Dag 5 - Punakha Buthan

Jeg starter med et bilde av gruppa jeg reiser med.

Foto: Ingrid

Klokken 8:30 så var vi alle ferdig spist ferdig pakket koffertene på taket av bilen og vi var klare for en ny utflukt. 

Det var mye transport i dag. Reisen går fra Thimphu til Punakha . På veien dit kjørte vi over et fjellpass som var i overkant av 3100 m høyt, og fører til det som var den gamle hovedstaden i Bhutan.

For å komme til dette fjellpasset måtte vi kjøre masse oppover, og om du husker riktig så er ikke bussen vår utstyrt med særlig kraftig motor. Når man blir forbikjørt av fullastede lastebiler, da vet man at det går tregt.

Men vi kommer oss opp til Dochula-passet, hvor man i klarvær kan se de snødekte fjelltoppene i det østlige Himalaya. Hadde vi klarvær? Selvsagt ikke. Vi skal tilbake samme vei i morgen litt senere på dagen og da har vi håp om at vi kan se fjellene i det fjerne.

Her oppe er det et minnesmerke for en invasjon som ble til en krig tilbake i 2004. De har bygget 108 små stupaer til minne om de falne denne krigen. 

En kortfotostopp og, for noen, en kopp kaffe, bar ned på andre siden. Det klarte bussen vår fint😉

På veien så vi også et nonnekloster, noe som ikke er så vanlig her. Jeg vet det er cirka 20.000 munker men hvor mange nonner har vi ingen oversikt over.

Dagens første stopp var ferilitetstempelet, Chimi Lhakhang.  Bygget i 1499, av sønnen til den Gudommelige Galningen Drukpa Kunley.  Vi fikk beskjed om at det var ca 40 minutter hike til dette tempelet…..hvis vi brukte 20 minutter er det antagelig en overdrivelse. 

Vi passerte rismarker på veien 

På veien dit så så vi også noen som drev med noe videoopptak og fikk vite at dette var kjente skuespillere i Bhutan. Vi har med andre ord sett store kjendiser. 

Det er ingen underdrivelse å si at her i byen og i dette området ser man falloser over alt. Bitte små og kjempestore. Det må jo gi enhver mann mindreverdighetskomplekser.

Når jeg spør hvorfor falloser, får jeg et svar at dette stammer fra den samme gale mannen jeg snakket om i går, Og som er opprinnelsen til tempelet. En lokal legende forteller at Drukpa Kunley beseiret en demon, fra det passet vi passerte, med sin «visdommens tordenkile» og fanget den ved stedet der tempelet senere ble reist

Ikke forstår jeg hvordan dette skal forklare bruken av fallos, men uansett fallosen er der for fruktbarhet. Men det er også sagt at han brukte humor, provokasjon og seksuell symbolikk i sin undervisning.

Her i dette tempelet, kan man få hjelp dersom man har problemer med ferilitet. Man kan bli bedt for og velsignet, og dama i forholdet kan bære en gigantisk fallos tre ganger rundt tempelet, så ville hun bli gravid. Det er et fotoalbum inne i tempelet som viser barn som har kommet til live fordi de har fått hjelp av tempelet.

Inne i tempelet ble jeg først velsignet av en rimelig stor fallos, deretter pil og bue, før jeg fikk et frø som skulle gi god helse og en tråd som skulle knytes rundt halsen og gi meg lykke.  Dette MÅ jo bare bli bra!!!

Jeg legger ved noen bilder av disse fallosene så kan dere se hvordan det faktisk tar seg ut.

På vei ut derifra så jeg litt jente kledd opp som en liten barnebrud, jeg tror hun egentlig bare var pyntet. Hun var veldig søt og jeg fikk ta bilde av henne.

Vi spiste lunsj på et nydelig sted ved elva. Maten er mye det samme, det er Kyllingklubber, det er ris, det er grønnsaker eller sopp i en ostesaus, det er stekte poteter, en pastarett, og noe som er veldig sterkt. Vi blir mett, og noe av maten er faktisk veldig god.

Vi skulle kjøre videre og da opp en del bratte bakker, så de lastet koffertene av bussen fordi de tror ikke bussen klarer både oss og koffertene opp de bratte bakkene. Koffertene skulle bli kjørt direkte til hotellet.

Første stopp etter lunsj var en hike opp til et Khamsun Yulley Namgyal Chorten tempelet, som ligger nesten 175 høydemeters gange på en 1,7 kilometer bratt sti, med nydelig utsikt over Mo Chhu-elven og dalen. 

Vi fikk følge med en liten løs hund på veien oppover, som virkelig så ut til å nyte selskapet vårt. 

Foto:Liv

Jeg leide en vandrestav fra en gammel mann betalte fem kroner for det, verdt hver krone! 

Selve tempelet er tilegnet kongens og landets velbefinnende, samt også for fred og beskyttelse. Dette er kanskje det fineste tempelet og tempelområdet vi har sett så langt. Det var veldig fredelig der oppe og jeg valgte å sitte ute og nyte stillheten mens de andre gikk inn i tempelet.

Fikk sett noen store skumle insekter også. De var vel 6-7 cm store i kroppen, den grønne kanskje litt større. 

Ellers klarte jeg selvsagt ikke å holde meg unna hundene.

 

Vi brukte 35 minutter opp og 25 minutter ned. Turen startet og sluttet med en hengebro.

Angående bussen vår, når vi skulle dra derifra så måtte vi opp en litt lang bratt bakke. Bussen klarte ikke denne bakken med oss inn i så vi alle måtte gå ut og gå opp nok en bakke. Midt oppi bakken kom det flere biler forbi og en Jeep stoppet og spurte om jeg ville ha skyss. Jeg kasta meg inn i bilen og Bitte kom løpende etter og ville også sitte på. Hadde egentlig fått nok av bratte bakker i dag.

Men denne turen er bare en forsmak på turen opp til Tiger Redet. Den turen er fire ganger så lang og like bratt og sist men ikke minst opptil 3100 meters høyde. Jeg kommer tilbake til den om et par dager.

Etter dette, er vi på vei tilbake til byen og til hotellet vårt. Vi tok tre fotostopp på veien, to for å ta bilde av parlamentsbygningen/dzongaen, som vi skal inn og se på i morgen, og et for elveosen hvor to elver møtes.

Jeg må ta med en historie om de to elvene også. Det er Pho Chhu (den mannlige elven) og Mo Chhu (Dev kninnelige elven) og deres kjærlighetshistorie.

I en lokal versjon av denne historien var de to elvene opprinnelig to elskerne som ikke fikk være sammen. Før de døde, ba de om å få bli gjenfødt som elver, slik at de kunne møtes og være forent for alltid. Ønsket ble oppfylt.

På dette tidspunktet var alle slitne klokka nærmet seg 5:30, og vi dro til hotellet. Koffertene var ennå ikke kommet til hotellet men vi fikk sjekket inn og det var nesten ikke mye å gjøre før vi skulle spise middag. Og ingen overraskelse middagen var ganske lik som de andre måltidene vi har hatt her i Bhutan. 

Dagens siste øvelse er å skrive dette.