Dag 8 - Fra Bhutan til Bandipor Nepal

I dag er en transportetappe. Vi sto opp 3:45 og forlot hotellet 4:30. Med frokost pakke fra hotellet satte vi kursen mot flyplassen vi tok fly fra Bhutan til Nepal. Vel landet i Katmandu, møtte vi vår lokale støttekontakt som skulle være med oss på resten av reisen i Nepal. 

Denne gangen fikk jeg sete  på rett side av flyet, Jeg hadde vinduet med utsikt mot Himalayafjellene. Og for et syn! Hver gang det dukket opp et fjell måtte jeg også ta bilde for inderen som satte ved siden av meg. Men sånt gjør man når man er på slike turer, man hjelper hverandre. 

Vi tok vi buss til innenriksterminalen for å ta fly til Pokhara. Innsjekking og bagasjehåndtering var som talt ut av en syttitalls film. Her ble ikke bagasjen fraktet på bagasjebånd, her ble alt manuelt håndtert. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til om bagasjen kom til å komme fram, Men den gjorde faktisk det 😊

Flyet vårt var over 1 time forsinket men vi kommer oss av gårde og fikk en vakker flytur på 25 minutter til Pokhara.  Vi fikk også se effekten av raset nedover en av elvene. Du vet det som er årsaken til at vi tar innenriksfly og ikke kjører, som

Opprinnelig var planen. Fu kan lese mer om dette i mitt første innlegg, som omhandler dette.

Vel fremme i Pokhara, ble vi plukket opp av nok en buss og kjørt til en restaurant i nærheten av innsjøen. Dette var den mest fancy restauranten vi spist på i løpet av hele ferien. Mange mener dette var høydepunktet matmessig. Min mat var litt tørr, fordi det visstnok var østerssaus i sausen så jeg fikk kylling uten saus og litt potetmos som hovedrett. Grei mat men for meg ikke et høydepunkt. Forretten og desserten var veldig god ☺️ 

Så var det på bussen igjen, og nå var det cirka tre timers kjøring til vi kom til målet for dagen. Jeg satt og duppet det meste av veien. 

Og jeg tror sannelig at dette, for meg, blir  en av høydepunktene på turen. Vi kom til Bandipor. En fantastisk idyllisk fjellandsby, som man kan komme til etter mange «vestlandsvinger», oppover og oppover, akkompagnert av utsikten til verdens høyeste fjellkjede. 

Bussen får ikke lov å kjøre inn i landsbyen så vi måtte gå de siste meterne inn i. Og sjelden har jeg sett noe mer idyllisk. Folk var veldig hyggelige ønsket oss velkommen, barna ropte og lurte på vi kom hvor vi kom fra, og hele byen ga et veldig godt førsteinntrykk

Vi rakk akkurat å slenge fra oss koffertene utenfor hotellet før vi måtte nesten løpe 1 km til utkikkspunktet for å få med oss den fantastiske vakre solnedgangen over Himalayafjellene. 

Bandipor ligger omtrent 1030 m over havet på en smal fjellrike over byen Dumre. Det er en gammel Handelsby var opprinnelig en Magar landsby. Kjøpmenn fra området rundt slo seg ned her og utviklet byen til et viktig stopp på handelsruter mellom India og Tibet. Klimaet var helt perfekt fordi det var ikke for varmt og ikke for kaldt.

Navnet kommer fra: 

Ban - skog

Di - vann

Pur - sted eller bosetting

Handelsrutene ble lagt lavere på 1970- som gjorde at byen ble litt avfolket. Men det gjorde også at bygningene ble bevart. Livet har tatt seg opp igjen og det har blitt godt besøkt turiststed. Spesielt for de som ønsker å gå turer i fjellene i området rundt. 

Etter den fantastiske solnedgangen , og en vandring rundt i byen  (hvor guiden førte oss på ville veier) kunne vi sjekke inn på hotellet, og for et hotell!!!! 

Dette var som var tatt ut av en middelalder-roman. Det er faktisk vanskelig å beskrive, skal prøve å ta bedre bilder i morgen.  Jeg fikk et rom i fjerde etasje, og gikk opp bratte trange trapper, med en stakkars lokal som bar kofferten min helt opp, til en fantastisk utsikt. 

Døren til rommet er en lav og tung tredør, som kun kan låses med kjetting og hengelås fra utsiden, og med en slå på innsiden. Rommet består av murvegger,tretak med bjelker og et steinlagt bad. Hvis jeg åpner dørene mine så ser jeg rett ut på en stor takterrasse som leder blikket ut mot Himalayafjellene. Kan med andre ord ligge i sengen i morgen tidlig, ved døren åpen og se soloppgangen over fjellkjeden. 

Nå kan det riktignok være at andre kommer opp for å se på soloppgangen, men det kan jeg ikke ta hensyn til 😃 

Før middag var jeg ned og så på noen som spilte inn en musikkvideo ute i gaten. Det var tradisjonell type musikk og litt morsomt å se. Det ble også inntatt en kald lokal øl i det som er en middelalderstil restaurant i første etasje på hotellet. 

Middagen ble inntatt i bakgården, igjen fantastisk idyllisk, med nydelig lys under stjerneklar himmel. Maten var veldig god men jeg er ikke særlig sulten, så jeg smakte litt på alt. Fikk litt lokal sprit servert også, som jeg smakte på, men ikke drakk opp. 

Guiden vår, Padam, fortalte morgendagens program, og jeg tror det blir nok en fantastisk dag. 

Etter middagville flere være med opp for å se takterrassen og på vei opp trappen var det Liv som påpekte at jeg hadde skitnet meg til bak på leggen. Jeg gikk rett i dusjen for å prøve å skille det vekk men det gikk ikke bort. 

Det viste seg at stolen jeg satt på var nybeiset, og hele baksiden av veggen min var full av beis og det kan man ikke vaske av i dusjen. 

Jeg fant en ansatt på hotellet og viste fram leggen min og da bar det ned i resepsjonen hvor jeg fikk det vasket det bort med sprit, til stor latter fra betjeningen på hotellet. 

I morgen skal vi på vandretur igjen 🚶🏻‍♀️