Dag 4 - Thimphu Bhutan

Endelig en morgen vi kunne sove litt lengre. I dag startet dagen først med frokost klokken 7:30, og bussen hentet oss klokken 9:00. Rene latmanns morgen.

Det ble mye informasjon i dag, så jeg har bedt Jack om hjelp for å få navn og årstall riktig plassert.

Første stopp i dag var Changangkha Lhakhang-tempelet. Det ligger på en høyde over Thimphu, med flott utsikt over byen og dalen, og regnes som byens eldste bevarte tempel. Det ble mest sannsynlig bygget på 1200-tallet. Etter en sakte oppstiging (vi er tross alt 2400 meter over havet), og mens vi fikk igjen pusten, nøt vi utsikten.

Det mest spesielle er at dette er et tempel for barnas beskyttelse. Foreldre kommer med nyfødte for å få velsignelse og ofte også et navn. Templets beskyttende guddom, Genyen Domtsangpa, regnes som en vokter for barna i Thimphu. Ser du familier med små babyer, er det sannsynligvis derfor de er der.

Jeg fikk et veldig fint bilde av en far som var med sammen med sin nydelige datter.

Som de andre templene vi har besøkt, Har de også her bønnehjul som man kan spinne rundt for å oppnå et harmonisk liv. Disse hjulene er erstatter at man selv setter seg ned og leser opp lange bønner.

Tempelet er knyttet til Phajo Drugom Zhigpo og familien hans, som spilte en viktig rolle i å etablere den buddhistiske Drukpa Kagyu-tradisjonen i Bhutan. Sønnen Nyima blir ofte nevnt som grunnlegger

Deretter satte vi kursen mot først et utsiktspunkt og vi fikk noen fantastiske bilder av byen, og vi fikk sett litt hvordan hovedstadens egentlig ser ut. Den ligner ikke på noen andre hovedsteder jeg har sett, og fullstendig omringet av bønneflagg. Se på bildene og døm selv.

Etter en fotostopp snudde vi bussen og kjørte et lite stykke lengre ned hvor vi skulle på noe de selv ikke ville kalle en dyrehage, men det er jo det det i realiteten er.

Her skulle vi få se nasjonaldyret som er takin. Et merkelig dyr som de selv beskriver som en miks mellom okse og geit, men jeg synes det ligner mest på en elg uten de store hornene.

Også andre dyr fantes her, som flere typer hjortedyr, jakokser og noen fugler. Vi vandret sakte rundt på opphøye gangbaner og tok bilder og nøt stillheten. Det var veldig fint her, man fant roen og kunne senke skuldrene.

På toppen var det en kafé, hvor vi tok en liten pause. Jeg kjøpte en varm sjokolade med hjemmelaget Marshmellow. Et lite sukkersjokk denne formiddagen

Historien rundt opprinnelsen av Takin, er at det var en gal mann som ba om å få tilsendt kjøtt av okse og kjøtt av en geit, Han renset kjøttet helt inn til beina og satt og ba over disse beina i lang tid til han klarte å sammenstille disse beina til ett dyr. Takin er dermed blitt en blanding mellom okse og geit.

Mannen er reell, historien kanskje ikke like mye. Men disse dyra har blitt veldig populære og er nå nær utrydding. Noe som er litt merkelig i og med at jakt er forbudt her i landet. Disse er buddhister og de kan ikke drepe dyr. Stort sett er kjøtt importert fra India, Men ifølge vår guide, er det nå vanlig at man utenfor storbyen, altså i landsbyene, kan få lov til å slakte dyr og selge de til byene. Det er også ikke uvanlig med snikjakt.

Så selv om buddhister ikke skal drepe dyr så spiser vi kjøtt og man ser jo at de også klarer å drepe de når de er behov for det.

Det er antakelig også den buddhistiske religionen som er årsak til at løse hunder og katter har det bra her.

I forbindelse med besøket i dyreparken måtte jeg også spørre om muligheten for å se tiger. Her i landet har de to typer tigere. Den bengalske tigeren som bor sør i landet mot India, Og den asiatiske tigeren som finnes opp mot den nordre grensen. Men disse er veldig vanskelige å få øye på, og man trenger gjerne flere dager på safari for å ha en sjanse. De har også røde pandaer her, men de lever også på et område som vi ikke skal frekventere.

Etter å ha fått min dose med dyr var det på tide å besøke postmuseet. Det var ikke lov å ta bilder der, men jeg tok et par alikevel 😱 Det er litt spesielt at de har et museum for post siden det ikke har hatt post lengre enn siden 1962. Før det foregikk meldingsutveksling til fots over fjellene. Men det skal sies at når de først innførte et postverk så gjorde de det til gangs. Museet forteller om alle typer frimerker de har laget her, et lite utvalg er:

• Gullmynt-frimerker
• Snakkende frimerker - som var plater som kunne spilles på platespiller
• Frimerker med alle dyrene her i landet
• Frimerker av stål
• Frimerker i 3D
• Frimerker med kongefamilien
• Frimerker med Elvis og moder Teresa
• Frimerker med duft
• Frimeker som CD-rom
• Trekantede frimerker

I gamle dager da de fleste ikke kunne skrive ble all post overført muntlig. Tenk å få en muntlig beskjed, memorere den, løpe opp i fjellene (vi snakker opp til flere tusen meter) for så å levere meldingen muntlig til mottageren.

Vi fikk fortalt en historie om en postløper som måtte over en elv hvor det ble sagt at det bodde en demon. Denne løperen traff aldri denne demonen og syntes dette var rart. Spurte flere ganger om hvorfor får ikke jeg treffe deg. En dag mens han var hjemme og hadde det hyggelig med sin kone, fikk han plutselig et nytt oppdrag. Han ble lei seg og ønsket ikke dette oppdraget fordi han hadde lyst til å være hjemme. Men han løp avgårde og på veien traff han en vakker kvinne. Hun holdt på å fjerne innvollene fra en okse, Og han lurte på om hun ikke heller ville være med han enn å være der alene. Det viste seg at denne kvinnen var demonen, og at han, etter å ha komme hjem igjen, falt død om. Han var nemlig født i oksens år, og det at hun hadde tatt innvollene ut av en okse var hans dødsdom.

Da var det tid for lunsj, og selv om de lager maten mild for oss svakelige nordmenn, så er det mye som har for chilli for meg. Men jeg fikk i meg mat, og den røde risen var kjempegod.

Deretter dro vi til Simtokha Dzong, fortet som ble bygget av The Unifier: Zhabdrung Ngawang Namgyal i 1629.  Han er kjent som mannen som samlet Bhutan i en tid da landet var delt mellom mange småhøvdingr og det stadig var kriger mellom disse.  Dette fortet var strategisk plassert og kombinerte dzong, tempel og forsarsverk og ble samlende for landet.

Vi skulle inn i tempelet, men vi kom ikke langt før vi fikk beskjed om å forlate området, fordi en viktig religiøs person var på vei. Vi så aldri denne personen men det kortet ned vårt tempelbesøk en god del.

Alle templer har Circle of Life ved inngangspartiet i buddhistiske templer i Bhutan.. Det viser samsara, kretsløpet av fødsel, død og gjenfødsel.

Bildet kan leses fra midten og utover:

• I sentrum er en gris, en hane og en slange. De symboliserer uvitenhet, begjær og hat – de tre kreftene som holder kretsløpet i gang.
• Den neste ringen viser bevegelse oppover og nedover. Handlingene våre, altså karma, påvirker hva vi opplever og hvordan vi gjenfødes.
• De seks store feltene viser seks tilværelsesverdener: guder, halvguder, mennesker, dyr, sultne ånder og helvetesvesener. Alle innebærer lidelse eller utilfredshet, selv om noen virker behagelige. De kan også forstås som bilder på sinnstilstander, som sjalusi, grådighet og frykt.
• Ytterst er tolv bilder som viser hvordan uvitenhet leder videre til handlinger, begjær, tilknytning, fødsel og til slutt aldring og død.

Hele hjulet holdes av en skremmende skikkelse, vanligvis Yama, dødens herre. Han minner oss om at alt i kretsløpet er forgjengelig.

Buddha står utenfor hjulet, ofte pekende mot månen, som symboliserer frigjøring: nirvana. Budskapet er at vi kan bryte kretsløpet ved å utvikle visdom, medfølelse og etisk livsførsel

Etter fortet står en stupa for tur, National Memorial Chorten, den hvite stupaen med gyllent spir i Thimphu. 

Den ble reist i 1974 til minne om den tredje kongen, Jigme Dorji Wangchuck, som døde i 1972 og omtales som «det moderne Bhutans far»

Den ble reist av hans sønn, som overtok som konge allerede som 17-åring. Men det var hans bestemor som var initiativ-takeren.

Det ble litt mye informasjon inni der, og jeg må innrømme at jeg falt litt av, så jeg har nok en gang bedt Jack om hjelp også til hva de 3 forskjellige etasjene symboliserer. For å være ærlig - var det mange groteske figurer og seksuell aktivitete. Mer her kommer den korrekte forklaringen:

1. etasje – Vajrakilaya: Å overvinne hindringer på veien mot opplysning, både negative krefter og indre hindringer som uvitenhet og sinne

2. etasje – Drukpa Kagyu: Bhutans sentrale buddhistiske tradisjon, her med vekt på beskyttelse og å temme skadelige åndskrefter

3. etasje – Lama Gongdü: En samling tantriske læresetninger knyttet til Guru Rinpoche, med meditasjon og utvikling av visdom

Så dro vi videre. Denne gangen til tekstil museet, Som har viet til veving og Brodering av tradisjonelle drakter og mønster. Jeg synes kanskje at første etasje var mest interessant, Den handlet om Bhutans utvikling, Etter at den tredje kongen startet å utvikle landet. Noe både den fjerde kongen og nåværende konge har fortsatt med. Mye av denne utviklingen har jeg nevnt i små biter opp i de siste innleggene. 

Siste post på det offisielle programmet var å dra ned til byen å se på politi-kvinnene som dirigerte trafikken. Deretter var det på tide med litt egentid og marked, før vi gikk tilbake til hotellet og slappe av litt før middag.

Jeg er klar ovr at det blir mye informasjon i disse innleggene, men jeg skriver de like mye for min egen del, for å kunne huske alt vi opplever og får av informasjon i løpet av en dag. Og jeg har sikkert glemt mye. Men om dere ikke orker å lese alt, så se på bildene.

Her er litt random facts igjen.

• Bygningene i denne byen er jo ganske uniforme i uforming, men også når det gjelder farge på tak. Offentlige bygninger og templer har røde tak, private bygninger og hus har grønne tak.
• Bilskiltene avslører også mye. Alle skilt begynner med B, og den neste bokstaven angir hva bilen er. BP = Privatbil, BG - Gouverment, BE - elektrisk, BT - taxi, BHT - kongelig.
• De fikk TV først i 1999
• Første telefon kom i 1991
• Alle kan bli munker, og det er for resten av livet. Familier kan sende små barn til klosteret, ofte av økonomiske årsaker, og de er de eneste som kan ombestemme seg uten følger. Men barna må bestemme seg i 8-10 års alder for om dette er noe de ønsker å gjøre resten av livet. Tenk det - ta en slik avgjørelse så ung…..
• Munkene lærer nå engelsk også, for å kunne kommunisere med verden utenfor
• Der er mer enn 20000 munker i dette lille landet, med ca. 700 000 innbyggere.
• Eldre personer som må bo med familien i sine siste år, blir ofte kjørt opp til en stupa om morgenen og hentet hjem igjen på ettermiddagen. Her sitter de å ber og går sine obligatoriske runder rundt i løpet av dagen, og spiser sin matpakke. Ellers blir de jo bare hjemme å ser på TV….
• Innenfor theravada-buddhismen er det to bønne-retninger. Mahayana og Theravada. Hvor den første omhandler å be for alle levende vesener, den andre handler om bønn for enkeltmenneskets vei til frigjøring fra lidelse.