Dag 9 - Hike til Ramkot

Jeg var oppe nesten «før hanen gol», for å se soloppgangen over Himalaya fjellene og over Anaporna og Manaslu-fjellkjedene som er de kjedene vi ser herifra.  

Skyene ligger i flere lag men fjellene kom til syne imellom lagene. Og for en fantastisk opplevelse å oppleve noen av verdens høyeste fjell slik. 

Det kom flere fra gruppa opp på takterrassen for å se solnedgangen. 

Noen bilder fra «middelalder»- hotellet

Etter soloppgang gikk jeg tilbake til rommet og lå i sengen med dørene åpne og nøt den fantastiske utsikten. 

Etter en stund gikk jeg ned til restauranten og fikk en kopp te og ble sittende og snakket litt med vår guide og en annen guide mens jeg ventet på frokost. Der fikk jeg høre at det fantes 3 forskjellige versjoner av et navn som symboliserer lotus-blomsten. Vår guide har den versjonen som symboliserer lotus-blomsten som blomstrer på dagtid.  Den andre guiden hadde natt-blomstens navn. 

Vi forlot Buddhismen i Bhutan, og er nå i Hinduismen domene. Ikke det at Buddhisme ikke eksisterer her, men det er ikke hovedreligionen. Her i landsbyen er ingen av religionene spesielt synlig, annet enn at vi ser et par små templer. Og guiden forteller på turen vår at her oppe i fjellene er det også rester av gamle tradisjoner, som også inkluderer ofring av dyr.

I dag spiste jeg en god frokost fordi vi skulle gå en lang tur til en idyllisk liten fjellandsby som heter Ramkot. Merket allerede ved avgang klokken 9:00 at dette kom til å bli en varmt tur. 

Det er populært å ta par-bilder i denne idylliske byen

Knallblå himmel og stekende sol i oppover og nedoverbakker med utsikt over fjellene. 

Lastet med  en kraftig matpakke fra landsbyen satte vi av gårde . 

Første del av turen gikk i oppoverbakke med utsikt mot fjellene mens resten av turen gikk opp og mye ned på baksiden og mot dalen. Også det med fantastisk utsikt. 

Det var lange seige oppoverbakker, og noen veldig lange nedover bakker i ulendt terreng. Det var stort sett skogsvei men den var veldig steinete og ujevn og vi måtte følge godt med når vi gikk.  

Vi måtte ta mange pauser først og fremst på grunn av varmen men også fordi at tempoet i gruppen var forskjellig. Så vi stoppet jevnlig for å samle flokken. 

På veien traff vi to menn som gikk med en geit i bånd. Vi måtte selvsagt stå på hilse på den. Den var så søt. Og når vi gikk videre fikk vi beskjed om at en festival skulle starte i dag, den skal vare i 10 dager. Og denne geita skulle ofres til ære for den. Tror alle syntes synd på dyret som trippet så lykkelig avgårde. 

Etter cirka to og en halv time er vi framme i landsbyen. En idyllisk liten  plass med ca 300 vennlige innbyggere, som hilse oss hjertelig velkommen med håndflatene mot hverandre og et smilende Namaste. 

Ja

De løp kyllinger rundt sammen med mammaen sin, det var geiter som breket, det var hunder som løp rundt, det var blomsterhav og smale gater.

Vi fikk se medaljene og premiene til landsbyen store basketball helt, vi fikk møte mammaen hans som løp rundt for å finne sitteplasser til alle sammen og var bekymret for at hun ikke var pent nok kledd. 

Vi ble ønsket velkommen av en flokk med damer som var sysselsatt med å lage mat skåler av store blader fra trær. De var så søte. 

Damene velsignet oss med ris i pannen og en blomst, og etter en kort pause der og noen sedler lettere, gikk vi opp til utsiktspunktet for å ta en kort kikk før vi tok en lunsjpause ved den lokale restauranten for å spise opp våre matpakker. 

På hele turen hadde vi med oss en hund som fulgte oss trofast, og hun ble belønnet rikelig under lunsjpausen. 

På dette tidspunktet var det blitt enda varmere, og når lunsjen er ferdig var det på tide å gå tilbake. Første del av turen gikk i fjellskrenten, på en slags jungel sti i ulendt terreng. Strekket i gruppa ble litt større den gangen men vi stoppet med jevne mellomrom og samlet flokken.

Vi fikk også sett apekatter, noe som visstnok er en skjeldenhet her. Guiden var overlykkelig. 

Når vi kom ut fra jungelstien, er det lange seige motbakker igjen. Jeg må innrømme at det ble ganske tungt i varmen. Jeg var glad jeg hadde tatt med meg UV-paraplyen min, sånn at jeg fikk litt skygge. 

Etter å ha strevd oss oppover og oppover, flatet det ut og etterhvert startet nedstigningen til landsbyen igjen. 

Det var en strevsom tur, men i nydelig natur og besøket i landsbyen var bare fantastisk, og jeg kan si at nok en gang kom jeg meg gjennom en anstrengende dag med flagget til topps. 

Tilbake i Bandipor tok jeg en rask dusj og så var det på tide å gå en tur i landsbyen og se nøyere på den. Den er bare helt utrolig idyllisk. Kjøpte meg et par lokale T-skjorter også. I tillegg til en lokal is. 

Etter middag denne kvelden var det rett i seng, etter er nok opplevelsesrik dag i Nepal.