Dag 12 - Patan og Apetempelet

Så var det klart for forflytning igjen.

Etter å ha tilbrakt det siste døgnet stort sett i sengen var formen litt bedre i dag, og jeg sto opp til frokost sammen med de andre. 

Like etter frokost var det klart for avgang. Kofferten gikk over med ferga først deretter de første 12 av oss og så de siste. 

Så var det rett til flyplassen, denne flyplassen er litt roligere enn flyplassen i Katmandu, men de unngår ikke forsinkelser her heller. Flyet var cirka 1 time forsinket som forventet. 

Jeg sov meg gjennom de 25 minuttene flyet tok for å komme til Katmandu. 

Jeg kjenner gradvis at formen blir bedre og bedre. Er fremdeles snørrete men feberen er borte og nesen er åpen i hvert fall.

Første stopp var lunsj på et Best Western Hotell, med takterrasse. Lunsjen i dag var ikke inkludert og da tar det som regel sinnsyk lang tid både med bestilling, få mat og betale. De siste fikk maten når de første var ferdig med desserten og kaffen. 

Det er en festival over hele landet nå. Dashain er Nepals største og viktigste høytid 😊 Den varer i rundt 15 dager i september eller oktober, og er både en hinduistisk festival og en stor familiefeiring – litt som julen når det gjelder hjemreiser, familiesamvær og god mat. Festivalen feirer det godes seier over det onde. Den sentrale historien handler om gudinnen Durga, som beseirer bøffeldemonen Mahishasura

Dette gjør at det er overbefolket i Kathmandu disse dagene fordi det kommer folk fra hele dalen inn til hovedstaden for å handle og møte familiemedlemmer før de drar hjem og feirer med nye klær og god mat. 

I det vi passerer elven merker vi tett røyk, og guiden forteller at de brenner lik ved elvebredden. Dette er hinduistisk begravelse. Og selve brenningen skjer som regel innenfor 1 døgn, deretter spres asken i elven.  

I Katmandu har vi et tett program også i dag. Første stopp er Patan, en av de tre kongebyene i Karhmandu-dalen. Bygningene her er veldig godt bevarte og har fantastiske intrikate utskjæringer av hinduismenes guder og gudinner over det hele. Det er rett og slett fantastiske bygninger. 

i hinduismen,

som i vår, verden er det kvinnene som er sterkest. 

Patan regnes for å være mer enn 2300 år gammel og er den eldste av de 3 kongebyene byen i dalen. 

Det ble litt speed-guiding der, men vi rakk å se: 

• Patan Durbar Square: Den gamle palassplassen med templer, kongelig palass og rikt utsmykkede gårdsrom. Den inngår i UNESCOs verdensarvområde Katmandudalen. Bygningene her er fra 1600-tallet.. 
• Krishna Mandir: Et særpreget tempel bygget helt i stein, med tårn i indisk shikhara-stil. Det skiller seg tydelig fra pagodetemplene rundt. Dette var det eneste som ikke ble berørt av det store jordskjelvet i 2015. 
• Patan Museum: Ligger i det gamle kongepalasset og viser særlig religiøse bronsefigurer og kunst som forklarer hinduistisk og buddhistisk symbolikk. Her så vi det bare fra utsiden. Det var mange som satt på gårdsplassen der og tegnet de vakre bygningene. Og dermed også satt i veien for oss som ønsket å ta bra bilder. 

Bussen plukket oss opp noen minutters gange fra Patan, og da var det Apetempelet og den store stupaen som sto for tur. Vi ble heldigvis kjørt et godt stykke opp, og ble spart for de fleste trappene, men de siste måtte vi ta, med aper løpende rundt bena kom vi opp til tempelet med panorama-utsikt over byen. 

Vi hadde 25 minutter til å se oss omkring, og det omfattet også evt. shopping. Her var det innkast-metoden som var mest brukt og kraftig pruting. Jeg var ikke i form til det, selv om det var mange fine ting der. Så jeg ruslet sakte ned trappene uten å kjøpe en eneste ting.  Jeg har faktisk bare en liten drage som souvernir fra hele turen. Sett bort fra T-skjortene mine selvsagt. 

Klokken begynner å bli mange og vi setter kursen for hotellet, siste natt i Nepal, og vi er tilbake der vi startet, på turens første hotell. 

Mange av oss valgte å legge igjen klær på hotellet, til hjelp for flomofrene. Jeg la bl.a igjen min selvstriklede marius-genser og håper at den kan varme noen av de hjemløse i de neste månedene. 

Etter en times tid på hotellet var det tid for den siste felles middagen. Der var lokal Nepalesisk mat med underholdning av nepalesisk folkedans. 

Siste random facts: 

• Newari er et eget språk som er helt forskjellig fra Nepalsk. Og har også sitt eget skriftspråk. 
• Templer er som oftest tilegnet gudene Vishnu, Shiva og Brahms
• Skilsmisser er økende på grunn av jobb-migrasjon. Som betyr at man reiser utenlands for å jobbe og å kunne sende penger hjem til familien. Man kan være borte i årevis. 8h da finner man gjerne trøst i andre 
• Skolebarn har uniformer
• Det nepalske flagget bestræbt av 2 trekanter som skal symbolisere Himalaya-fjellene. Det er rødt med blå kant og hvite symboler. Rødt for mot, blått for fred og hvit sol og måne symboliserer at Nepal skal bestå like lenge som de.
• Nepal har aldri vært kolonisert 
• Naga er slangeguden -som står for vann, regn og fruktbarhet. Og den feires med en egen dag i august 

Jeg avslutter denne posten med myten om hvordan Kathmandu-dalen ble til: 

Katmandudalen var en gang en stor innsjø bebodd av nagaer (slanger). 

Midt på innsjøen vokste en lotusblomst som strålte med et hellig lys. Visdommens bodhisattva, Manjushri, fikk høre om lyset og reiste dit for å se det. Han ønsket at menneskene skulle komme fram til dette hellige stedet. 

Med sverdet sitt skar ham derfor en åpning gjennom fjellet ved Chobhar, sør i dalen. Vannet rant ut gjennom kløften og innsjø bunnen ble til en fruktbardal der menneskene kunne bosette seg.

Stedet der lotusblomsten og lyset hadde vært knyttes til apetemplet som vi besøkte tidligere på dagen.