så blir det søtt og godt.

De lagde også kokosmelk karameller som også var kjempegode. Så jeg kjøpte med en del så vi se hvem som er så heldig å få smake dette

Kjøpte også et par andre suvenirer og som vanlig prøver jeg å unngå slike glorete ting som det står Vietnam på, prøver å finne ting som faktisk kan passe inn hjemme hos meg og hos de jeg kjøper gaver til. Så får vi se da om alle blir fornøyde.

Sjekka forsikret skyld at jeg fikk opp plass til alt i kofferten, og enn så lenge har jeg plass

Nå dro vi tilbake til Homestay’et for lunsj. Og nok en gang var maten kjempegod, men det er ikke tid til å sitte stille, flere aktiviteter skal gjøres før man kan begynne å gjøre seg klar til kveld.

Neste post på programmet var Mud-Fishing. Jeg kan trygt si at jeg valgte å stå over. Men ble med for å se på. Her gikk gjengen ute i vannet med lånt klær. Vannet var ankeldypt, og veldig gjørmete. Her letter man etter fisk med hendene, og når man fant de satte man ei kurv rett over fisken og dro fisken ut gjennom et hull på toppen. Altså man fisket med hendene. Det var veldig underholdende å se på men veldig glad jeg ikke var ute i der

Jeg har bedt alle involverte om tillatelse til å legge ut bildene.

Ingen stor overraskelse med dagens hovedmåltid, men som vanlig var det godt. Jeg sto over bananrisvinen -

Eva har bursdag i dag og det ble behørig feiret i forbindelse med kveldens underholdning - vietnamesisk folkesang - hvor seansen ble avsluttet med Happy Birthday- deretter sang vi den norske bursdagssangen og hun fikk en kake….Om ikke en typisk bursdagskake. Min oppgavene det hele var å filme seansen.

I morgen forlater vi Homestay og reiser tilbake til Saigon / Ho Chi Mihn City for siste dag i Vietnam.

Jeg lover () at morgendagens innlegg blir mye kortere

Krukkemaker

Gutt som lekte på fabrikken

Noen av krukkene var veldig store

Ovnene ble fyrt med skallet til risen

Pause

Båttur i vått vær

Guiden ble barnevakt

Kurvmaker

Sprit på slanger

Karameller av kokosmelk

Puffet ris

Fisker?

Håndfisking - aktivitet (for noen...)

Underholdning på Homestay

Homestay

Elvelangs

Dag 7 - Vietnam - tilbake til Ho Chi Mihn City

Først til dere som blir forvirret av at jeg av og til snakker om Saigon og andre ganger sier Ho Chi Mihn city… så snakker vi egentlig om samme by, de lokale sier ofte Saigon, men offisielt har byen byttet navn til Ho Chi Mihn City.

Siste frokost på Ut Trinh Homstay i Mekong. Frokost sjekka vi ut, betalte for drikken de siste to dagene(latterlig billig) før vi tok et gruppebilde med både guider og eiere av stedet vi var på. Etter en hjertelig avskjed håper vi om bord i elvebåten igjen. Før vi går tilbake på bussen til storbyen skulle på en liten kanaltur og det var cirka 45 minutter kjøring før vi kom dit.

På vei dit stoppet vi på et sted som lagde kurver og andre varer av vann-hyacinter. Der fikk vi tilbud om armbånd som de lagde til oss der på stedet, som en gest. Og sannelig fant jeg ikke hund også der

Noen kjøpte noen suvenirer før vi hoppa ombord i båten igjen og kjørte til neste stopp som var en banan båttur gjennom kanaler. Det var det samme grumsete vannet, men kanalene var smale og vi kom tett på vegetasjonen. Selv satt jeg i samme båt som Kain(guiden vår) og fikk litt ekstra informasjon underveis. Blant annet kunne han fortelle at vann kokosnøttene er en del av forskning som foregår for å bekjempe diabetes. Han forteller at Korea har kommet lengre i disse studiene men at det er håp.

En ting med disse elvene er at de er voldsomt forurenset, her flyter det alt fra plast bildekk kokosnøtter død dyr og masse annet. Han forteller at her på landsbygda bor det stort sett folk under 18 og over 60, de over 60 har ingen forhold til miljøvern da deres hverdag handler om å overleve. De unge har flyttet til byene og de er mer opptatt av miljøvern selv om man ikke skulle tro det er når man ser alt søppelet i gatene også. Det er kanskje håp om at de om noen generasjoner ser bedre ut også her men jeg tror det er langt framme.

På den kanal båtturen fikk jeg en leksjon om planter, hvilke dyr som lever i vannet (blant annet slanger ) og fuglelivet i området.

Turen foregikk på Venezia metoden, uten sang, så det var stille og litt terapeutisk.

Etter dette gjenstår siste etappe før vi skal ombord bussen igjen. På vei til bussen stoppet vi også vi en båt som solgte kokosnøtter, og alle fikk hver sin kokosnøtt med sugerør.

På dette tidspunktet hadde jeg flyttet meg bakerst i båten sammen med Eva, Gunhild og Bitte. Der var det luftigere og litt roligere. Og vi krysset litt rundt og så på livet langs elva. Kontrastene er store også her, noen hus ser veldig moderne og flott ut andre veldig slitne ut.

Guiden fortalte at vietnamesere er veldig opptatt av feng sui, og når de har funnet den perfekte plasseringen og harmonien som gjør at de har et godt liv, kommer de aldri til å endre denne igjen. Det vil si vi endrer virkelig ingenting på huset, så det blir slik til det forfaller, selv om de flytter til et nytt hus. Derfor er det gamle nedslitte hus rett siden av nye moderne.

Han sier også 70 % av vietnamesere er ateister. Men samtidig sier han hele tiden at vietnameserne tror på ditt og vietnameserne tror på datt, og de gjør sånn for å tilby for foreldrene at de gjør sånn for å få heller lykke, så noen guder tror de jo på

Tilbake på bussen satte vi kursen tilbake mot Saigon. På veien dit stoppet vi for å spise lunsj og jeg ser at det kanskje er på tide at vi kommer oss videre, for maten vi får nå begynner å bli ganske en. Det er mye det samme. Det er vår ruller, fritert kylling, suppe, salat, sticky Rice, og for de som kan spise det - noe fisk. Ikke til at maten ikke er god men vi fant ut at nå var det på tide med noe annet.

Når vi endelig kom fram til hotellet og åpnet himmelens sluser seg, og regnet høljer ned. Vi rakk akkurat å komme inn under tak.

Selv har jeg pådratt meg en aircondition-halsbetennelse, måtte en tur innom apoteket for medisin, tok en softis på veien tilbake - det hjelper nemlig også på vondt i halsen, har jeg blitt meg fortalt hele livet

Etter et langt bad i badekaret og en halv time på øret, var jeg klar for middag. I kveld hadde vi fri fra programmet og vi splittet oss opp litt. Eva, Gunnhild, Gitte, Bjørnar og jeg hadde veldig lyst på kjøtt så vi fant en argentinsk restaurant (Moo Beef Steak) en 20 minutters gange herifra. Om man kan trygt si at denne gangturen var verdt hvert eneste skritt. Fantastisk argentinsk biff med tilbehør, en nydelig sjokoladefondant med is og karamellsaus - var i himmelriket en kort stund. Prisen? Den var norsk og vel så det, men verdt hver krone

Saigon på kveldstid bare en fin opplevelse, det var en hyggelig gåtur gjennom byen. Godt å kjenne på atmosfæren, temperaturen og luktene. Skulle egentlig tenkt meg en hel dag her i byen uten noe program.

Nå er det sengetid og i morgen setter vi kursen for Kambodsja. Vi kan se fram til en lang kjøretur, en lang grensepassering, hvor vi faktisk er nødt til å ta kofferten ut av bussen, sier farvel til vårt vietnamesiske reise selskap, og selv trekke koffertene over grensen, som visstnok er et ca 200 meter, fylle ut en haug med papirer før vi kan komme inn i Kambodsja. Men det er en opplevelse det også.

Vi sees på andre siden….. av grensen.

Dag 8 - Vietnam til Kambodsja

I dag er transportetappe, og dagen for Random Facts:

Vietnam:

Mesteparten av strømmen kommer fra kullkraft, og de importerer kull fra Kina. Behovet for strøm er stort da mye av verdens produksjon skjer her.

De har så smått begynte vindkraft og solceller, men det er helt i startgropen. Som tidligere nevnt så ha de så vidt begynt å tenke miljøvern her.

Når det gjelder tannhelse så kan nødvendige ting gjøres av legestudenter, men skal man ha tannlege så må man betale det selv på private klinikker. Men det er visstnok såpass billig at Amerikanerne kommer hit for å gjøre større tann-operasjoner.

I Vietnam er gambling forbudt, men ikke i Kambodsja, så på grensen har de mange casinoer som bare besøkes av vietnamesere. Selv om gambling er forbudt så avler de haner for hanekamper, som etter min mening er alvorlig dyremishandling.

Langs veiene utenfor byen ligger såkalte Hammock-cafe’s, hvor man kan kjøpe kaffe til 1 euro, og deretter legge deg ned i en hengekøye og slappe av litt. F.eks. hvis du skal kjøre langt (hjem til landsbyen din..).

Når man blir født får man både et navn og et nummer, som er din rekkefølge i søskenflokken. F. Eks 3, da har du ett eldre søsken. Mor og far er alltid 1. i familien bruker man ikke navnene, bare nummeret. Offisielt har man en 2-barnspolitikk, men i forhold til Kina blir ikke flere barn papirløse.

Det er stor forskjell på byer og landsbygda.

Man bør gå på skole til man er 18, men mange har ikke råd til det, og begynner å jobbe når de er 15. Om man går på college så er det viktig å bestå eksamen, dersom du ikke består, må du i militæret (tror det bare gjelder gutter).

Ekteskap og bryllup er en ting for seg selv, det er ritualer rundt forlovelse, og det å be om hennes hånd. Hva skal bruden flytte inn hos mannen, en dag er ikke dette nødvendigvis så viktig . Når alle formaliteter er i orden og man skal gjennomføre bryllup så er det mange tusen gjester. Vår guide hadde 4000 i sitt bryllup så det sier i seg selv at dette kan vi ikke ha hjemme, så det finnes egne venues som brukes i bryllup. Og bryllupgave skal være alltid penger.

Døden; I et lik-følge kjører flere biler, en av bilene er veldig ornamentert og har en stor gong gong som man slår på, som jager vekk onde ånder. Og det er en åpen bil som man kan kaste penge-kopier inn sånn at den døde kan ha de med seg inn i døden.

Hvert år etter dødsdagen din brenner de papirer med mobiltelefoner, hus og andre saker som den dødens ha bruk for i etterlivet.

Det høyeste fjellet her omkring er ca 960 meter og heter Black Virgin Mountain. Det høyeste fjellet i Vietnam er Fansipan 3143 meter.

Jeg sa det var masse random facts

Kambodsja:

Vi kom til grensen, da var vi først gjennom en passkontroll på vietnamesisk side. Der ble vi sluset inn i en kø som gikk veldig sakte, men nå må vi betalte 15 $ kunne vi få gå over i en kø som gikk raskere. Vi lot oss ikke kjøpe og sto da i den sakte køen.

Vel gjennom passkontrollen, måtte vi gå cirka 200 meter med bagasjen før vi kom til innreisekontrollen i Kambodsja.

Der var det veldig effektivt, vi fylte ut innreiseskjema fikk stemplet dette og gikk gjennom postkontoret og så var vi plutselig ute.

Guiden vår heter Saron og er en helt annen type enn Kain var i Vietnam. Der hvor Kain var imøtekommende vennlig og oppfordrende, er Saron enetalende og pøser ut med informasjon slik at jeg har vanskelig for å henge med egentlig. Men det tar kanskje litt tid før man blir vant til hans måte.

Derfor har jeg selv funnet en kort oppsummering av Kambodsjas historie:

Kambodsja – kort fortalt

Eldre historie

• Kambodsja var sentrum for Khmer-riket (Angkor) fra ca. 800–1400, et av Sørøst-Asias mektigste riker, kjent for Angkor Wat og store steintempler.

• Etter Angkor-rikets fall ble landet svekket og havnet delvis under thailandsk og vietnamesisk kontroll.

• 1863: Kambodsja blir et fransk protektorat som del av Fransk Indokina.

• 1953: Kambodsja blir selvstendig fra Frankrike. Kong Sihanouk styrer.

• 1970: Sihanouk blir styrtet. Landet blir dratt inn i Vietnamkrigen.

• 1975–1979: Røde Khmer under Pol Pot tar makten. Rundt 1,7 millioner mennesker dør i et brutalt folkemord.

• 1979–1991: Vietnam invaderer og avsetter Røde Khmer. Landet styres av en Vietnam-støttet regjering mens det fortsatt er borgerkrig i deler av landet.

• 1991–1993: Fredsavtaler og FN-styrt overgang. Monarkiet gjenopprettes.

• 1990–2020-tallet: Hun Sen styrer landet i flere tiår. Økonomien vokser, spesielt på grunn av turisme, tekstilindustri og kinesiske investeringer.

• 2023: Hun Sens sønn, Hun Manet, overtar som statsminister. Landet er stabilt, men politisk autoritært.

Det har nå vært fred her i 15 år…. Noe som er en sannhet med modifikasjoner, fordi konflikten mot Thailand har eskalert og det har vært trekninger i grensetraktene der oppe.

Det kommer mer om Pol Pot og røde Khmer i morgen.

Slutt!!!

Vi ankom hotellet i Phnom Penh rundt 6, og dette er definitivt det fineste hotellet vi har hatt på turen. Helt fantastisk. Har tatt inn Kambodsja og her er det fullt julepyntet.

Etter Happy hour i baren, fikk vi servert mat på takterrassen, med flott utsikt utover byen og det fantastiske svømmebassenget. Jeg tok kvelden tidlig, jeg må prøve å bli frisk!!

(Nest) siste gang med Kain (viste det seg senere)

Ingen vekt-begrensning

Grensen

Grensen

julen nærmer seg

Hotell-basseng

Meny fra hotellet

Hammock-cafe

Dag 9 - Kambodsja Pol Pot

Det meste av dagen i dag handler om tiden fra 1975 til 1979, fire år som har satt veldig dype spor i folkene her i landet. Det var de fire årene som Pol Pot og Røde Khmer styrte landet med jernhånd. Jeg velger å lage dette reisebrevet bare om denne perioden.

Kambodsja har en gjennomsnittlig ung befolkning, dvs at de aller fleste er under 30. Årsaken er selvsagt at i Pol Pot-tiden, ble en fjerdedel av landets befolkning drept og nesten en hel generasjon utradert.

Kort fortalt kom han til makten fordi han og hans hær Røde Khmer, kom inn i byen Phnom Penh i 1975 og fortalte at de måtte komme seg ut av byen fordi at amerikanerne skulle bombe byen. Noe som ikke var usannsynlig på grunn av Vietnamkrigen.

Vel ut på landet ble alle satt i arbeidsleire. Og det var starten på 4 til 5 år langt mareritt for hele landet. I løpet av disse årene ble 1,7 millioner mennesker henrettet og cirka 500.000 døde av sult.

De som ble henrettet ble ofte torturert for å få fram «tilståelse» under vitne av 3-4 andre personer, fordi man måtte ha en «reell» årsak til å henrette. Henrettelsene skjedde stort sett på såkalte killing fields. Vi besøkte et av disse i dag, Choeung Ek. Det var en sterkt opplevelse.

Vi besøkte også en skole, S-21, som ble brukt som avhørsenter i denne perioden. Denne utstillingen beskriver hvordan man ble torturert og hvordan man ble holdt fanget, fram til man hadde fått den tilståelsen man ønsket, og deretter ble de sendt til et Killingfield for å bli drept og dumpet i massegraver.

Det finnes ikke eksakte tall for hvor mange slike steder som finnes, fordi ulike kilder estimerer litt forskjellig, men her er hva forskningen forteller:

Ifølge Documentation Center of Cambodia (DC-Cam) er det identifisert over 390 henrettelsessteder (“killing sites”) med mer enn 19 000 massegraver.

Når det gjelder fengsler (“security centers” / “executive centres”), så har man dokumentert omtrent 185 slike.

Det finnes mange dokumentarer og podkaster som forteller detaljer rundt disse årene, jeg anbefaler å lese eller se.

Pol Pot var paranoid og stolte ikke på noen, han drepte alle, også sine nærmeste. Alle ble paranoide og naboer/familie anga hverandre, ingen stolte på noen. Det var «Drep eller bli drept»

I denne perioden hadde man ikke lov til å eie noe, guiden fortalte at hans onkler ble tatt med tre mangoer, som da var nok til at de ble henrettet.

Pol Pot ønsket å starte en ny tidsæra med en egen rase arbeidere, og startet et avls-opplegg. For eksempel hentet de 54 tilfeldige single personer fra en landsby og stengte de inn sammen for reproduksjon. Guiden vår er et resultat fra dette ekperimentet . Han vokste opp med sin mor og kjente ikke til identiteten til sin far før i 1985.

Jeg skal ikke skrive om henrettelsesmetoder, det kan dere lese om selv, men man kan lure på hvordan den menneskelig hjerne fungerer, når man kan rettferdiggjøre, for seg selv, å utføre slike grusomheter.

Etter at man har gravd opp massegravene har man valgt å utstille hodeskallene i egne monumenter rundt omkring i landet. Det finnes 77 slike monumenter. I Sølvpagode som står her er det ca 850 hodeskaller.

Det merkelige er at hele verdens kommunister støttet Pol Pot i starten, ja faktisk ikke bare kommunister heller. Det var ikke før senere at verden fikk øynene opp for hva som virkelig foregikk, og skjønte omfanget av dette.

Jeg husker Røde Khmer fra min oppvekst som en farlig terroristgruppe. Men forsto vel egentlig ikke omfanget av det de gjorde den gangen.

Pol Pot ble avsatt når Vietnam invaderte landet i 1979 og fikk slutt på elendigheten. Pol Pot satt i husarrest i jungelen fram til sin død i 1998.

De fleste landene er buddhister, og i utgangspunktet ønsker de kun fred og harmoni. Det gjør at de har valgt å tilgi sine naboer, familiemedlemmer og venner som har angitt noen i denne perioden og dermed fått de drept. Noen få av disse angiverne har flyttet til andre steder i landet for å unngå å bli gjenkjent

I dag møtte de to overlevende fra dette tortur senteret, som jeg har gitt ut en liten bok om sine opplevelser. Jeg kjøpte en av begge.

Alt dette skjedde faktisk for ikke så lenge siden, og det ser dessverre ikke ut til at vi mennesker har lært ennå. Slike personer finnes fremdeles, og de kommer stadig til makten. Jeg håper at vi på et tidspunkt lærer, slik at slike ting ikke kan gjenta seg.

Sølvpagoden

Grusomt.....

Massegraver - en av disse her

Monument

Overlevende fra S-21

Torturceller

Noen av ofrene

En skoleelev som var tydelig berørt

Dag 9 Kambodsja - Royal Palace

Etter lunsj på en restaurant i nærheten av hotellet, satte vi kursen for det kongelige palasset.

Først av alt, kongen i Kambodsja velges. Det vil si den går ikke i arv fra far til sønn. Selv om dagens konge er sønn av den forrige kongen, det neste antagelig også er sønn av dagens, så skal de skal velges og krones.

Nåværende konge heter Norodom Sihamoni. Han er kjent for å være ydmyk, ikke politisk og kulturinteressert.

Han er en nøktern mann som ikke omgir seg med punkt og prakt, men det kan man ikke si om det kongelige

palasset. Det er maksimalisme på sitt sterkeste.

Her er de mest interessante om palasset:

1. Arkitektur og område

Palasset ligger sentralt i Phnom Penh, og området dekker et areal på ca. 183000 kvadratmeter.

Bygningene kombinerer tradisjonell kambodsjansk (Khmer) arkitektur med noen europeiske innslag.

2. Throne Hall (“Preah Tineang Tevea Vinnichay”)

Dette er den mest ikoniske bygningen: den har en sentral spire (tårn) på 59 meter.

Spiret er dekorert med en fire-ansiktet Brahma-figur øverst, noe som symboliserer kosmisk betydning.

Inne i salen finnes tre troner (en vestlig stil og to tradisjonelle) + gullbyster av tidligere konger.

3. Silver Pagoda (“Wat Preah Keo Morakot”)

Navnet kommer av at gulvet i pagodaen er dekket av over 5 000 sølvtfliser.

Den huser verdifulle buddhistiske relikvier: blant annet en smaragd-Buddha og en gull-Buddha dekorert med diamanter.

Veggene rundt pagodaområdet har et langt veggmotiv (mural) som forteller historien fra “Reamker” (den kambodsjanske versjonen av Ramayana).

4. Månelyspaviljong (“Moonlight Pavilion”)

Kalles også Chan Chhaya-paviljongen. Dette er en åpen paviljong hvor kongelige adresser, danser og proklamasjoner har blitt holdt.

Den er plassert slik at måneskinn kan skinne gjennom den intrikate tre-gitterdesignen, derav navnet.

5. Napoleon III-paviljong

En unik, jern-paviljong gitt som gave fra Frankrike (Napoleon III) til kongen.

Den skiller seg arkitektonisk fra resten av palasset, nettopp fordi den har europeisk jernstil.

Det var ikke mange av bygningene vi kom inn i, og de fikk lov å gå inn i fikk vi ikke lov til å ta bilder i. Vi ble stoppet av en vakt fordi jeg holdt mobiltelefon inntil brystet. Han trodde at jeg snik filmet.

Så bildene herifra kommer stort sett fra utsiden.

En litt morsom historie du fikk fortalt, hvordan Buddha ble født. Ifølge historien, holdt hans mor fast i et saltre som har noen vakre blomster, og da ble han født veldig enkelt og uten smerter, og han tok 7 skritt rett etter fødselen. Og det vokste lotusblomster i hvert av fotsporene hans

For de som ikke vet det så var Buddha faktisk en virkelig person, født år 563 f.kr av moren Maya.

Vi skippet siste post på programmet og tok en TucTuc tilbake til hotelle og tok en svømmetur i stedet og slappet av litt før kveldens program - middag en eller annen plass

Inngangen til palasset

Palasset

Fantastiske byggverk

The Insiders

Her finner du gullbuddhaen

Napoleons paviljong

Blomst knyttet tett opp mot buddha

Tuctuc

Avslutter med en svømmetur

Dag 10 - Phnom Penh - Siam Reap

Etter middag på dag 9, tok noen av oss bena fatt for å se litt mer av byen. Det er noe med å gå rundt om kvelden og se på livet. Byen framstår ofte annerledes i kveldslys

Denne dagen startet med litt stress for meg fordi jeg hadde ikke fått klærne mine tilbake fra renseriet. De skulle vært levert i går ettermiddag, og nå var det bare 20 minutter til avreise Med litt press fra Manager dukket de opp akkurat i rett tid.

Dagen i dag er transportetappe, så her kommer litt fakta igjen.

Phnom Penh har bortimot 2,5 millioner i 2025, og er Kambodsjas politiske og økonomiske sentrum.

Byen kan egentlig ikke sammenlignes med Saigon/Ho Chi Mihn City, men det er morsomt å se forskjellene. I Saigon er det ikke lov å parkere i byen (unntak er parkeringsgarasjer), her er det biler over alt.

I Saigon er det stor overvekt at kjøretøy på 2 hjul, her der det tydelig overvekt av biler og tuctuc’er.

Og jeg synes at jeg merker mer internasjonal innflytelse her.

Kambodsja er buddhistisk og det ser man bevis på over alt. Godt blandet med moderne arkitektur.

Byen er i stor vekst, det bygges mye overalt, også boliger. Boliger i disse nye boligfeltene koster mellom 200.000 og 500.000 $ - Vi fikk ikke noe klart svar på hvordan man har råd til å kjøpe så dyre boliger med de lave inntektene de har, med det er visstnok lokale som kjøper disse.

Jeg fikk heller ikke et klart svar på hva gjennomsnitts inntekt er, men en fabrikk-arbeider tjener visstnok ca 300$ i måneden. Regner med at en som jobber innen f.eks finans tjener en god del mer.

Det er mye korrupsjon her så mange tjener kanskje en noe «under bordet» også. Man kan visstnok kjøpe seg inn/unna overalt. Og skatt betaler man bare på dokumentert inntekt.

Det er vanlig med arrangerte ekteskap her. Men man kan finne sin utvalgte selv. Det er mannen som betaler medgift til sin kones familie og det er mannen som flytter inn til sin nye familie. I andre land er det ofte motsatt.

Hus på landsbygda er ofte bygget på påler, av flere årsaker. Det er ofte flom i regntiden på sommeren som gjør det praktisk med påler. Området under huset kan brukes til lagring og som en utestue/oppholdsrom i ly for solen.

Her får de navn, ikke nummer, når de blir født. Man blir gjerne oppkalt etter hva som hender den dagen man blir født. Først i1993 fikk de ID-papirer. Da var det mange som byttet navn, det fantes tross alt ikke noe dokumentasjon på navn før det så her var det fritt fram.

Når man dør har man buddhistiske ritualer i flere steg. Man beholder den døde hjemme i 3 dager for å gi alle slektninger til til å komme hjem. Deretter kremeres liket på da 4 og asken puttes i en urne og på dag 7 er selve minnestunden hjemme. Urnen settes i en stupa, utenfor ditt eget hjem eller i et tempel. En Stupa ser ut som et lite tempel som man ofte ser utenfor huset, og er hvor forfedrenes ånder oppholder seg og passer på deg.

Vi hadde 2 stopp på veien til Siam Reap…. Ett fordi en person hadde glemt igjen passet på hotellet og vi måtte få det kjørt etter oss med moped. Det ble en 40 minutters stopp. Mens vi sto der kom det stadig kjøretøy innom med hengekøye på lasteplanet hvor det lå folk. I en av de lå det to barn og dingla mens de kjørte på motorveien

Ellers er det utrolig hvilke kjøretøy vi ser og hva de kan transportere på disse.

Deretter hadde vi et 20 minutter stopp i Tarantella-land når vi gikk av bussen sto det en haug med unger med hver sin tarantell i hånden og ville plassere på oss. Dette var en plass som har spesialisert seg på friterte tarantellaer (det finnes visstnok maaaange i området her).

Jeg trenger vel ikke si at jeg holdt meg lagt unna både levende og døde tarantellaer, men noen i gruppa var modige nok til både å ha de på seg og å spise de se bilder

Når vi kommer fram til Siam Reap har vi resten av dagen fri, da tror jeg sannelig at jeg tar meg en dukkert i bassengområdet på hotellet.

Phnom Penh by night

Buddha ble født ved et slikt tre

Bobil?

Sovevogn?

Aldri i verden!!!

Nope!

Dag 11 - Kambodsja - Angkor Vat

Etter en avslappende men dog hard massasje i går ble den tidlig kveld for meg. Det var egentlig likeså greit i og med at dagen i dag startet klokka 4:00.

Vi hadde oppmøte klokka 4:30 for avreise mot Angkor Vat. Først måtte vi til besøkssenteret for å ta bilder og få adgangskort før vi hoppa på bussen og kjørte mot selve anlegget.

Dette er et høydepunkt på turen for meg og for mange av mine medreisende, og dagen i dag skulle starte med soloppgang over tempelet.

Først litt om Angkor Vat:

Angkor Vat i Siem Reap, Kambodsja, er verdens største religiøse monument og et av Sørøst-Asias viktigste historiske byggverk. Tempelet ble reist på 1100-tallet av kong Suryavarman II som et hinduistisk tempel dedikert til Vishnu, men ble senere et buddhistisk hellig sted – slik det fortsatt er i dag. Det sies at kongen fikk bygget et mausoleum til seg selv under den største kuppelen, men det er aldri funnet en grav der.

Da Khmerriket falt rundt 1400-tallet, ble store deler av Angkor-området forlatt og gradvis overtatt av jungelen. Angkor Vat var imidlertid det eneste tempelet som aldri ble helt forlatt, fordi munker fortsatte å bruke det, men omverdenen mistet kunnskapen om stedet. På 1800-tallet ble Angkor “gjenoppdaget” for Vesten da den franske oppdageren Henri Mouhot beskrev ruinene i sine reiseskildringer, noe som førte til internasjonal interesse og senere restaurering.

Restaureringen startet på begynnelsen av nittenhundretallet og det er fremdeles store områder som er gjenstand for restaurering. Totalt har man gravd ut ca 100 templer i området. Hele området er ca. 1,6 km2 og man fortsetter å grave ut funn som de finner ved hjelp av moderne metoder.

Komplekset er kjent for sin ikoniske silhuett med fem tårn som symboliserer fjellet Meru, gudenes hjem i hinduistisk kosmologi.

Angkor Vat står som et symbol på khmerrikets storhet og er i dag en av Kambodsjas mest besøkte attraksjoner. Soloppgangen over tempelet, når tårnene speiler seg i vannet foran, regnes som et av de vakreste synene i Asia.

Vi var ikke kjempe heldig med soloppgangen i dag, men det var nydelig likevel håper bildene klarer å gjenspeile noe av følelsen.

Vi vandret rundt på anlegget, og så egentlig bare Hovedtempelet, og jeg er superimponert over utskjæringene som er gjort over alt. Så og si hver eneste stein har innhogget mønster, relieffer eller figurer, alt symbolisert fra hinduisme og buddhisme.

Jeg håper bildene taler for seg selv.

Etter morgenturen dro vi tilbake til hotellet og slappet av noen timer med frokost, en svømme tur og litt avslapping, før vi dro til en lokal restaurant for lunsj. Det mest imponerende med denne lunsjen var presentasjonen av maten. Ta en titt på bildene. Deretter satte vi igjen kursen mot Angkor for å se på et par andre templer på området.

Første stopp var Ta Prohm-tempelet. Det var bare helt magisk. Et tydelig bevis på hvordan naturen tar tilbake. Templet var helt overtatt av naturen. Selv om de har ryddet opp en del og restaurert noen av bygningene er det helt tydelig at trærne er de som regjerer her. Trærne slynger seg over, under og gjennom murer, og du vil nok aldri være mulig å få disse trærne helt bort uten å ødelegge konstruksjonene.

En Fun fact her er at Tomb Rider med Angelina Jolie ble spilt inn i dette området og en scene fra filmen ble spilt inn i disse ruinene.

De har valgt å la en del av dette bestå selv om de restaurerer noen deler hvor det er fornuftig.

Siste stopp for dagen var Bayon tempelet, nok et imponerende byggverk. Det er ikke like stort som Angkor Vat, men anses som et av de mest kunstnerisk avanserte. Her er alle deler av et vanlig liv representert uthogget i stein. Virkelig imponerende.

Relieffene her symboliserer dagliglivet, alt i fra fisking, grilling, ofring, jakt, dans osv.

På avstand ser Bayon nesten kaotisk og uorganisert ut, men når man kommer inn i tempelet og ser ansiktstårnene fra riktig vinkel, dukker harmoni og symmetri plutselig opp – et av Khmer-arkitekturens geniale trekk.

De fire tårnene har store ansikter hogget inn på alle sider.

Før vi dro tilbake til hotellet stoppet vi ved inngangen til Angkor for å ta bilder. Der så jeg en apekatt som satt og spiste ispinne. Jeg fotograferte ham til han ble irritert og bestemte seg for å jage meg vekk.

Men nå var jeg sliten, har tross alt vært opp siden klokken 4:00 i dag tidlig har vært på farten det meste av tiden jeg følte sterkt behov for noen minutter på øret.

Eva, Bjørnar, Gunhild og jeg hadde lyst til å dra inn til byen i kveld og spise noe annen mat, så vi ble ikke med resten av gjengen på middag. Skulle gjerne hatt med meg dansen men ønske om annen mat veide mer. Pepperoni pizza smakte fantastisk i dag

Nattelivet her i byen er helt sykt, det var musikk i alle former i alle retninger, her var gatenefulle av ungdommer og tuktuk sjåfører. Og en annen ladyboy tuslet rundt mens vi satt og tok en øl midt i det hele.

Litt sliten i dag så satser på en litt mer opplagt tur til byen i morgen, for i morgen har vi virkelig ingen program, så da er hele dagen til fri disposisjon.

Angkor Vat ved soloppgang

Fantastiske utsmykninger over hele anlegget

en av gårdsplassene

Er mobil en av de tre tingene de kan eie?

Det var veldig bratt opp/ned til tempelet

Meditasjon

Nydelig

Brudepar

Mat må vi ha

Det overgrodde tempelet

Bayondtempelet

Enda et brudepar

Vakkert på innsjøen

Ape med is

Seam Reap by night - partyby delux

Dag 12 - Kambodsja - Siam Reap - Fridag!

Dagen i dag har vært en deilig avslappende dag. Etter frokost tok jeg en liten ompakking av koffert, for jeg har på meg en bikini og gikk ned til bassenget. Slappe av og henge bassenget i noen timer før det var på tide å dra inn til byen for lunsj. Mens vi spiste pizza på en restaurant kom det stadig flere tuktuk sjåfører å bød oss skyss, men vi var ikke klare til å dra hjem. Så var det en som tilbydde oss en guidet tur for bare tre dollar, for 1 time, det kunne vi ikke si nei til. Vi gikk ombord og turen startet for Eva, Bjørnar og meg.

Sjåføren fungerte som guide og tok oss med inn på de forskjellige stevnene og forklarte hva vi så og hva som var interessant. Den sjåføren var antakeligvis et offer for oransje bombingen som foregikk under krigen. Han hadde en fot som var deformert og kortere enn den andre, men det så ikke ut til å stoppe han. Han tok oss med til de følgende steder:

The golden Buddha temple, hvor vi bl.a fikk se bilde av Buddha’s fødedag. Faktisk bilder fra hele hans liv dannet veggen rundt hele området.

Fantastisk tempel og hageanlegg - og gratis inngang

Vi var på kongens sommerpalass og fikk se statuer av de kongene som var ansvarlige for Byron Vat og Angkor Vat.

Deretter dro vi flaggermusenes oppholdssted. Akkurat nå sov de, men det er visstnok full aktivitet om kvelden.

Så ble vi tatt med til en butikk hvor guidens kone arbeidet. Og om vi bare gikk inn for å se, så ville hans kone bli berømmet med skrivebøker til barna deres.

Fantastisk butikk med de mest fantastiske kreasjoner. Men det meste var veldig dyrt der (2500$ for en håndbrodert kjole) kjøpe med oss julepynt, men hadde ikke hatt noen problemer med å betale prisen de forlangte for silke-gulvteppene sine. Et silketeppe på to og 2,5 x 3 m, skulle de ha 3000 $ for. Ferdig pakket sendt og levert hjem på døren i Norge. Teppet var fantastisk vakkert, det hadde tatt to og et halvt år og ferdigstille… så billig får man det ikke noen andre steder. NB! Jeg kjøpte ikke teppet

Så til Soldatenes minnested. Til minne om 1500 soldater som ble drept. Kongen og presidenten besøker stedet for å vise de respekt

Før vi stoppet på en bedrift som lagde silkeskjerf, med organisk trykk. Aldeles nydelige. Der var det også jenter som hånddekorerte sølvfat.

Turen ble avsluttet med at de kjørte oss tilbake til hotellet.

Beste dollaren jeg har brukt på turen.

Etter litt avslapping på hotellet og en liten lur hoppa vi på en ny tuktuk og dro inn til byen igjen. Fant en restaurant i en bakgate og i og med at jeg ikke var spesielt sulten så tenkte jeg at litt flambert crepe med karamellsaus og is var en god ide, helt til at flamberingen innebar at de tømte en desiliter med en eller annen sprit over maten, som gjorde at alt er rett og slett smakte sterk alkohol…. Skrapa av det jeg kunne spise kun det jeg klarte…..

Så gikk vi gjennom markedet for å handle litt, fant ikke så mye, men jeg fant en butikk som solgte silkeskjerf ende som jeg hadde sett tidligere på dagen (på tuktuk-guiding), og da klarte jeg ikke å stå imot, det var bare helt nydelig.

Kvelden ble avsluttet på en liten stråbar i Riverside night market…. Noe lugubert, og markedet var i ferd med å stenge, så vi var jo ganske raske der, før vi tok nok en tuktuk og dro tilbake til hotellet.

I morgen har vi program igjen, mer om det da

Nb! Var visst litt for lenge ut i bassenget i dag, har blitt solbrent på ryggen  får dekke meg til i morgen

På hotellet

Badenymfene fra Trondheim

Buddhas fødsel

De årene han satt under treet

The golden buddha

Sommerpalasset til kongen

En av de tre kongene som bygde Angkor Vat

En til

Og enda en

Flaggermus

Falne soldaters minnetempel

På guidet tur

Silkeveveri og trykkeri

The bar.....

Dag 13 - Kambodsja Siem Reap - landsbyer

Nest siste dag, og siste dag med program.

I dag skal vi se hvordan de lokale bor, første stopp er en landsby, hvor vi fikk sett vanlige folk, husene deres, barna deres, dyra deres, og hvor de fikk nødvendigheter fra.

Dette var folk som var vant til å se turister, men det var ingen turistfeller der. De små utsalgene som fantes var for de lokale. Her kjøpte de alt vi trengte til daglig fordi de har ikke kjøleskap og bruke kun strøm til lys og aircondition.

Husene i landsbyen var av varierende kvalitet, alt fra blikkskur til store eneboliger. Vi fikk høre at de som hadde store hus hadde solgt deler av eiendommen sin og dermed fått penger til å bygge seg et større hus. Eiendommene var i utgangspunktet tildelt av staten, for jeg vil tro at noen kanskje har fått en større eiendom enn andre.

Det var mange barn her og familiene viste gjerne fram barna sine, helt tydelig veldig stolte av de.

For oss kan dette se ganske fattigslig ut, men det er langt sikkert at de ser på seg selv som fattige. De er jo som alle andre rundt her. Handler egentlig fattigdom om hvilke eiendeler man har? Eller handler det om hvor rikt livet ditt er i forhold til dine ønsker.

Etter denne stoppen dro vi videre til en Båthavn ved den store innsjøen Tonle Sap.

Innsjøen størrelse forandrer seg veldig med regntid og tørketid. For å sette det litt i kontekst skal jeg sammenligne deg med Mjøsa. I tørketid er innsjøen sju til åtte ganger så stor som Mjøsa. Men i regntiden er den 40 ganger så stor som Mjøsa. Det er helt enorme forskjeller.

Årsaken til at vi dro ut på sjøen var at vi skulle se på de flytende landsbyene. Det vil si landsbyer som utelukkende består av husbåter. Her har de kirker restauranter, skoler og nødvendigheter samt Souvenir og klær, alt på båter. I dette området er det cirka 1100 familier som bor slik.

Det som er den største forskjellen mot europeiske husbåter er at disse har ikke land. Det vil si at alt foregår på vannet skal de i land så må du kjøre et stykke med båt.

Vann dybden der hvor husbåtene ligger varierer også veldig mellom tørketid og regntid. I tørketiden så kan man være helt ned til 2 m dypt, da flytter de gjerne båtene litt lengre ut slik at du får litt mer dybde. I regntiden er dybden på seks til 7 m.

Nå har det nettopp vært regntid og det er litt spesielt at strømstolper bare henger et par meter over vannet, og trærne kun vises fra kronene opp.

Vi stoppet på en av disse båtene som hadde et utsalg men også et krokodille oppdrett. Her solgte de til krokodilleskinn, krokodillevesker, krokodilleskaller tenner og mye mer. De solgte også skilpadde skall. Begge disse er strengt forbudt å importere til Europa. Ifølge vår medreisende toller, er det veldig høye bøter for å innføre slikt til Norge. Uansett hvor fint det måtte være.

Det var mye annet fint her da.

Etter dette ble det lunsj på en aldeles nydelig restaurant med prisvinnende kokker. Butterfly Pea Restaurant.

Siste post på dagens program, var å besøke Senteurs d'Angkor, et anlegg hvor man stort sett bare har ansatt single kvinner, og har et opplegg som gjør de i stand til å skape seg et eget liv. De får her opplæring i å lage mange spennende ting av naturmaterialer som for eksempel kaffe, te, krydder, lys, såper, hudpleie, kurver og mye mye mer. Brukte litt penger i utsalget deres etter omvisningen.

Tanken med dette stedet er at vi skal lære opp kvinner som igjen skal lære opp andre kvinne

De viste stolt fram barna sine

til og med sovende babyer måtte vises fram

Bensin ble solgt i litersflasker

Kirken i den flytende byen

Handelskvinne med varene sine

Skolen

Barnesikring?

Hissig fyr

man lærer tidlig å ta seg fram

Farger....

Barnearbeid.....

Mat må vi ha

Verdens beste plante (kakao)

Senteurs d'Angkor

Dag 14 - Avslutning og hjemreise -og bursdagsfeiring

Sitter nå i Dubai og venter på flyet til Norge. Og tenkte jeg skrulle skrive denne reisens siste reisebrev.

I går var det avslutningsmiddag, ganske lik alle de andre middagene og lunsjene egentlig men restauranten var kanskje den fineste av alle. Etter en heller eventløs middag, ble gruppa litt splitta, jeg dro til byen med noen som ønsket å se hvor jeg kjøpte silkeskjerfet mitt. Vi rusla inn langs elva og havna midt i turistgryta.

Etter litt leting fant vi butikken, men den var selvsagt stengt De andre dro raskt tilbake til hotellet, men jeg gikk en tur på egen hånd, før jeg dro etter Eva, Gunhild, Sindre og Bjørnar og fant de på en veldig lokal liten gate-«restaurant»

Vi lette etter en pub i nærheten og fant en litt sliten men lokal liten pub, og jeg er sikker på at vi sikra øl-omsetninga den kvelden. Etter hvert fikk vi selskap av 3 gale Aussies som feirer bursdagen til den ene av de, og omsetningen hos pubben økte i slik en grad at vi fikk kontroll over høytaler og musikk, dette ved at de bare ga oss kontroll over iPad’en deres Sang, dans og latter…. det er lenge siden jeg har ledd så mye

Etter at de tre forlot oss tok vi en tur til Pub Street og hadde en god gammeldags nattklubb-fest. Det ble en veldig morsom siste kveld med The Insiders

Noen av oss hadde en veldig tung morgen på avreisedagen - men jeg skal ikke henge ut noen her

De neste 30-40 timene handler om hjemreisen.

Først til Siam Reap Flyplass via noen omveier formå de rismarker, vannbøfler og cashenøttfarm (vi hadde veldig god tid)

Deretter fly med Cambodian Air til Ho Chi Mihn City, med 3 timers venting

Her fikk jeg beskjed av reiseleder at han hadde en overraskelse til meg han ville først ikke si hva det var, men etter at ha hadde tekstet litt, fikk jeg beskjed om at vi måtte gå ut og vente Da begynte jeg å ane noe….men ikke hvorfor

Mens vi ventet der ute, kom Kain, han som var vår guide i Vietnam i forrige uke, opp bak meg og overrasket meg med et kakestykke og et «happy birthday Man. Tanja» (bursdagen er altså den 26.).

Han hadde altså tatt turen til flyplassen, i ens ærende, med et kakestykke til meg, fordi han visste at vi skulle mellomlande der på vei hjem Der var såååå hyggelig og veldig snilt av han. Thank you very much Kain Tran, it was so sweet of you

Turen fortsetter slik:

Etter lang innsjekkings-kø, lang passkontroll og lang sikkerhetssjekk fløy vi til Dubai med noen timers venting igjen timers venting - her spiste jeg kaken min akkompagnert av bursdagssang fra mine medreisende

Nå venter vi på flyet til Oslo - hvor jeg igjen har noen timers venting

Så er vi klar for siste fly - til Trondheim

Eva har lovt meg skyss helt hjem, noe jeg er veldig takknemlig for.

Da gjenstår det bare å takke alle mine medreisende, reiseleder, guide og vertskap i Vietnam, guidene i Kambodsja og Carpe Diem, for en helt fantastisk tur med mange utrolige opplevelser

Og takk til alle dere som har vært med meg på reisen her inne

Vannbøffel

slik så sjåførens plass ut

Avslutningsmiddag

Traff en gjeng aussies - hilarious

Trønderpian

Tom flyplass..

Også tom fra luften

Mekong(?) fra luften

Dubai

Bursdagskaken min :)