Rundreise i 5 Stan-land


Når mulighet kom for å ta en rundreise i 5 av de gamle Sovjet-statene i løpet av en 3 ukers reise, måtte jeg bare kaste meg med. 

Turen er bestilt og avreise er den 21. april 2026.

Oppdateringen av reisebrev for denne reisen starter nok ikke før ca, 26. april, fordi første land vi skal besøke er Turkmenistan, ett av verdens mest lukkede land, hvor vi ikke kan regne med mobil-dekning og om vi i det hele tatt får WIFI så er det nok av dårlig kvalitet.

  • Les siste oppdatering her

    • Innhold

    Dag 1 - Avreise

    Trondheim - Oslo - Istanbul - Asjgabat

    Nemo, hunden min, har flytta ut av kofferten (han flytta inn i den så snart jeg begynte å pakke 😳). Kofferten er sjekka inn og nå ser jeg den ikke før etter at jeg har passert immigrasjonen i Ashgabat. I allefall så håper jeg at jeg ser den der 🤞🏻 

    Det ble neste 3 timer venting på Gardermoen, så et lett måltid ble inntatt, før jeg rusla gjennom passkontrollen og satte med ned på caféen for å vente på de andre. 

    Jeg har kjøpt meg opp til business på denne reisen, som betyr bedre sete med god benplass, bedre mat og bedre drikke 😊

    Istanbul internasjonale flyplass er stor… veldig stor… så selv med 1,5 time transfer, er det kort tid mellom gatene. Men vi rakk det med grei margin. Neste stopp er Ashgabat i morgen tidlig 🤩

    På business får man nok mat, og i og med at jeg nå har hatt to 4-timers - ish flyturer med 3 retters begge gangene var jeg nå rimelig god og mett.

    Dag 2 Turkmenistan

    Ja hvor skal man begynne…. Flyplassen i Ashgabat ar nydelig ❤️ selve terminalen var formet som en hvit Falk. Den var ny og lite brukt. 

    Dette bildet har jeg lånt: 


    Å komme seg inn i Turkmenistan var mye enklere enn forutsett. Vi måtte ta en lite hensiktsmessig covid-test, deretter be om visum i en luke, betale for det i en annen luke, før vi gikk til luke 1 for å få det stemplet i passet, deretter en helautomatisk passkontroll, etterfulgt av en manuell kontroll….. før jeg hentet bagasjen min som rullet helt alene rundt på bånd 3 - alle de andre kom på bånd 2….forstå det den som kan - men vi kom oss ut av flyplassen på 1 time :)

    Vi ble henta på utsiden av lokal guide med sjåfør og ble kjørt til hotellet hvor vi gikk rett til frokost, før en liten time på øret. Jeg synes ikke jeg har gjort annet enn å spise siden jeg dro jeg 😳

    Ettermiddagens program - jeg kan med en gang si at dette er et surrealistisk sted ☺️

    Først litt fakta:
    Turkmenistan er en ny og veldig lukket stat (mest lukket etter Nord-Korea) - Ble innlemmet i Sovjetunionen mot sin vilje i 1881 og fikk tilbake sin uavhengighet i 1991. Landet har ca 7 mill. Innbyggere og hovedstaden er Ashgabat som har ca. 1 mill. Innbyggere. Landet består av ca. 80% ørken så disse 7 mill. Bor på 20% av landet.



    Det er presidentstyre, og presidenten i dag er valgt.Mer om det lengre nede. 

    Byen ble rammet av et kraftig jordskjelv i 1948, som la det meste av byen i grus, og mange tusen mennesker omkom. Byen ble da gjenopprettet som russiske byer flest på den tiden. Men etter 1991 og Turkman Basy kom til makten begynte den hvite by å oppstå.


    Hovednæringer er Olje og gass, samt eksport av hvete og bomull, turisme tar seg opp, etter at de åpnet for dette for 3 år siden. Den nye presidenten, som er sønn av den forrige (som var tannlegen til han før der igjen) er mer internasjonalt fokusert og ønsker å åpne mer for omverden….. forvirret ennå?

    Bensin er billigere enn vann - faktisk bare halve prisen. Vann koster 20Cent literen, bensin bare 10Cent.

    Helsevesenet er rimelig fordi alle har en forsikring tilgjengelig som dekker 50%. 
    Og 90% er muslimer her, men jeg har ikke sett en eneste tildekket kvinne….vi besøkte en Moské som ahr plass til 3000 til bønn, det var nesten ingen der heller, men vi var der før bønnetiden.

    Så til noe av det jeg føler er surrealistis:

    Hele byen er hvit - ryktene sier at de nesten tømte carrera - brudden i Italia når de bygde byen etter 1991.  Ikke nok med det, alle bilene er også hvite eller søvfarget - det er ikke lov med andre farger.
    Og det er nesten klinisk rent her - det er ikke lov å forsøple. Jeg bor på et hvitt hotellrom, med hvite gardiner og masse gulldekor.

    De har også en uhorvelig mengde med monumenter - i følge guiden er det så mange at de ikke har kontroll selv - de som bor her. De har også departementer for alt man kan tenke seg, her har jeg listet opp noen rariteter:
    • Independence monument er 3-delt. Bunnen er 10 meter (for oktober) selve søylen er 91 meter - for 1991, og gullpilen på toppen er 27 meter - for 27. dagen. Altså 27. oktober 1991 - uavhengighetsdagen.
    • Monument for consitution  - feires 18. mai med blomsternedleggelse
    • Independence arch - feirer uavhengigheten og er der hvor Turkmen Basy står i gull på toppen, og tidligere roterte slik at ansiktet hans alltid var i solen. Den står stille nå. Dette monumentet er omkranset av flagg fra alle land som har annerkjent Turkmenistan som nøytral stat. Jo da, det norske er der også
    • Monument for department of administration - er en stor åpen bok
    • Monument for forreign affairs - er selvsagt en globus
    • Monument for memorial - her finner du monumenter for jordskjelvet i 1948,WW2 og krigene for moderlandet - her fikk vi også med oss militært vaktskifte (guards of repect) - men selvsagt fotoforbud

    • Hestedepartementet - hester er hellige, men her var det faktisk ikke et monument. De har en helt egen hesterase som vi skal bli kjent med senere på turen
    • Teppe-departementet - ikke et monument (så vidt jeg så), men et eget departement er der
    • Verdens største innendørs pariserhjul (og riktignok det eneste) finner du også her. Det var det heller ingen andre, men denne plassen fylles med folk og fest på nyttårsaften med pyntet tre og fyrverkerier.
    • Et eget bryllupspalass - hvor du kan fikse alt fra papirer, til vielse og selve selskapet. Selskaper har sjeldent mindre enn 500 gjester - de liker å feire her :) Det finnes flere slike rundt om i landet, men alle de andre har monumenter som tydelig viser hensikt. Som ringer eller hjerter.
    • Turkman Basy sin egen bok er også eget monument, som tidligere åpnet seg til faste tider for å minne folk på å lese den. Også den er stille nå.

    Det er mange utrolig flotte bygninger her, lite russer-blokker (i hvertfall av det som er bygget etter 1991),  det er stille på alle de områdene vi stopper, vi er stort sett alene - ingen lokale - ingen andre turister, bare militære vakter og oss.

    Litt om Turkman Basy - han ble valgt som president i 1991 og satt helt til 2006 da han døde, han bygde store gullstatuer av seg selv, skrev en bok som ble pensum for alle og skulle være den eneste boken man trengte, til og med kjøreskoler måtte undervise etter denne boken.  Han byttet navn på alle ukedagene, bl.a. for å hedre sin mor - han gjorde altså så mye rart. Og ble litt av en diktator. Når han døde overtok hans tannlege, som sant skal sies, også jobbet i regjeringen før den tid. Han satt helt til 2022 - da hans sønn ble valgt som ny president.


    Kveldens middag ble inntatt på e Tyrkisk fusion-restaurant, veldig god og MYE mat igjen . Skal hele denne turen bli et stor etergilde???

    Når vi dro fra restauranten var det mørkt - og denne hvite sterile byen våknet til liv, det hvite var blitt til NEON-galskap.


    Nå er det sengetid og være klar til ny dag i morgen. Da skal jeg møte hestene <3

    Dag 3 Turkmenistan

    I dag har vi en lang dag med mange nye inntrykk. Vinspiste frokost og deretter var det rett ut i bussen.

    Utenfor hotellet fant jeg nok et monument, denne gangen for de lokale tradisjonelle instrumenter. 
    Veldig mange kvinner går i tradisjonelle drakter til «hverdags», fargerike lange kjoler, gjerne med skaut rundt hodet. 

    På vei til Nisa fort kjører vi forbi helt vanlige turkmenske boligområder, og tradisjonelt bor man i en etasjes hus. De er normalt store familier og om man får 8 barn får moren en offisiell tittel Hero mother og familien får en leilighet av staten.  

    Når vi kom ut av hovedstaden ser vi mer av det autentiske Turkmenistan. Her har alle husene grønne tak, men du kan av og til se biler i andre farger. Også gamle biler fra Russland. 

    For å få lov til å ta bilder inne i fortet må vi betale 50 manat, som tilsvarer ca. 3 dollar. 

    Fortet ligger helt på grensen til Iran og det er litt å tenke på, på den andre siden av fjellet er det krig med USA og Israel…. Her er det stille og fredelig…

    Grunnlagt at Alsace’s under Parthian Empire (247 BC TIL 224 AC) som var en av de store maktene i oldtiden. 

    Det gamle riket omfattet Iran, Iraq, Armenia , Azerbaijan. Turkmenistan, Afghanistan, Pakistan, samt deler av Syria og Tyrkia. 

    Riket var flere små kongedømmer med eget styre, som også ledet til konflikter og De var til stadighet i krig med andre som for eksempel det romerske . Alt dette førte til slutt til Rikets fall. 

    Old Nisa Fortress

    Bygget på 200-tallet. Og var et politisk og religiøst maktsenter i Parthian riket. Er på UNESCOs verdensarvliste. 

    Det er funnet artefakter som viser tilknytning til flere kulturer og at her var det stort sett viktige personer og at dette var en del av den gamle silkeveien. Man fant materialer som ikke finnes naturlig her, som elfenben

    Fortet har rom ogområder som var sentrale for den tiden, blant annet for bolig og strategisk planlegging, eget område for tjenere og også et eget rom for ofringer. Dette vet man fordi man har funnet artefakter i de forskjellige rommene som viser bruken. 

    Krigerne her var dyktige ryttere og unge gutter måtte tidlig lære å ri og å kunne skyte piler mens de red bareback. Benrester funnet på stedet viste at de var hjulbenet som et resultat av at de ble plassert på hesteryggen i ung alder.

    Alle artefakter finnes i dag på nasjonalmuseet i Ashgabat.




    Det meste fortet er hvor kampen mot Det Russerne sto i 1880

    Arkadag er en ny by som bygges utenfor Ashgabat, som skal være klimasmart og teknologisk. Det er en by allerede men de har først nå nylig begynt å relokalisert mennesker dit. I hovedsak folk som skal jobbe der. Da kan man få bolig til rimelige betingelser, som 30 års kredit. Også der bygger de en moské som tar 30000 mennesker. 

    Fraværet av hunder og katter forundrer meg. Jeg har kun sett 1 hund, og klappet en liten pelsdott, men that’s it. Det er ingen dyr i gatene i Ashgabat men de har visstnok innekatter og hunder som kjæledyr her også. 

    Saparmurat Hajii moske  ble bygget i 1995 - navngitt etter den første presidenten


    Minaretene er 63 meter som var alderen til Mohammed og ved død. Denne moskeen ligger på det området hvor Fort Gokdepe lå tidligere. Det Neivar dette fortet som spilte en stor rolle i at Turkmenistan ble erobret av Sovjet i 1881. 

    Fortet ble bygget i perioden 1869 - 1871. Første angrep lyktes ikke, men russerne bygde jernbane som tillot de å bringe kraftigere skyts og de fikk sprengt et stort hjul i borgen og inntatt den. 

    de inntok fortet den 12. januar 1881 noe som gjorde Turkmenistan til en del av Sovjetunion helt fram til 1991. 

    Så var det Akhal-tek hestenes tur❤️ 

    Vi besøkte en hestefarm som har 25 slike hester, fikk servert noen søtsaker samtidig som at eieren, som var en fantastisk autentisk turkmensk mann,  fortalte om hestene. Som at rasen er 3000 år gammel og at 80% av verdens hester har en bit Akhal-tek i seg. De er listet hos Unesco og har Guinness rekord for mest utholdende hest, etter et veldig langt ritt. De er lette, langbente og er temperamentsfulle og ikke minst er de nydelige dyr, med silkemyk pels som direkte skinner i sollyset (jeg tuller ikke - de gløder) 


    De presenterte flere av hestene for oss og den siste var et veldig dyrt eksemplar. Den var hvit med blå øyne, jeg synes øynene ble litt creepy, jeg foretrekker de brune. 

    Etter presentasjonen fikk vi ri på en av hestene, og jo da, det var litt barneriding over det, men helt ærlig, hvor mange ganger får man mulighet til å sitte på en Akhal-tek, og til og med i opprinnelseslandet. Det var definitivt verdt det. 
    Vi var ikke ferdig på farmen ennå, vi fant ut at de hadde kameler også, og til og med en noen uker gammel baby-kamel, som var helt nydelig. Vi fikk noe smultbakst som kamel-mamma var helt vill etter. Babyen ville ikke ha, men det var mye lyd i babyen. 

    Jeg fikk et bilde med eieren før jeg dro

    Spiste lunsj på et koselig lite sted hvor de også solgte håndarbeid. Her var alle kledd i tradisjonelle klær og var veldig vennlige. Jeg kjøpte en veske som var laget av ei gammel dame som satt å vevde tepper. Veska består av 2 små tettvevde tepper. Noe spesielt å ta med fra Turkmenistan. 

    En som jobbet der, antagelig sjefen, gikk berserk med kamera og knipsa oss hele tiden, flere ble kledd opp i tradisjonelle klær og fotografert, til og med som brudepar 😊 
    Besøk i Mausoleet til Turkman Basy som han bygdene god tid før sin egen død. Han fikk flyttet sine foreldre og sine brødre dit før han selv døde. Hans brødre og mor døde i Jordskjelvet i 1948. 
    Deretter besøkte vi den nest største moskeen, også bestilt av samme Basy. Denne er ikke internasjonalt kjent som moské fordi han har fått lagt inn en dikt og strofer fra sin egen bok, der hvor moskeer normalt har ord fra Koranen. 




    Glemte sjalet mitt i bussen før vi gikk dit, men guiden sa at jeg kunne gå inn allikevel, først fordi det ikke var noen menn der akkurat nå, og som han sa, om det kom noen menn som ble distrahert av håret mitt….ja da var det deres problem 😉


    På vei tilbake stoppet vi ved en Bazar som er en handelsplass for mat og alt annet. Også litt suvenirer. Interessant å se men jeg kjøpte ikke mye der. Må innrømme at jeg var litt sliten også. 

    Vel tilbake på hotellet fikk vi en times tid før vi var klare for middag. Nok en bra restaurant og maten var i samme stil, salat, suppe, kjøtt og dessert. Beste desserten så lang for min del. 

    Det som var mest morsomt å se var at den hvite byen ble fylt av farger på kveldstid ☺️



    Dag 4 Turkmenistan

    i dag var vi oppe grytidlig, alarmen ringte klokka 4, avreise 5. 

    Vi bussa til Ashgabat internasjonale lufthavn, som seriøst er den fineste terminalbygningen jeg noen gang har sett, hvor vi sjekka inn på lokalfly til neste by Mary. 

    Ashgabat var hvit, utrolig ren, steril og syrefri. Jeg kom på nå at jeg har lest at den første presidenten faktisk forbød hunder, så det kan nok være årsaken til at jeg ikke har sett noen i byen. Mary skal være en mye mer levende by, og når jeg nå sitter på flyet, gleder jeg meg. 

    På flyet er det faktisk første gang at turkmenere tar kontakt og er nysgjerrige på oss, jeg snakket med et par hyggelige studenter og en like hyggelig lærerinne. Alle snakker godt engelsk og er veldig imøtekommende. Kanskje det at de snakker engelsk er det som utgjør forskjellen. Det var få som snakket engelsk i hovedstaden. 

    Flyplassen og terminalen var bitteliten og den minste jeg har sett, med ett bittelite bagasjebånd, og derifra rett ut til parkeringsplassen. Bussen venta på utsiden og vi var klare for nye eventyr. 


    Mary regionen har ca 1 mill innbyggere, selve byen har ca 200.000. 

    Det er flere grensepasseringer her som gjør at mye av importen fra utlandet skjer gjennom denne regionen, og det gjør  at denne byen blir en hub for varer til resten av landet. 

    De fleste her jobber innenfor agrikultur og de er hovedsentralen for kjøtt til resten av landet. De er også store produsenter av hvete og bomull, og såingen foregår akkurat nå. Som tidligere nevnt er det også noe av det de eksporterer mest av. 

    Her er også en av hovedsentralene for strøm til landet, og det er i hovedsak vann-kraft. Og selv om det finnes et monument her med en vindmølle, har de per i dag ikke vindkraft, men det kommer sikkert snart…

    Første stopp var Nescafé bar, hvor noen fikk etterlengtet påfyll av koffein å våkne på. 

    Så gikk turen til Ancient Merv

    En arkeolog mente en gang at dette området må ha hatt en større tidlig sivilisasjon.  Dette området ligger ved der hvor en stor elv en gang løp, den er borte må, men man kan se rester av den. De antok at en tidlig bosettingen måtte ha eksistert i dette området

    Denne arkeologen tok med seg hele teamet sitt og startet utgravinger og de fant en stor sivilisasjon fra bronsealderen.

    Ancient Merv ble senere en del av silkeveien og ble kontrollert av flere store riker (Empires), bla Parthian, før Araberne kom og Islam ble innført. Fra 600 BC  til 400 EC. De mener at Alexander den store hadde residens her. 

    På 1100-tallet var det også et senter for den mongolske hæren., som herjet vilt i hele denne delen av verden. Du har vel hørt om Djengis Kahn?

    Utgravinger viser at i dette mange religioner hadde tilhold i Merv på samme tid og at de da levde i fred.
    Byen var et populært stopp på Silkeveien, og har vært en del av UNESCOs verdensarv i lang tid. 


    Det er mange mausoleer her, vi besøkte 4 bare i dag. 

    The Complex of Askhabs mausoleum hvor to viktige personer som ha møtt Profeten Mohammad og bragte Islam til området.  Dette er et pilgrimssted, og her har de et hus ved siden av hvor man kan donere matvarer, så er noen som tilbereder maten og serverer den gratis til de som trenger det. Donasjoner gitt på pilgrimsstedet kan også de som har behov for det, forsyne seg av. 
    Sultanen var den siste kongen og har sitt eget mausoleum. Dette mausoleumet blir ofte sett på som symbolet på dette området. Mausoleet er nydelig restaurert og det gleder meg at de har beholdt noe av det originale på innsiden, slik at man kan se hvordan det var når man fant det. 

    2 duer har slått seg til under taket og flaksa rundt over oss. Jeg håper de kommer seg ut innimellom.

    Mausoleet til Yusef Hamadani - som frasa seg et normalt liv og viet seg fullt til islam og koranen. Han døde på 1100-tallet - og er gravlagt her og et mausoleum er bygget over hans gravsted, her er det bygget en skole hvor unge gutter kan studere islam (helt ny - ikke åpnet)fra de er nøyaktig 4 år, 4 måner og 4 dager gamle.

    Det siste mausoleet var for Mohammed Ibn Zayd - guvernør av Gadymy Fort. Hans eget eget mausoleum var fra 1100-tallet. Denne var litt grovere i konstruksjonen og dekoreringen, men også her utrolig detaljrikt. 




    Siden det er fredag i dag, og helligdag i Islamsk tro, var det mange som kom hit i dag, Og det som var morsomt er at her var VI severdigheten, de krydde av folk som ville ta bilde av oss sammen med familiene, alle var veldig vennlige og barna syntes det var veldig morsomt å få snakke engelsk (Hello, thank you, good Bye) 🥰 en positiv opplevelse fordi her kunne vi også fotografere de i sine vakre drakter.



    Totalt var det 3 fort på området, hvorav Sultanen og Gadyny er to av de. 

    Generell info : 

    Gjennomsnittlig inntekt er 300-500 usd per måned. Skatt er 2%.  Selvstendig næringsdrivende må betale 10%
    Biler koster 18000 USD ny, 10000 USD brukt. Som regel 1 bil per familie

    Tidlig på 2000-tallet hadde de et veldig godt forhold til Tyrkia, de bygget mye av byggverkene i Ashgabat og hjalp til med supplering av marmor når de ikke lengre hadde råd til den italienske carrera. 

    Kveldens middag ble inntatt på Aladdin Food and kafé. Skikkelig stilig plass, Og maten… Samme som i går stort sett ☺️ 


    Dag 5 Turkmenistan transport til Usbekistan

    Starta dagen i dag med en liten gåtur før frokost, Gikk en tur i parken I nærheten av hotellet bare for å få litt frisk luft før vi Tok fatt på en lang transport. 



    Vi kjørte først en halv time for å komme ut av Motorveien, Når vi kom dit var vi alene på denne veien, Vi stoppet på en veikro for en liten tissepause, Det var heller ingen der og ingen på bensinstasjonen og alt var helt splitter nytt. 


    NB! Den dyreste drifstopptypen koste 5,40kr per liter……

    Etter noen timer endte vi opp i Turkmanabad hvor vi spiste lunsj, Denne gangen buffet så vi kunne velge akkurat hva vi ville, Og her var faktisk første gangen vi opplevde tiggere. Det var spesielt to gutter som var veldig aggressive og jeg tror ikke de trengte pengene fordi de var fattige de så bare en rask vei til å få penger fra turister. Guiden vår snakket med de og de skulle bare kjøpe ting for å se kule ut. 

    Deretter startet grensepasseringen. Først måtte vi sjekke ut av Turkmenistan med en passkontroll, deretter tok vi en shuttlebuss til en mellompost også i Turkmenistan,  hvor  pass også skulle sjekkes og stemples, Og her sa vi farvel til vår guide Sam. Vi tok nok en shuttelbuss for å komme til første sjekkPoint i Usbekistan, hvor skulle sjekkes igjen, Og deretter nok en shuttelbuss for å komme inn i Usbekistan ☺️ selvsagt også her med en passkontroll…..


    Så ble vi ønsket velkommen til Usbekistan, Og jeg må si at på hver passkontroll, så de en ekstra gang, når de så navnet mitt. Tanja er et vanlig fornavn i tidligere sovjet eller generelt i østblokkland. 

    På siste sjekkpunkt fikk jeg også en kommentar fra en av Grensekontrollene om at jeg var Beautiful 🥰 Alltid godt med sånne kommentarer ikke så ofte de ramler inn 😂

    Guiden vår (det er alltid en lokal guide med fra grense til grense) møtte oss på utsiden og vi ble plassert i en liten buss. Og han begynte å snakke………. På innpust og utpust og ramsa opp informasjon i et sånt tempo at det ble helt umulig å henge med 😱 

    Dette er noe av det vi hørte om, på de neste 2 timene på vei til Bukhara: 

    Bukhara er en av de eldste stoppene på den gamle Caravan-road og Silkeveien, byen har eksistert i over 3000 år, den veien vi kjører på er den samme som den gang («litt» modernisert) 
    Mye av landets historie ble ødelagt av Djengis Kahn og senere av russerne. I 1920  seirer russerne Usbekerne og innlemmet landet i Sovjet-unionen. Og fra da av ble veldig mye av Usbekistans historie og kultur sakte men sikkert rasert, helt fram til at de fikk igjen sin uavhengighet i 1991. 

    Et steg i å ødelegge kulturen var at russerne belønnet familier som fikk mer enn 10 barn og deretter innhente disse barna med propaganda som gjør at kulturen sakte men sikkert ble utdannet og glemt. 

    Så da sto de der, uten en krone i banken, all industri (inkl. gullgruvene) var operert av russiske maskiner og fabrikker og de var ikke i stand til å fortsette på egen hånd. Det inngikk for en avtale med Russland om at de lot sine maskiner og fabrikker stå igjen, Mottatt de i de neste 60 Årene fikk en prosent av all inntekt generet. Det gjorde at de nedskalerte all produksjon for å få minst mulig generert inntekt til russerne. Nå gjenstår det 15 år av denne avtalen før de kan åpne alle kraner for fullt. I dag er det kun fire av 40 gullgruver som er i drift. 

    Etter at de fikk sin uavhengighet hadde landet cirka 15 millioner innbyggere, Men de har startet stor produksjon av mennesker, alle familiene er store Og i dag  35  år etter er de 38 mill innbyggere. 

    30 % av landets befolkning er involvert i turisme på en eller annen måte, Driver med eksport av olje og gass, og landbruk, som inkluderer bomull frukt både lokal frukt og eksotisk frukt silke og hvete. Bomullsproduksjon har gått ned grunnet mangel på vann dette er et ørkenområde Og en av de store elvene er også kontrollert av Afghanistan som har stoppet mye av vannet fra å komme hit, det ser derfor etter andre Produkter de kan produsere. 

    De har hatt noen store salt sjøer som Nå er inntrykket men det betyr at de har naturlig tilkomst av salt. 

    De har en egen sauerase som heter karakun. Spesiell for dette distriktet. 

    Han snakket også om atferder lærebok i algoritmer samt moderne medisin kommer herifra, men det må jeg sjekke opp litt nærmere.

    1 KR = ca 1250 SOM

    Vi spiste middag før vi dro til hotellet og sjekket inn, lettere utslitt etter en lang dag. 
    Restauranten hadde en stor takterrasse som hadde en «fantastisk» utsikt….. da har de ikke sett utsikten fra Tyholt-tårnet sier no jeg da 😉



    Dag 6 Usbekistan Bukhara

    Enn at det ennå ikke har gått enige, vivar så vidt startet på land nr. 2 og det ligger veldig mange spennende opplevelser foran oss. Så langt har vi vært i byer og sett på historiske steder,  reist med fly og buss, men vi skal gjøre mye annet, som er totalt forskjellig før denne turen er over. 

    Jeg nevnte i går at en person herifra var kjent for viktige arbeid innenfor medisin. Jeg har sjekket litt i dag og det viser seg at en mann ved navn Avicenna Som levde mellom 980 og 1037 skrev et banebrytende medisinsk verk: Boken om helbredelsen og ble brukt som en viktig lærebok i flere hundre år, både av Islam men også i Europa. 

    Den andre personen er Al-Khwarizmi Som skrev et banebrytende verk om matematikk og regnes som Algebra far. Boken Al-jabr Ga oss ordet  algebra. Dette la grunnlaget for moderne informatikk. 

    Så da var begge disse bekreftet.

    Etter frokost i dag ble vi hente av buss og kjørt ned til sentrum, i dag skal vi ikke busses rundt, vi har gått rundt i den gamle delen av Bukhara i dag. Og, etter et nesten folketomt Turkmenistan, er vi ikke lengre alene som turister, jeg savner nesten roen fra Turkmenistan, men bare nesten. 

    Bukhara er en av verdens eldste byer, den har eksistert i 3000 år, og har vært et viktig knutepunkt for karavanerne gammel tid. 

    Vi startet dagen i dag med Ark of Bukhara. Et fort som har opprinnelse fra 400 til 500 år AC. Det var der Emir bodde. Fortet inneholdt private rom i tillegg til tronsal, stall, Rom hvor verdisaker ble oppbevart gater og mye mye mer. I dag er det meste gjort om til museum, 


    Og veldig mange Souveniers selgere rundt omkring. Dette er stikk i strid med hvordan det var i Turkmenistan. Det var masse folk overalt og vi traff på flere skoleklasser, Som alle synes det var veldig spennende å få lov til å snakke engelsk med oss. 


    Hele klassen ville ta bilde sammen med meg for jeg tror ikke de har sett mange med lilla hår. De syntes det var kjempefint. 
    Dette er klassen;


    Det var mange som ville ta bilde av oss ikke bare barn men også voksne menn og kvinner. 

    En ting vi merket var at veldig mange hadde gull tenner og vi spurte guiden hvorfor. Forklaringen vi fikk var at man måtte betale skatt av alle eiendeler, men det man hadde på seg ble ikke regnet som eiendel. Dersom man hadde gulltenner så har man verdiene med seg alltid om å slipper å betale skatt for de. Så historisk sett gikk alle med sine verdisaker på seg. Jeg vet ikke hvor lang tilbake i tid dette var gjeldende men kan ikke tenke meg at det er gjeldende i dag. 
    Fortet har vært under restaurering og veldig mye av det som er der er nylig restaurert det finnes noen deler av slottet som er veldig gammelt, Noe er fra 15-1600- tallet, men mye restaurert på 2000 tallet. 

    Sagn 1

    En historie sier at fortet ble bygget av en prins som bodde et annet sted i landet sammen med sin far. Faren giftet seg på nytt med en yngre kone, Og den yngre konen og hans sønn forelsket seg i hverandre. Sønnen flyttet derfor vekk for å unngå å sette sin far i vannry. Han kom til et nytt sted. Her fant han en jente han ville gifte seg med, men jentas far Ville ikke dette, Så han sa til prinsen at dei som du kan bygge et slott som går under et kuskinn, Så skal du få gifte deg med dattera mi. Denne prinsen var en dyktig håndverker og hadde spesialisert seg på dyreskinn. Det han gjorde var at han skjær dette skinnet i veldig tynne strimler og vevet det sammen, og ryktene sier at han klarte å dekke et kjempestortområde med det ene skinnet. Han fikk derfor gifte seg med prinsessen. Men de måtte flytte til et annet sted, Og det gjorde at de bygde denne borgen, Visstnok…. 😉

    Det har vært 24 km med Borg mur rundt byen, Og mange innganger. To var de mest populære, det var øst og vest. Det kom mange arabere hit, og mange hadde med seg slaver. Her i Bukhara var ikke slaver lovlig, Så alle slaver som kom hit ble frigitt og fikk leve som frie mennesker her noe som gjorde at det var en stor andel av arabere som slo seg ned her. I og med at dette var et stopp på Silkevegen så var det mange forskjellige nasjoner som kom hit og byen bærer preg av være influert av mange folkegrupper. 

    Vi må dra gjennom Gamlebyen og fikk sett veldig mange gamle flotte bygninger, Siden dette var et Vanlig stoppested for caravanene i gamle dager og langs Silkevegen var dette også et veldig typisk handelsted. Hele Gamlebyen bærer preg av dette. 



    Det var mye håndverk som Silkeveveri gullbroderier hattemakere tepper og mye mye mer. Veldig mye vakkert men inniblant var det også veldig mye som sikkert var produsert i Kina eller India ble solgt her som lokale varer. 

    Jeg vurderer seriøst å kjøpe med et håndhevd silketeppe men da ikke av de store, bare et lite et. Vi får se i morgen. 

    Sagn 2

    En annen morsom historie omhandler Kalyan Minaret I gamlebyen. Det sies at emiren her ønsket å bygge et flott stort byggverk og ba flere byggmestere om å komme med forslag. En av de foreslo å bygge tårn, Noe som emiren synes var en idiotisk idé. Det var jo absolutt ikke det han hadde sett for seg. Men arkitekten forklarte at et slikt tårn Ha mange funksjoner. For det første kunne de samle troende muslimer veldig raskt alle ville høre, Samtidig kunne tårnet bli brukt til å se fiender kommer på lang avstand og tårnet ville være synlig på lang avstand. Jo mer han sa jo mer overbevist ble emiren og byggmesteren fikk til slutt oppdraget. 
    I og med at dette er ørken så måtte han grave et kjempestort hull 10×10 m dybde og bredde, Og fylle dette med store steiner før han kunne begynne å bygge tårnet slik at tårnet ikke sank ned i bakken. Når han var ferdig med fundamentet stakk fundamentet flere meter over bakken. Og så stakk byggmesteren av. Han kom ikke tilbake før tre år etter og emiren ville da henrette ham, for å ha forlatt arbeidet slik. Men byggmesteren sa at han forlot arbeidet av en viktig årsak. Det tok tre år før steinene hadde satt seg og fundamentet var jevnt med bakken. Disse tre årene hadde byggmesteren brukt på å brenne murstein som skulle brukes til tårnet. Via matematiske formler hadde han brent vær stein slik at den passet akkurat inn i designet på tårnet. Emiren spurte da hvorfor han ikke hadde sagt det før han dro, Og da sa byggmesteren at det var fordi at han da var sikker på at han hadde blitt henrettet der og da fordi han ikke gjorde ferdig tårnene. 


    Han hadde beregnet antall steiner han trengte for å bygge tårnet og når tårnet var ferdig hadde han 16 steiner igjen og de er stablet på toppen av tårnet den dag i dag. 
    Når Djengis Khan herjet i dette området ødela han hele byen men han lot tårnet stå. 

    Det var mange gamle tre dører her i byen, Som minner litt om de arabiske tre dørene så på Zanzibar. Men disse var visstnok muslimske. De hadde egne dørhammere for damer og egne for menn. Hadde boligen flere damer og flere menn så hadde de gjerne flere dørhammere. Disse hadde forskjellig lyd slik at man fra innsiden kunne høre om det var mann eller dame som banket på døren. Muslimske damer skulle ikke vise ansiktet sitt for andre enn sin mann eller andre damer og på denne måten kunne de vite hvem som sto utenfor før de åpnet døren. 

    Lunsj ble inntatt i gamlebyen, og var lik de fleste andre måltider. Den største forskjellen her i forhold til Turkmenistan er at det er mindre mat. I Turkmenistan var det alltid masse mat til overs etter at vi var ferdige. 

    Når vi var ferdig med de viktigste historiske fortellingene i byen ble det en del forsøk på shopping. Vi var innom et Silkeveveri, Og et par Teppebutikker, Samt masse andre små butikker. Selv kjøpte jeg ingenting men som sagt jeg vurderer å kjøpe et teppe i morgen.  Det var mange som handlet. 




    Utgraving av et gammelt turkist hammam


    Noen tar bilde av kjekke politimenn, jeg tar av de kjekke politihundene ❤️


    Vi dro tilbake til hotellet cirka klokka 5:00 og hadde litt avslapping før vi ble henta på nytt igjen til middag. Men mellom ankomst og middag oppdaget vi at hotellet hadde en liten butikk også og vi har flere som endte opp med å kjøpe oss en Kaftan her. Vi hadde på oss hver vår kaffe til kveldens middag. Vår guide kalte oss The beauties of Uzbekistan ❤️ 

    I dag spiste vi faktisk på en italiensk restaurant Bella Italia, salaten og suppen var likt som ellers, men hovedretten var Spaghetti bolognese….

    Så var det rett tilbake på hotellet og oppdatere bloggen min før sengetid. 

    I morgen er det nok en dag her i Bukhara. 

    Dag 7 Usbekistan 

    En ting er litt merkelig, hver morgen cirka 10 minutt før vekkerklokka ringer starter en liten dose med jazzmusikk i en høyttaler på rommet. Ingen har noe god forklaring på hvorfor og det varer ikke mange minutter, Og jeg har ikke bestilt vekking. Og den er slik for alle de andre også 🤔

    Vel, etter frokost kom bussen og hentet oss og vi kjørte til sommerpalasset Sitorai Mokhi-Khosa, som visstnok betyr sol og måne. Dette var sommerresidens til en av de siste emirene av Bukhara. For å finne den perfekte plassen til dette sommerpalasset her ute i ørkenen, Sies det at han hengte fire stykk lever rundt omkring i området, Og den leveren som var i best tilstand etter en viss tid visste hvor det var best å bygge. 

    Det er ikke like gammelt som mye av det andre her men de antar at den eldste delen ble reist på attenhundretallet. Det er en miks av både russisk og pakistansk stil både innvendig og utvendig. 

    Inne på området fantes også et Gjestehus og det fantes en utendørs soveplass, Slik at man kunne sove under himmelen altså under sol og måne. 

    Som alle steder hee i Bukhara er det selgere og håndverkere som står for å selge sine ting. Akkurat her var det også kunstnere som laget bilder med helt fantastisk teknikk. Endte opp og kjøpe meg et tegnet bilde som  avbildet silkeveien med en rekke viktige personer fra den tiden. Noen personer på bildet var han som står bak algoritmer og han som skrev den første medisinboka. ☺️ Det er godt pakket inn nå men jeg kan legge ut bilde av deg når jeg kommer hjem.

    Det var mye å kjøpe her både typisk turist ting og gode håndverk, Og det var mange som fikk fylt opp kassa i dag av gruppa vår. 


    Etter dette hoppet vi på bussen igjen og dro for å spise lunsj. I dag spiste vi helt typisk Usbekistan mat. Denne retten heter ploy og er noe man visstnok må  spise. Den består av lang tids kokt kjøtt, ris, grønnsaker, kraft og rosiner. Personen var kjempestor og jeg klarte å spise bare halve, men det var veldig godt. 


    Etter dette skulle vi gå resten av dagen. Vi vandret gjennom deler av byen før vi stoppet på Samanid-mausoleet. Dette er en av de eldste og mest berømte monumentene i Bukhara og faktisk Sentral-Asia. Det ble oppført på 8-900 hundretallet. Det sies at Samanid fikk bygget 3 stk før han ble fornøyd. De to første ble revet ned igjen. 

    Det ble dekket av sand i århundrer. Noe som gjør at det er ekstremt godt bevart og er nok et monument som er listet hos Unesco. Det er spesielt i konstruksjonen og nok et eksempel på at de var dyktige arkitekter den gangen også. 

    Det var Ismail Samani Som bygget mausoleet for sin far opprinnelig, men i dag legger både hans far han selv og hans barnebarn begravd der. 
    Etter mausoleet ruslet vi inn mot markedet, vi passerte et tivoli, et Farmers market hvor du kunne få kjøpt alt av fersk mat. Vi fikk smake jordbær, og selv om det er hardt å innrømme det, så var de nesten like gode som norske 😉 
    Vi stoppet også ved tørket frukt og søtsaker, hvor vi fikk smake på masse forskjellig. Jeg kjøpte meg et utvalg med tørket frukt. Vi gikk videre mot markedet ved fortet, hvor jeg har sett meg ut en butikk som selger håndvevde tepper, bl.a av silke, og jeg hadde veldig lyst på ett. Jeg endte opp med å kjøpe ett lite ett, 80 x 50 cm. Helt nydelig og det har forskjellige farger etter hvordan du snur det mot lyset. Det eneste jeg er bekymret for er at Nemo kommer til å okkupere det 🙄

    Fordi jeg ikke hadde nok penger måtte jeg låne penger av flere av mine med-reisende. Men bare til jeg kom tilbake til hotellet ☺️ 

    Før dagens middag kom guiden vår med en kake han har lovt oss hele tiden. Bakt av kona hans. Den skal vi spise når vi kommer tilbake fra middag 🤩

    Middagen ble inntatt på en veldig idyllisk lokasjon med vann, svaner, solnedgang, katter og levende musikk, perfekt avslutning på eventyret i Bukhara. I morgen skal vi ta toget til Samarkand. 






    Dag 8 Usbekistan

    I dag er en transport etappe. Vi sjekker ut fra hotellet klokka 12:00 på formiddagen gikk egentlig på å pakke sitte på verandaen og lese litt samt venter på bussen. 

    Vi dro rett til lunsj vi spiste på en restaurant med middelhavs, Det var buffet og veldig god mat. Helt nyåpnet restaurant, Som var fantastisk vakker og dekorert. 

    Så var det på bussen igjen for å kjøre til togstasjonen hvor vi skulle ta hurtigtog til Samarkand. Turen tar knappe 2 timer og gikk veldig greit, kun et stopp på veien. Vi var framme i sommer kan klokka 5:00 og starta direkte på en guida tur. 




    Samarkand er en av verdens eldste byer 2700 år gammel. Også en av de viktigste byene på Silkevegen. Byen er også blant de grønneste årsaken til dette er at det var tre store elver som rant her. En av disse er i dag uttørket men to finnes fremdeles. 

    Folkene som bor her er influert av alle nasjoner som brukte  Silkeveien. Noen er lysere i huden fordi de har aner fra til Tyrkia andre merker i huden fordi det er fra India og så videre. 

    Det er den nest største byen i Usbekistan. Med cirka 1,2 millioner innbyggere i selve byen og fire og en halv million i  regionen.
    Det er en rik by for her har man funnet gull. En annen merkelig ting guiden sa var at folk fra Samarkand lettere å få visum til USA en folk fra Bukhara.  
    Første stopp var observatoriet til en stor matematiker og astronom som het Mirzo Ulugbek. Han levde fra 1391 til 1449, hvor han ble dramatisk myrdet av sin sønn på oppdrag fra emiren. Han ble myrdet fordi han ikke var regnet som en god muslim fordi han forsket på universet og  blant annet innså at jorda ikke var senter i universet. 


    En uke før han ble drept overlot han hele sitt livsverk på alle sine nedskrivninger til en av sine elever for at de ikke skulle gå tapt. Han innså med andre ord at muligheten for at han ble drept var stor.


    Ulugbeks Oppservasjoner Imponerer den dag i dag han regnet fram dagens kalender med bare timer og sekunders avvik. Han regnet jordas omkrets med et avvik på 1200 meter. 

    Han var imponerende kunnskapsrik, kunne fem språk allerede som femåring og oversatte over 300 bøker til tyrkisk. 

    En annen person som har vært viktig for Samarkand er Emir Timur, Han var bestefar til Ulugbek. Han var en av de mest betydningsfulle – og fryktede – herskerne i Sentral-Asia på 1300-tallet.

    Han ble født i 1336 Og Samarkand ble sentrum i hans erobrede rike.

    Han bygde et enormt rike som strakte seg over store deler av Sentral-Asia, Persia, Midtøsten og deler av India.
    Selv om han er kjent av verden som en voldelig og brutal mann som massakrerte og drepte, ødela store byer og tilstreber seg land på de mest brutale måter, så ser de her på han som en helt og stor omsorgsfull mann som tok vare på folkene sine og gjorde alle rike. Han inviterte sine fiender inn for å se hvordan de levde og lovte å ta opp kampen dersom de ønsket det, etterpå. Det spriker altså mye mellom det som er historiske fortellinger og det man forteller her i landet.   Noen ovenfor skal fortelle den virkelige historien. 

    Men han gjorde Samarkand til et kulturelt sentrum
    Og hans innflytelse har stor betydning for området den dag i dag. 
    Han døde i 1405, og et kjent monument er Gur-e-Amir, hans eget mausoleum. Dit skal vi i morgen.

    Etter besøket på observatoriet dro vi til en papirmølle som lager papir på god gammel kinesisk tradisjonell måte. De fikk informasjonen om hvordan dette gjøres av 300 kinesiske slaver for flere århundre siden. Når vi kom dit var det faktisk stengt, men guiden vår klarte å hanke tak i noen som åpnet opp For oss.
    Vi fikk  Forklartprosessen om hvordan de lager papir. Råmateriale til papirer er never fra barken til morbærtreet. (Silkeormene lever av bladene på dette treet, Så det er på en måte et biprodukt av silkeproduksjon) 

    Prosessen er som følger: 
    • Man tar greiner fra morbærtreet og legger de i bekken til de er myke
    • Deretter tar man barken av og fjerner den ytterste delen slik at bare negeret er igjen. Dette er nå mykt og silkeaktig
    • Dette lyser silkeaktige neveret Kokes i 24 timer før det tas oss
    • Deretter banket det ved hjelp av vannkraft til de har blitt en mushy greie
    • Dette tas igjen i vann før det ved hjelp av en slags rist i den størrelsen man ønsker papiret skal være løftes opp av vannet. 
    • Det tømmes over på en bomullsduk hvor det ligger å tørker litt med en tung stein oppe
    • Deretter henges det opp på en vegg til det er helt tørt
    • Papiret er nå grovt, For å få det fint nok til å skrive på bruker man nå en konkylie Og et stort elfenben eller lignende Og gnir på papiret i minst et kvarter
    • Papiret er nå ferdig og klar til å skrive på
    En langvarig prosess som gjorde at papiret var dyrt den gang. 
    De åpnet også butikken slik at vi kunne kjøpe med produkter fra denne papirprodusenten. 

    Jeg kjøpte Årets  julekule her ☺️ 

    Området rundt kvelden var helt fantastisk vakkert og idyllisk. Hei kan du virkelig få kobla av hvis man setter seg ned og nyter stillheten. 


    Etter dette kjørte vi til restauranten og spiste middag klokka var nå passert sju. Middagen var like tradisjonell som ellers, salat, suppe, grillet kjøtt, te og kake til dessert. Det bodde ei papegøye på restauranten 🥰




    Etter middag gikk vi til et kjent torg hvor vi over var et lys show over bygningene der. Det var vakkert. 

    Sjekka inn på hotellet Nærmere klokka 10:00, Og når jeg kom inn på hotellrommet mitt var varmeovnen på på full styrke og ingen avknapp… Det kokte. Aircondition på 16 ° Det var helt håpløst. Tok kontakt med resepsjonen og fikk slått av ovnen men det tar jo mange timer før den er kald. Håper jeg får sove i natt 🤔 

    I morgen er ny lang dag… Men denne byen ser kjempefin ut gleder meg til å se mer av den i morgen.


    Dag 9 Usbekistan

    I dag er det ny dag og vi skal besøke mange flere steder i denne grønne veien av Usbekistan. Også i dag skal vi snakke mye om Amir Timur. Han var sønn av en Kommandant i den mongolske hæren og han ble selv oppdratt i militær skikk og hadde sin egen hær allerede som sekstenåring. Når han var 20 hadde han allerede 1000 soldater i sin her vokste senere til 2500.

    Han dro ut på egen hånd for å finne sin egen vei og i dette området fant han en stor gull bit og tenkte at dette området måtte være rikt. Han fant en gullgruve her og slo seg ned i området Samarkand. Dette var hans første steg på stigen til suksess.

    Det sies at han aldri ble såret i noen av de godt over 100 slagene deltok i, men det er en sannhet med modifikasjoner. Han ble skutt i venstre fot i et av slagene og haltet resten av livet.

    Det finnes mange historier om Amir Timur, Og alle ender på en eller annen måte i bestialske drap på mennesker eller dyr. Et eksempel på dette er når han dunket kameler i olje og hengte en rund trebit etter de som også var dunket olje og tente på dette. Når kamelene kjente flammene begynte de å løpe og lagde høye lyder som gjorde at elefantene til den indiske hæren ble skremt snudde og løp ned sine egne soldater. Noe som gjorde det lett for Amir Timur å beseire inderne.


    Amir Timur var kjent for å ta vare på sine nærmeste men når han skulle finne sin arvtager falt hans egne sønner gjennom og han endte opp med sitt barnebarn. Barnebarnet ble drept i kamp som tjueåring, og Amir sin mor ønsket da å bygge et luksuriøst mausoleum som barnebarnet skulle hvile i. Dette mausoleet, Gur-Emir, Sto ferdig i 1406, Timur døde i 1405 og fikk ikke sett mausoleet ferdig. Flere av Timur etterkommere er sett til hvile her. Timur selv døde av lungebetennelse, Rett før han døde hadde den kinesiske keiseren bedt om hjelp til å beseire sine motstandere, jeg tror det var arabere (Men ikke arrestere meg på det). Han ba sin hær om å reise og bistå selv etter hans død.





    Mausoleet var overdådig dekorert på innsiden og flislagt på utsiden

    Amir Timur hevder seg visstnok slektskap med Djengis Kahn, Men sannheten er at han giftet seg med jente som var direkte linje med han. Det var med andre ord inngiftet slektskap.

    Etter dette dro vi til Registan Square. Her har selveste Ulugbek, Astronomene fra i går, Bygget en madrassa på 1400. En Madrassa Er en skole for islam og koranen. Komplekset består av tre bygninger og de to siste ble bygget på 1600-tallet. Alle tre var madrassaer.


    Ulugbek Underviste selv på skolen i astronomi og filosofi. Og undervise i filosofi var ikke særlig populært og dette oppfordret mennesker til å tenke og gruble på ting og det er ikke i tråd med religion. Islam og koranen er sannheten.

    Ulugbek Var også den som startet trenden med å ha et sitat fra koranen over dørene til undervisnings rommene. Elevene måtte lære disse sitatene utenat å bli hørt i disse, og når de var klare kunne de bytte klasserom og lære neste sitat på samme måte. Studentene studerte i alt fra to til 12 år på skolen. Og bodde man langt unna kunne man bo på skolen i etasjen under selve undervisningen. Dette gjorde de gratis mot at de arbeidet to dager på jordene utenfor byen.


    Etter at vi har vært igjennom to av bygningene var vi tilbake til første bygning for en privat te-smaking i en av de mindre rommene oppi etasjene. Tre forskjellige teer og en forklaring om hvorfor man alltid fyller bare tekoppen halvveis. Dette er fordi at dersom man fyller koppen helt opp gir man et signal til mottageren om at du har kommet til et sted som ikke beverte deg videre enten av økonomiske årsaker eller at man rett og slett ikke har mulighet, Men det som du får halvfulltek opp er du hjertelig velkommen til å bli.



    Kan vi innføre dette hjemme også, Får du en full kopp kaffe så kan du komme deg hjemover….? Det kunne være et tydelig signal til de som ikke har hjem-vett…

    Den eldste er bygningen til venstre, den i midten har en dome som ikke er original. Den var det russerne som la til 1960-tallet, Når restaureringen av anlegget startet. Før restaureringen var hele anlegget i veldig dårlig forfatning og mye var bare ruiner.




    Etter Te smakingen Gikk vi inn i den tredje og siste bygningen, Denne var stort sett et museum som viste restaureringsarbeidene samt hvordan dette torget og bygningene ble brukt i gamle dager. 

    Vi fikk også vite at lærerne hadde fritt leide ifølge foreldrene til å straffe barna, For eksempel hvis de var uoppmerksomme eller sovnet. Regelen var at de kunne slå men ikke brekke ben. For å påføre mest mulig smerte slo de barna kraftig under bena på den måten klarte de å påføre mest mulig smerte i hele kroppen. Gjør oppmerksom på at disse barna begynte på skolen i fem årsalderen…….

    Etter dette var det på tide med lunsj, I dag fikk vi en Plov Som ikke var like god som den vi fikk sist. Denne var veldig fet, Kjøttet ble servert en stor klump, og mitt kjøtt var over 50 % reint fett. Ble faktisk litt kvalm. Men etter lunsj var det på igjen.

    Første stopp var mausoleet til Saint Daniel, Han var en helgen som levde ca. 600 år f.k og som helgen var delt mellom kristendommen, islam og Jødedommen. Dette er nok et eksempel på at i disse tidene levde disse religionene fredelig side om side.

    Mausoleet ble bygget på slutten av 1300-tallet

    Historien om dette mausoleet gjør at vi havner tilbake til Timur. Så sier legenden:

    Timur planla å angripe en by (ofte nevnes Susa). Han fikk høre at byen var beskyttet av relikviene til profeten Daniel. For å “nøytralisere” denne beskyttelsen tok han med seg en del av levningene – ofte beskrives det som en arm eller et bein. Relikviet ble fraktet til Samarkand, hvor det fortsatte å vokse, og Timur bygget en 18meter lang kiste hvor benet ble gravlagt. Etter dette skal byen ha mistet sin beskyttelse, og Timur kunne erobre den.



    I samme område fikk vi denne historien:

    Ifølge en lokal legende hadde Timur gjentatte mareritt der han ble jaget av en stor, rullende stein. Drømmene skal ha vært så plagsomme at han søkte råd hos religiøse vismenn. De tolket det som et tegn på at han ikke behandlet sitt folk rettferdig eller at han bar på skyld.

    Rådet han fikk at hvis han begynte å vise omsorg og rettferdighet overfor sitt folk, ville uroen (og drømmene) forsvinne. De fikk visstnok rett.

    Rett ved mausoleet var det et 600 år gammelt Pistasje-tre. Og rett ved siden av hadde et annet tre nå frykter (pistasjet). Det er faktisk første gang jeg har sett et slikt tre. 



    Deretter dro vi videre til Shakhi Zinda Necropolis, som vissnok betyr Den levende Kongen, kommer vissnok fra at Qutham ibn Abbas ble halshugget av lokale motstandere og ikke døde, han løp visstnok ut med hodet sitt og lever nok ennå.




    Dette var et sted med mange mausoleer på rekke og rad, som er nydelig dekorert med vakre blå fliser. Her ligger mange prominent personer, og også 2 av Amir Timurs koner.
    De eldste ble bygget i 1147 deretter i 1368 og 1440. Siste restaurering ble gjennomført for 2 år siden.

    Det var såååå mye folk der, og her gikk vi virkelig i kø



    Vi dro videre til Bibi Khanim Moskee, som er en moske oppkalt etter en av Timurs koner. Hun var en smart kvinne som også var politisk engasjert og det var hun som skulle overvåke byggingen av denne moskéen som skulle være til ære for Timur selv. Moskeen var en av de mest imponerende på den tiden den ble bygget på 1300-tallet med. Men en stor kuppel og en imponerende og vakker portal.

    Første bilde er lånt fra Google: 




    Dette er en bokstøtte som ble brukt til å vise fram den første utgaven av Koranen. En gigantisk bok. Den som ligger der i dag er bare en replika, den originale er på et museum. 



    Dette var en av de få moskeer på den tiden som hadde egne bønnerom for kvinner.

    Den ble delvis ødelagt av et jordskjelv og ble senere restaurert.

    Problemet var at byggmesteren forelsket seg i henne og stadig utsatte å gjøre ferdig moskéen fordi han ønsket å tilbringe mest mulig tid sammen med henne. Hun avviste han men var tydelig interessert. For å oppmuntre han til å gjøre ferdig moskéen sa hun ja til at han kunne kysse henne. Dette skjedde ved at Hennes konkubiner omringet paret, og han fikk lov å kysse henne på kinnet. Ryktene sier at dette kysser var så hett at hun hadde røde kinn i lang tid etterpå. 

    Når Timur kom tilbake følte han at noen var galt, Så han ba henne om å fortelle sannheten før han fikk vite den av andre. Og han lovte å ikke drepe henne Hun fortalte sannheten og han ville da ikke at denne moskeen skulle være oppkalt til ære for han. Han ville bli vanæret dersom det kom for en dag at hans kone hadde vært utri med byggmesteren for dette bygget. Det fikk derfor hennes navn. Så vidt vi vet fikk det er ingen andre konsekvenser for henne.

    Rett ved moskeen lå det et kjempestort marked med mye for lokale med også veldig mye for oss turister. Det er utrolig hvor stor forskjell det er på Turkmenistan og Usbekistan, rent turistmessig - men jeg er glad jeg besøkte Turkmenistan før den ble så turistfisert som dette landet. Her er historiske og verneverdige bygg nedsyltet av selgere som skal selge deg mer eller mindre autentiske ting (noe er Made in China). Men det finnes selvsagt håndarbeid og lokalt utviklede varer også. Jeg prøver i størst mulig grad å kjøpe lokalt.

    Jeg kjøpte litt her også da, må passe meg litt nå, har 3 land igjen og en vektgrense på bagasjen på den neste flyene…

    Men jeg gjorde en god gjerning i dag, en av nine medreisende har kjøpestopp på klær og sko, og hun hadde så lyst på en T-skjorte med lokalt mønster - så jeg «kjøpte den til henne» - hun ble så takknemlig at hun kjøpte en til meg også ;)  Hun kan nemlig kjøpe gaver …… :)

    Deretter var det tid for middag og vi dro til Samarkand Restaurant - den største i hele Samarkand. DDer gikk vi til topps og spiste nok en tradisjonell (og lik alle andre dager) middag i det Russiske rommet. Nedenunder var det full fest med levende musikk og dans.




    Vår guide underholdt oss med historier fra eget liv, som også stort sett omhandlet at noen ble skadet eller døde - dyr eller mennesker. Han driver med jakt og er tidligere kampsportutøver på internasjonalt nivå. Han er bitt av skorpion i militæret og har løftet opp slanger - altså en skikkelig tøffing……

    Etter middag var det tilbake på hotellet og skrive dette, i morgen er detet nytt land. Tadsjikistan. Sees på den andre siden.

    Her kommer et lite knippe dekor:




    Dag 10 til Tadsjikistan 

    Nytt land i dag, jeg var spent på hvor store forskjeller det er :) 

    Vi ble hentet klokken 9 og klokken 10 ankom vi grensen. Og ventingen begynte…..
    Først ventet vi på å få stemplet ut av Usbekistan. De var ikke super-raske kan man si, deretter måtte vi gå litt før neste stopp,  som fremdeles var i samme land, der sto vi i kø en stund, før 5 stykk plutselig fikk beskjed om å gå ut av den køen og bare gå til en annen luke for å få stemplet passet, vi andre fikk fortsette å stå i kø, jeg of 4 andre kom omsider inn i bygingen og gikk sakte fram i køen, men tollerne hentet flere som fikk gå i en annen luke. Alle de som fikk gå i annen luke kom gjennom grensen lenge før oss som sto inne.

    Ikke at det hjalp noe særlig. Når vi endelig kom gjennom og hadde gått fram til neste kø, så sto alle fremdeles i den køen. De fikk beskjed om at som gruppe kunne vi bare gå samlet til neste sjekkpunkt noen hundre meter lengre framme, men vi 5 so sto bakerst fikk ikke gå….men til slutt gikk jeg bare og presset på at vi var en del av den samme gruppen, vi slapp løs til slutt.

    Så var vi klare for siste sjekkpunkt - og passkontroll inn til Tadsjikistan.

    Etter et godt stykke gåing var vi klare til å entre tollen i Tadsjikistan. Vi ventet og ventet og reiseleder samlet inn passene våre (etter beskjed fra tollbetjenten) men det skjedde fremdeles lite. Så fikk hun beskjed om at vi måtte gå tilbake til forrige sjekkpunkt, da tok hun diskret opp 10 dollar og bare hold i hendene sammen med passene, så ble hun plutselig tatt inn på et kontor og passkontrollen gikk plutselig igjennom….merkelig.

    Noen under meter lengre framme kunne vi endelig gå inn i Tadsjikistan hvor første stopp er Penjikent, og sette oss i en avkjølt buss. Det var hastig behov for toalett og guiden lovte han skulle ta oss til et pent toalett raskt.

    VI gikk rett på guiding:

    Først noen random facts om Penjikent og Tadsjikistan
    • Landet grenser til Usbekistan, Afganistan, Kina og Kirgisistan
    • Mesteparten av landet er dekket av fjell og de har i hovedsak bare 5 byer som ligger i utkanten av landet - fjellene er stort sett øde.
    • Det kan blir godt over 40 grader om sommeren og -10/15 om vinteren
    • De har mineralgruver, gullgruver og kullgruver, og er store på sement.
    • Bommull er regnet som det hvite gull og er produsert i stort monn her.
    • Penjikent har 7 innsjøer i tillegg til elver og er derfor godt forsynt med vann.
    • Uavhengig fra Sovjet 9. september 1991 - nasjonal helligdag.
    Første stopp var et museum, hvor toalettet var den første severdgheten. Se for deg et utedo av betong - men det er ikke noe sete, bare ett hull i gulvet, hvor det var veldig tydelig at mange hadde bommet…….

    På selve museet hadde strømmen gått så der hva det bare mørkt, men der det var mørkest fungerte mobil-lykten fint.

    Dette museet omhandlet en utgraving man har gjort i området, som har funn fra bronsjealderen. Museet viser originale funn fra utgravingene som verktøy, smykker og keramikk. Det mest berømte er graven «Princess og Sarazm» som er en grav med rike dekorasjoner.

    Flere steder var det utgravingsområder som vi tok en kikk på før i dro videre.

    Neste stopp var lunsj i Penjikent, ikke så ulikt alle de andre, men endelig fikk vi en salat uten den oljen de bruker på alt. Jeg kunne også spise grønnsaker i dag. Ellers var det suppe og kjøtt som vanlig.


    Noen flere random facts før neste stopp:
    • 90% er muslimer, men det er ikke et muslimsk styre, de er en republikk med president
    • Det finnes 3 typer banker
      • Nasjonalbanken er banken til bankene
      • Kommersielle banker er de som låner ut penger til folk fleste
      • Agronvest - som er banken for offentlige ansatte, men fordi de har hatt litt økonomiske problemer i det siste, er det flere ig fler som flytter lønnsutbetalingen til andre banker
      • De dyrker mye frukt her, som aprikoser, pærer og druer. 
      • Og de produserer egen vin, som visstnok skal være god. Dette landet er det første som har en liberal alkoholpolitikk. Musimer skal jo ikke drikke.
      • Penjikent har 45000 innbyggere fordelt på 5 landsbyer. Navnet betyr visstnok noe sånt som byen med 5 bosettinger
      • Gjennomsnittslønn i landet er va. 5000 Sumoni. (1 sumoni = 1 krone)
      • Landet ble grunnlagt av Ismail Samani. Han levde ca., 900 e.k. Det står en stor statue av han i sentrum av byen. Han er regnet som en nasjonalhelt og landets valuta er oppkalt etter han.
    Så sto enda en museum for tur, dette minner litt om et nasjonalmuseum, som viser historien til landet. Dette Museet var tilegnet Abdullo Rudoki, som levde ca. 900 e.k. Han er regnet som en av de største persiske poetene, og er ofte kalt faren til persisk poesi. Han var hoffpoet under Samani. Han var blind, antagelig fra fødselen av - men det er litt usikkert når det skjedde. Han skrev om natur, kjærlighet og livsvisdom.




    En del av museet omhandlet han og hans verker, resten var nasjonalhistorie. Det var helt ok, fram til vi kom fram til avdelingen for lokale ville dyr. Aldri har jeg sett så dårlig taksidermist-arbeid.  Alle dyrene ser gale ut….. 


    Neste stopp på programmet var nok et museum i nok et område som er under utgraving. Mye av det vi ser på museet er det samme som han snakket om på det forrige. Det som skiller seg ut her er bl.a. at den russiske professoren, han het Mieznikov eller noe lignende, som fant stedet og ledet utgravingene her, døde i 2006 og ble gravlagt på området. Museet inneholdt artifakter funnet både her og på det forrige utgravinsstedet.

    Vi gikk en runde i området og det var virkelig vakkert her.  Vi traff på to unge jenter som var gifteklare og fikk bilde av de. 
    Vi gikk fram til kanten av fjellet og så en nydelig utsikt over byen og fjellende der framme. 

    På vei tilbake så jeg en bestemor på tur med barnebarn og de smilte sånn at jeg fikk lov å ta bilde av de også.

    Vi kjørte deretter til det lokale markedet, hvor jg også fikk vekslet litt lokale penger etter mye om å men. Markedet er som Coop Obs! Her får du alt du kan tenke deg og mye mer - som lokal innbygger. Morsomt å se men lite å kjøpe her. Det ble en is før bussen hentet oss og kjørte oss til hotellet. Penjikent Plaza - ikke akkurat Plaza - kvalitet men rent og fint og jeg har utsikt til fjellene fra rommet mitt <3

    Middag ble inntatt på et veldig lokalt sted, vi kjørte i trange gater i noe sommlugnwt en landsby før vi kom fram til et spennende sted, og jeg tenkte at dette ble morsomt. 

    Men, de tok oss med langt inn i anlegget opp en trapp og inn i et intetsigende møterom-lignende rom. Ikke at det er noe galt med det, men det hadde vært mer spennende å spise nede. 
    Maten var som alltid, men jeg er ikke spesielt glad i lam så jeg ga bort kjøttet mitt. Det var nok allikevel, men de insisterte på at jeg skulle ha noe annet og de ba om å fålov å servere meg grønnsaksragi. Etter litt press sa jeg OK og når de kom med dessert tenkte jeg at de kanskje hadde glemt det, men nei da, tror du ikke de kom med den etter desserten. 
    Vi fikk også prøve lokal vin, og spesifiserte ikke søt rød og ikke søt hvit.  Det som ble servert var noe som
    Lignet oransjevin og luktet litt gjæret, den andre, som skulle være rød og ikke søt, var som en lett portvin. 🤔 vi skal på besøk på den vin-gården i morgen, tror ikke noen kommer til å kjøpe vin ☺️ 

    Dag 11 Tadsjikistan

    Jeg startet dagen i dag med en litt skral frokost, før jeg gikk meg en tur i området bare for å se hvor vi egentlig var. Tok et par bilder før jeg ruslet tilbake mot hotellet igjen. Igjen bare man litt av en attraksjon der man gikk. Men et morsomt øyeblikk var da en mann sto på en veranda i en gammel blokk fra russertiden  og vinket til meg. Jeg vinka tilbake og det tok han som et veldig positiv ting så han sto og ville jeg skulle komme inn til han 😂😂 Jeg takket ikke høflig nei og gikk videre opp til hotellet 😉



    Så var vi på reisefot igjen, vi skulle reise lenge kjøre tur på cirka syv timer over et fjellpass og ned gjennom en dal. 

    På veien fikk vi igjen litt småfakta: 
    • Helsevesen og skoler er gratis men skal du gå på privat skole koster det penger, samme med privat sykehus
    • Glitter-faktoren er høy hos damer her. Jeg er glad i litt glitter også men dette går langt over mitt behov for glitter. Men det er jo søte da der de går og glitrer i gatene.
    • Etter frigjøringen fra sovjet hadde borgerkrig her i seks år. Den omhandlet om det skulle være islamsk styre eller republikk. Selv om det er 90 % muslimer her er det republikk. Det betyr at man ikke har fri på fredager for eksempel om man dømmer ikke etter islamsk lov men etter republikkens lover.
    • Eldste sønn må bo sammen med foreldrene livet ut, også etter at han er gift og får barn
    Vi skal nå kjøre opp i passet og gjennom dette passet finner vi mange små landsbyer den største heter Urmitan. Det var vakkert på vei opp og egentlig en behagelig tur. 


    Veiene vi kjører på er stort sett bygget av kineserne, og senere kommer vi til 23 tunneller hvor også kineserne har bygget noen. Det er totalt 23 tunneller men 2 er gitt i gave til landet. En fra Afganistan(Independent) og en fra Kina (friendship). Det er store kvalitetsforskjellen her. La oss si at Made in China er positivt denne gangen. 

    Vi tok en liten stopp i den byen hvor de produserer vinen fra middagen i går for at vi skulle få mulighet til å kjøpe. Ingen ønsker å kjøpe slik vin, så vi fikk 15 minutter til å se rundt i landsbyen. Også her ble vi attraksjonene, alle barn kom løpende ut fra butikkene og snakket til oss på engelsk. Mødrene kom ut Og nesten dytt barna på oss for at vi skulle få se. Og enkelte av barna fulgte etter oss helt opp til bussen igjen. Alle vi møttes smilte og synes helt tydelig det var hyggelig å se oss. En dame med lilla skjerf stoppet meg og ta bilde av sammen med meg, Det er fremdeles lilla skjær igjen i håret mitt ☺️
    Vi gikk også se en bil med en geit i bagasjerommet, den bræket kraftig når vi forstyrret den i spisingen 😂
    Vi stoppet for en tidlig lunsj før vi startet på selve overgangen, denne gang selfservice, noe sommerserie meg godt. Her oppover dagen er det bare ståtoaletter, men må
    Man så må man 😷

    I fjellveggen et par steder står det noe i hvit skrift, det er hvistnok steiner som er lagt i en formasjon. På den ene står det (på cyrillisk riktignok) Velkommen til Tadsjikistan. 
    Elven som renner langs oss på vei oppover fjellet kommer fra en av de 7 innsjøene som er så berømt her i området. Akkurat denne er oppkalt etter Alexander den Store som heter Iskanderkul. Fra denne renner elven Zeravshan som flyter helt ned til Samarkand og litt videre. 
    En annen spennende ting i disse områdene er at det finnes små isolerte bosetninger hvor noen få mennesker snakker et språk som er nesten dødt. Dette språket var handel langs Silkeveien i oldtiden. Det heter Sogdian.  Dette språket er sterkt truet. 

    Anzob-tunnellen, som er den lengste på strekningen (5kn) ligger på det høyeste punktet på veien, og selv om den gamle veien lå på 3370 meter, er det høyeste punktet nå ca. 2800 meter. 
    Vi stoppet på et utkikkspunkt på ca 2600 meter for å nyte utsikten og ta noen fine bilder. 


    Navnet på dette fjellområdet er Fon Mountain (også kalt Fann) og det renner en elv derifra med samme navn. 

    Etter fotostoppen kjørte vi ned Vorzob-dalen og hadde elven Vorzob med oss helt ned til Dusjanbe. 

    Vi stoppet en halvtimes tid før vi kom til hovedstaden, fordi sjåføren måtte vakse bussen. Dusjanbe er en ren by og det er ikke tillatt å komme med skitne biler. 

    Mens vi ventet fikk vi blant annet se noen som bakte brød på den tradisjonelle måten. Der var det også ei lita jente som var kjempesøt, Og det virker som hun hadde lyst å være med oss ☺️

    Om vinteren er denne veien farlig på grunn av snø og is, det kan bli så kaldt som 10-12 minus. 🥶 men veien ryddes minst en gang i døgnet. 

    Når vi nærmer oss Dusjanbe ser vi at husene blir mer og mer moderne, og her kan man leie et luksushus all inclusive med basseng og spa for 2000 kr natten. 

    Her finner man også presidentens representasjon-residens, hvor bl.a utenlandske politikere og andre høyt aktede blir traktert. 

    Dusjanbe

    Byen møtte oss med grå og tunge skyer som varslet fare for regn, men temperaturen var deilig allikevel, når vi gikk ut av bussen. 

    Først litt fakta igjen: 
    • I sovjet tiden var byen kalt Stalingrad, Oppkalt etter Josef Stalin, Landet ble uavhengig av sovjet i 1991 byttet de navn
    • Dusjanbe betyr mandag, og byen fikk dette navnet Fordi mandag var handelsdag i gamle dager. Da møtes alle her for å selge sine varer. Guiden fortalte en historie som han selv sendte var hysterisk morsom, Hvordan noen turister kom på en søndag, og han sa til de at de ikke kunne starte omvisning før dagen etter fordi de var kommet til mandagsbyen. 
    • Byen er en såkalt miljø og alle taxier er elektriske, har grønne tak og selskapet har et navn som betyr Venn
    • De har den største moskéen i sentral Asia, og her kan opptil 100.000 mennesker be samtidig, riktignok ikke alle innendørs.
    • De bygger mye her blant annet en stor stadion som skal stå ferdig i 2027, Som skal ha plass til 30000 tilskuere. (Vet Jack mer enn den lokale guiden?). Det skal bli en stor moderne idrettsarena som både er teknologisk avansert og tilpasningsdyktig for mange forskjellige sporter. 
    • Byen har 680.000 innbyggere men tar vi med stor-området har de ca 1 mill.
    • Parlamentet består av 65 deltagere, jevnt fordelt mellom menn og kvinner. 
    • Ifølge guiden har landet bare fem byer av noe størrelse. 
    Som nevnt er byen en ren by, her vaskes gatene, hovedgaten Rudaki (tidligere kalt Lenin) vaskes med spesialmaskiner hver dag mellom 05:00 - 07:00
    Det er ikke søppel i gatene, og det ser veldig ryddig og fint ut. 

    I Rudaki park møtes vi av et stort steinmosaikk-bilde før vi vandre igjennom enorme blomsterbed med bare roser i alle verdens farger. Roser er nemlig nasjonalblomsten her. 
    Det er tydelige kameraer som følger med og musikk ut av offentlige høytalere i Rudaki Park, på vei til den store statuen av Rudaki selv. Denne var en yngre versjon enn den vi så på museet i går. 
    Litteratur er vektlagt høyt her og det er nok derfor han som en såpass viktig poet fra 900-tallet, Spesielt i det persiske tallet riket. Til sammenligning, dette var i siste del av vikingetiden i Norge, og på samme tid som Harald Hårfagre jobbet med å samle Norge. 

    Fra statuen ser vi rett ned til Nasjonalbiblioteket i Dusjanbe. Visstnok det største i sentral-Asia med 3 millioner bøker. Bygget i 1999 (i følge guiden) eller i 2012 (i følge Jack) 🤔 det fungerer som et nasjonalt arkiv for kultur og litteratur.

    Med en is i hånden ruslet vi videre gjennom parken mot det nye parlamentet som sto ferdig i 2023. Det gamle, i en veldig fin rød bygning, ligger rett ved siden av.

    Dette bildet har jeg lånt fra Google, det gamle parlamentet: 
    Vi gikk videre for å se monumentet av Abdullo Rudaki, landets nasjonalhelt, grunnleggeren. Det var et enormt monument omringet av stemorsblomster i store mengder. Mens vi står der kommer det noe med kamera bort og snakker med guiden vår, Og de kommer visstnok fra lokalt fjernsyn og ønsker å intervjue turister om hva de synes om byen. 
    Ingen ønsket å stille opp på dette men jeg klarte å overtale Harald til å steppe inn. Han var det naturlige valget og han stilte opp og gjennomførte et to og et halvt minutt langt intervju og han skrøt byen opp i skyene og ga de akkurat det de ønsket. 


    I enden av parken hvor Rudaki monumentet var, Fant vi et monument med nasjonalsymbolet. Ifølge guiden inneholdt dette symbolet tegn som var beskrivende for landet som for eksempel:
    En bok for kunnskap
    Bomull og gull for det er det de produserer
    Og en sol  av åpenbare grunner

    Men når jeg studerer symbolet ser jeg også at en stor del av det er hvete. Det er nemlig store produsenter også av dette. 

    Så ble vi hentet av bussen og endelig kjørt til hotellet. Dette er det mest luksuriøse hotellet på hele reisen, jeg tror det er ganske nytt og her finner vi også stort treningsrom og svømmebasseng. Skal i hvert fall teste svømmebassenget mens jeg er her. 

    En annen ting er at her får vi vasket fem plagg gratis per dag. Så nå benytter jeg muligheten til å få vasket opp litt. Har tross alt bare kommet så vidt over halvveis på reisa. 

    Middagen ble inntatt på en fiskerestaurant. Menyen var som følger: En salat dunket til noe dressing, Så kom suppen…. I hvert fall til noen av oss, etter hvert til alle. Det merkelige var at det var ikke alle på et bord som fikk det var noen på hver enkelt bord samtidig. Etterhvert kom hovedretten, men da hadde de ennå ikke ryddet unna forretten og suppen og jeg måtte faktisk be de om å ta med Mine tallerkener slik at det blir plass til hovedretten. Hovedretten var fritert kylling med pommes frites, Pommes frites var iskald jeg fikk ikke salat som de andre fikk sammen med kyllingen. 
    Men kyllingen var grei nok. Neste måltid var desserten. Før det ryddet vi vekk noe på bordet men ikke alt, Og jeg hadde lagt kniv og gaffel på tallerken men det la de faktisk igjen på bordet…. for at jeg skulle bruke det på desserten??🤔 Som ensporet var fylt av skitne tallerkener fra både for et hovedrett og suppe, Kom de med et helt brett med is i forskjellige smaker. 

    Når vi prøvde å spørre hvilke smaker så fikk vi beskjed om at den var Gelato. 

    Det var egentlig en merkelig opplevelse, men vi lo ganske mye. Til og med det å betale for drikken var en liten kamp. Det blir spennende å se hvordan det blir i morgen, hvor vi har nok en dag i Dusjanbe. 

    Dag 12 Tadsjikistan 

    Nok en dag i Dusjanbe, Tadsjikistan. 
    Rumi Hotell, rom 711, 5 stjerner - men sov elendig i natt. Ga opp klokka 6 og begynte å redigere blogg i stedet. 

    Nb! det er ikke Britannia-kvalitet altså. 5 stjerner er ikke likt overalt tydeligvis

    Litt mer fakta på vei til Hissor fort
    • De hadde en nedtur etter Covid, som alle andre, men nå har det tatt seg opp igjen. 
    • Ingen turister kommer hit på vinteren 
    • Mer enn 20 universiteter finnes i byen. Dersom du passerer opptalskavene kan du studere ved universitetet. Det er 12 kategorier i hvert av hovedområdene er:  Ingeniør, Matematik Geografi, Filosofi, Jus, Medisin
    • Skoleuniformer og bøker er gratis hvis du tar det du får fra skolen. Men du kan kjøpe det i butikker også. Kanskje kvaliteten på det du får fra skolen ikke er så bra🤔
    På vei til fortet kjører vi forbi mange bygninger, Blant annet den nye teaterbygningen som skal stå ferdig til 35-års jubileumet. Det er i september i år, Men vi skal vel godt gjøres at det er helt ferdig til da. 

    Hisor Tehus ser ut som en zeppeliner som har landet i veikanten. 




    Vi kjørte forbi den russiske konserthallen, en stor rund betongkloss, ikke spesielt imponerende. Vi fikk også vite at det finnes fem russiske skoler i byen ennå. Den vi kjørte forbi i dag er oppkalt etter Yuri Gagarin, den første russeren og det første mennesket i verdensrommet.

    Vi er tydelig også i ambassade området for her finnes både den amerikanske ambassade og et imponerende bygg som inneholder den usbekiske ambassade. 

    Hissor Fortress

    Hissar-fortet ligger vest for Dushanbe og er et av de mest kjente historiske stedene i Tajikistan. Deler av området har vært brukt som befestning i over 2000 år, selv om dagens struktur hovedsakelig stammer fra 1500–1800-tallet.

    ved ankomst var det noen søte små jenter som danset tradsjonell dans, de var kjempesøte ❤️

    Vi starter i madrasaen (muslimsk skole) hvor det i dag er museum, og her fikk vi forklart litt om historien til området.


    Vi hadde lokal guide her på museet som var kjempedyktig men det er umulig for meg å huske alt han snakket om av historie i området så her har jeg spurt Jack om litt hjelp:

    Dette er historien om «gamle dager» i området rundt fortet:

    🏺 Oldtid (før ca. 600 e.Kr.)

    🕌 Tidlig islamsk periode (600–1200)

    ⚔️ Mongoltiden (1200-tallet)

    🏰 Timuride- og etterfølgende perioder (1300–1500)

    👑 Emiratet Bukhara (ca. 1500–1800-tallet)

    Under den islamske perioden ble de også invadert av nomader. De var enkle mennesker og ødela og rasserte alt av infrastruktur og satte landet tilbake i tid, rent utviklingsmessig. Guiden beskriver det som 1000 mørke år, med uro, krig og nedgang. En stor kontrast til senere oppgangstider.

    Han snakker også om den religiionen som Freddy Mercury og hans familie kommer fra:

    Før islam kom (før ca. 600–700-tallet), var zoroastrianisme svært utbredt i store deler av Sentral-Asia, inkludert området rundt dagens Tajikistan.Religionen oppsto i det gamle Persia. Den var tett knyttet til iransk kultur (som også tadsjiker stammer fra)

    De trodde på kampen mellom godt og ondt, Ild som et symbol på renhet og sannhet og la sterk vekt på moral: “gode tanker, gode ord, gode handlinger”

    Alt dette og mer til fikk vi vite inne i Madrassaen.

    Denne guiden var en  morsom fyr, som var mer liberal på flere områder. Skulle gjerne hatt mer av dette i vår faste guide.

    Vi gikk deretter opp til selve fortet


    Området fortet ligger i er nøye utvalgt. Her kan man se mange kilometer mot grensen, det er en åpning mellom 2 fjell som gir tydelig utsikt til om noen, venn eller fiende kom, på lang avstand og man kunne dermed forberede forsvar.

    Ved Hissar Fortress er det 3 hauger

    Den ene haugen er residensen til herskeren (emiren/kongen), med palass og administrasjon.

    Den andre haugen: militært område. Her lå kaserner, våpenlagre og forsvarsinstallasjoner. Soldatene holdt til her, og området var viktig for å beskytte fortet og kontrollere innganger.

    Den tredje haugen  var bla. stallene i følge guiden.



    Vi vandra rundt på egen hånd en stund, og jeg fant selvsagt hestene🐎, fant også en fin kashmir-jakke, og reiseleder mente jeg trengte et grønt armbånd med stener - så det måtte jeg kjøpe også 🙄

    Før vi dro ble jeg fotografert sammen med Harald i bryllups-portalen - Harald stiller opp på alt han 😂🤣

    Vi stoppet på et forholdsvis nytt marked i 3 etasjer, hvor 1. Etg var mat… det så helt fantastisk ut. Så skulle etasje 2 Være klær og souvenirer og siste etasje med caféer og sånt…… nope….2. Etg var mobilverksted og skreddere, 3. etg var stort sett herreklær og en shabby souvenirbutikk, og caféen var en litt tvilsom sak på en halvøy i 2. Etg. 1 time skulle vi bruke, etter 15 min. gikk vi tilbake til bussen. Når alle var på bussen kjørte vi til lunsj i stedet. 



    Lunsj - salat, suppe, plov…. Jeg skippa suppa og smakte på overflaten på Plov (kjøttet) - det er altså for mye fett for meg. Men vi fikk servert brød rett fra  ovnen og det var helt fantastisk godt 😛🤩



    Speedguiding på Presidentpalasset

    Etter lunsj dro vi til presidentpalasset. Det sto ferdig for 11 år siden men når vi går der inne føler vi at vi har satt 200 år tilbake i tid. Det er altså så overdådig med gull glitter krystaller speil fantastiske trau utskjæringer mosaikk lakte gulv i både tre og marmor… Dette tok seks og et halvt år å bygge. Og det inneholder 40.000 m² dekorasjoner. 

    Vi kom først inn i en sal som var pyntet i bryllup dette er antakeligvis bankett-salen. 

    Så kom vi inn i noe som minnet om en rådsal. Her er alt dekorasjon i stein. Til og med bildene. 

    I dette rommet har også presidenten bestilt et bilde av seg selv sammen med sin mor. 




    Deretter tok vi heisen opp til det rommet som brukes ved internasjonale samlinger. Her finnes det egne bokser for tolker i de forskjellige språkene. Dette rommet er i hvitt, gull og tre. Tregulvene har fantastisk mosaikk. Rommet ble sist brukt rett etter ferdigstillelse. 




    Så gikk vi inn i rommet som er fullstendig dekorert med treutskjæringer. Helt sinnsykt arbeid. Det er her man blir traktert. Her finnes også man ønsket å ha musikk og man kunne danse her. 



    Neste rom er Hjelp😱 Et helt rom dekket av speil og krystaller. Krystallene danner flaggene for Kazakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan, Russland, Kina, Kirgisistan. 

    I tillegg til disse overdådige rommene inneholder bygget også biljardrom, bowling og kino som kan leie som benyttes av alle innbyggere. Det er kanskje slik de finansierer og holde bygget drift. 

    På vei ut kom vi over en skoleklasse på avslutningsfotografering


    Speedguiding på nasjonalmuseet

    Nok en speedguiding, her fikk vi hele historien på 30 minutter, hver seksjon ble avsluttet med «do you have any questions» uten egentlig å vente pp svar. 

    Hun tok oss igjennom historien fra steinalder til nåtid, mye er likt  år egen historie selvsagt, og mye har vi allerede fått forkkart tidligere, se lengre opp.

    Men en ting har vi ikke hørt før og det er forklaringen på Persisk vs. Farsi: (Jack hjelper meg litt her)

    klassisk arabisk finnes ikke lyden “p” (som i “persisk”). Når araberne etter Islamic conquest of Persia tok kontroll over Persia, måtte de tilpasse persiske ord til sitt eget lydsystem

    “P” ble ofte uttalt som “f” eller “b” på arabisk. Ordet “Persia” / “Pars” (fra gammelpersisk Pārsa) ble på arabisk til “Fars

    Regionen i Iran fortsatt heter Fars (på arabisk og også i moderne bruk). Språket “persisk” på arabisk kalles “fārsi” (فارسی)

    Vi avsluttet speedguidingen med en replika av en sovende budda på 12 meter som ble funnet under en utgraving


    Originale veggmalerier fra utgravingen i Sarazm




    Cyrus the great - verdens første nedskrevet deklarasjon

    Her er noen flere bilder fra museet.

    De begravde ikke døde, men lot først ville syr spise opp alt kjøttet så samlet de bena og la de i slike krukker. De fantes i flere størrelser. «Bonecollectors»



    Dette er tåteflasker
    Flaggstangen i Dusjanbe var en gang verdens høyeste med 165 meter. I dag er den slått flere ganger, og den nåværende høyeste står i Cairo på 201,95 meter. 

    Flaggets betydning: 

    Rødt for styrke og uavhengighet
    Hvit for bomullsproduksjib
    Grønn for natur og næring
    Krone for nasjonen og folket
    7 stjerner for de forskjellige regionene i landet

    Vi avsluttet dagens rundtur med et besøk i den største moskeen i Sentral-Asia. Jegvhar nevnt den tidligere så jeg legger bare ved noen bilder nå. 


    Etter dette var vi noen som gikk en tur, det var deilig å få langet ut litt etter å ha rusla rundt og inn og ut av buss hele dagen. 
    Det satt en fyr påvgaten og solgte kyllinger som var farget med konditorfarge 😳 men søte var de og løp lykkelige rundt. 




    Hotellet har gratis kaker og desserter hele døgnet… farlig 😳 så det ble litt kos også. 



    Kveldens middag var ikke noen overraskelse egentlig. Men kjøttet ble servert som grillspyd uten annet tilbehør enn rå løk. 

    Dag 13 Tadsjikistan

    Starta dagen med en svømmetur i dag. Iskaldt å gå ut i, men deilig når jeg kom i gang. 

    Etter frokost gikk en tur i den lokale parken. Det er kjempefine parker her, og i denne var det på flere benker satt opp bronsestatuer av familier som koser seg med lesing og familie-samvær


    Deretter var det pakking for nå er det snart farvel til Tadsjikistan og hallo til Kasakhstan. 

    Oppdaga plutselig at Apple Watch laderen min var borte og starta en liten ekspedisjon for å finne ny lader jeg ga opp etter tre butikker og håper at jeg har større hell i Kasakstan, Hvor hovedstaden Almaty (Bedre kjent som Alma Ata) er en storby

    Vi spiste lunsj på en tyrkisk restaurant som lå ved hotellet før vi dro til flyplassen. Hei unntatt i et rom med et gigantisk stort rundt bord. Havnet vi midt i rundebordskonferansen kanskje? Maten var en variasjon av det vi har fått før,men en liten tyrkisk vri. 
    Vi dro til flyplassen og sa farvel til vår guide Umid, Som har været den dårligste av de gardinene vi har hatt så langt. Han snakket ikke veldig godt engelsk, Forstod ikke spørsmål, Og komme med usannheter/feil fakta. Så langt topper Sam lista, med Bek på 2. Så får vi se hvordan guiden her i Kasakhstan fungerer. Førsteinntrykket er lovende

    Da var vi klare for nok en grensepassering. Dusjanbe internasjonale flyplass er liten, kanskje på størrelse med Torp? 🤔 Vår siste stopp her i Tadsjikistan.

    Her måtte vi først scanne bagasjen og oss selv bare for å komme inn i terminalbygningen. Deretter måtte vi vente litt før vi kunne få gå til innsjekking, og da ble vi scannet en gang til (ikke bagasjen denne gang). 

    Bagasjen min var 2 kg for tung (Jeg hadde fått feil informasjon om vektgrense) og jeg måtte plukke ut noe, men det gikk greit. Fikk bare litt ekstra håndbagasje 🙄😛

    Det var passkontroll i innsjekkingen og Utlevering av boardingkort, en av mange kontroller den korte veien til gaten. 

    På vei til gaten (gate 2 av 6) måtte vi opp en rulletrapp og før vi fikk lov å sette bena på første trinn i rulletrappa så skulle pass og billett sjekkes. 
    Vel oppe var det sikkerhetskontroll, en ganske normal en. Men rett etterpå, når jeg hadde samla sammen tingene mine så skulle faktisk pass og billett sjekkes igjen

    Og selvsagt så var det også billettkontroll for Boarding.

    1 time og 40 minutter senere, med litt lydbok, lett servering og sudoku, landa vi i Kasakhstan. 

    Etter en super rask Passkontroll henter vi koffertene og gikk ut til Guiden som venta på oss utenfor.  Vi kjørte oss rett til en restaurant hvor middagen ventet. 
    Guiden heter Aktan og er kirgiser. Han skal være med oss helt til vi reiser hjem. 

    Dagens middag var den kasakhstanske varianten av Plov, Denne retten er så mektig at det valgte å stå over. Men den var visst en god del mindre fet Enn de andre vi har fått. Jeg sto ikke over desserten da 😉
    Jeg har sladda folk jeg ikke har eksponering tillatelse fra

    I løpet av middagen fikk vi også under, noen av servitørene danset en tradisjonell dans for oss. 


    Så var det rett tilbake på hotellet sjekke inn, skrive litt reisebrev, Og så er det seng. I morgen skal vi oppleve Almaty. 

    Dag 14 Kasakhstan

    Dag 15 Kasakhstan

    Dag 16 Kirgisistan

    Dag 17 Kirgisistan

    Dag 18 Kirgisistan

    Dag 19 Kirgisistan

    Dag 20 Kirgisistan

    Dag 21 Hjemreise

    Biskek - Istanbul - Oslo - Trondheim


    g ↑ Til toppen


    n

    Kommentarer

    Legg inn en kommentar

    Populære innlegg

    Rundreise i 5 Stan-land april/mai 2026

    Bilde
    Når Carpe Diem kom med en mulighet for å ta en rundreise i 5 av de gamle Sovjet-statene i løpet av en 3 ukers reise, måtte jeg bare kaste meg med.  Turen er bestilt og avreise er den 21. april 2026. Første land vi skal besøke er Turkmenistan, ett av verdens mest lukkede land, hvor vi ikke kan regne med mobil-dekning og om vi i det hele tatt får WIFI så er det nok av dårlig kvalitet. Første oppdatering fra denne reisen kommer derfor mest sannsynlig ikke før ca. 26. april. Når den tid kommer kan du lese om reisen her:  Rundreise i 5 Stan-land april/mai 2026
    Read more »

    Zurich

    Bilde
    Så er jeg framme i Zurich, hvor jeg skal være til og med onsdag. Her skal jeg besøke 2 kunder, så er dagene dekket. Ettermiddager og kvelder har jeg lyst til å bruke på å utforske byen, men vi får se hvor mye tid jeg får. Jeg må vel jobbe litt om kveldene også for å ta etter for de kundehenvendelsene jeg får fra andre kunder i løpet av dagen. Well I have arrived Zurich, where I will stay till Wednesday. I will visit 2 customer, so my daytimes are coveres. The afternoons and evenings I would like to explore Zurich, but I am afraid that other customer requests will occupied some of my time. Jeg har vært her et par ganger før, og kun to ganger har jeg hatt litt tid til å se meg omkring men da i meget begrenset omfang. Håper det lar seg gjøre å få litt mere nå. I have been here a couple of times before and just 2 afternoons I have been in the city and looked around a bit, but in a very limited time. I Hope I can get more time now. På fredag inviet vi baren i våre nye lokaler (jobb), og den...
    Read more »

    Hurtigruten september 2023

    Bilde
    Mamma har alltid hatt lyst til å dra med hurtigruten langs norgeskysten, og hun bestemte seg: NÅ skulle det skje.  Mamma trenger assistanse og også selskap, så jeg ble med henne på turen og vi fikk en fantastisk tur fra Trondheim - Kirkenes og tilbake til Trondheim igjen. 9 - dager på sensommer-tur, men nydelig mat og fantastisk natur. Ruten langs kysten har lenge vært trafikkert av ett selskap, men for noen år siden ble ruten lagt ut på anbud og den betjenes nå av 2 selskaper: Hurtigruten og Havila. Begge har samme oppdrag og samme rute, men forskjellige båter og de deler da på datoene de treffer de forskjellige havnene. Dette gjorde at vi havnet på det nye selskapet Havila som har splitter nye båter. Her er litt fra turen vår, bildene ligger forhåpentlig i rekkefølge fra Trondheims-leia og hele veien opp og ned.          Trondheims-leia Mot Bodø Polarsirkelen Harstad Vakre Lofoten Finnsnes Tromsø Mamma på toppen av fjellheisen Inne i Ishavs-katedralen Nor...
    Read more »