Rundreise i 5 Stan-land
Når mulighet kom for å ta en rundreise i 5 av de gamle Sovjet-statene i løpet av en 3 ukers reise, måtte jeg bare kaste meg med.
Avreise var den 21. april 2026.
Nedenfor finner dere reisebrev fra hver dag under turen, jeg håper det kan gi en smakebit på hva vi opplevde og kanskje du får lyst til å ta en tur selv også.
Innhold
- Dag 1 – Avreise
- Dag 2 – Turkmenistan Ashgabat
- Dag 3 – Turkmenistan Ashgabat
- Dag 4 – Turkmenistan Mary/Merv
- Dag 5 – Turkmenistan Transport
- Dag 6 – Usbekistan Bukhara
- Dag 7 – Usbekistan Bukhara
- Dag 8 – Usbekistan Samarkand
- Dag 9 – Usbekistan utreise til neste land
- Dag 10 – til Tadsjikistan Penjikent
- Dag 11 – Tadsjikistan fjellpassering og Dusjanbe
- Dag 12 – Tadsjikistan Dusjanbe
- Dag 13 – Tadsjikistan Dusjanbe til Kasakhstan/Alma Ata
- Dag 14 – Kasakhstan Alma Ata
- Dag 15 – Kasakhstan Charyn Canyon og Kolsai Lake
- Dag 16 – Kirgisistan Kirgisistan og Issyk-kol
- Dag 17 – Kirgisistan ØRN
- Dag 18 – Kirgisistan Hike og hest
- Dag 19 – Kirgisistan Burana
- Dag 20 – Kirgisistan Bishkek
- Dag 21 – Hjemreise
Dag 1 - Avreise
Trondheim - Oslo - Istanbul - Asjgabat
Nemo, hunden min, har flytta ut av kofferten (han flytta inn i den så snart jeg begynte å pakke 😳). Kofferten er sjekka inn og nå ser jeg den ikke før etter at jeg har passert immigrasjonen i Ashgabat. I alle fall så håper jeg at jeg ser den der 🤞🏻
Det ble neste 3 timer venting på Gardermoen, så et lett måltid ble inntatt, før jeg rusla gjennom passkontrollen og satte med ned på cafeen for å vente på de andre.
Jeg har kjøpt meg opp til business på denne reisen, som betyr bedre sete med god benplass, bedre mat og bedre drikke 😊
Istanbul internasjonale flyplass er stor… veldig stor… så selv med 1,5 time transfer, er det kort tid mellom gatene. Men vi rakk det med grei margin. Neste stopp er Ashgabat i morgen tidlig 🤩
På business får man nok mat, og i og med at jeg nå har hatt to 4-timers - ish flyturer med 3 retters begge gangene var jeg nå rimelig god og mett.
Dag 2 Turkmenistan
Ja hvor skal man begynne…. Flyplassen i Ashgabat ar nydelig ❤️ selve terminalen var formet som en hvit Falk. Den var ny og lite brukt.
Dette bildet har jeg lånt:
Å komme seg inn i Turkmenistan var mye enklere enn forutsett. Vi måtte ta en lite hensiktsmessig covid-test, deretter be om visum i en luke, betale for det i en annen luke, før vi gikk til luke 1 for å få det stemplet i passet, deretter en helautomatisk passkontroll, etterfulgt av en manuell kontroll….. før jeg hentet bagasjen min som rullet helt alene rundt på bånd 3 - alle de andre kom på bånd 2….forstå det den som kan - men vi kom oss ut av flyplassen på 1 time :)
Vi ble henta på utsiden av lokal guide med sjåfør og ble kjørt til hotellet hvor vi gikk rett til frokost, før en liten time på øret. Jeg synes ikke jeg har gjort annet enn å spise siden jeg dro jeg 😳
Ettermiddagens program - jeg kan med en gang si at dette er et surrealistisk sted ☺️
Først litt fakta:
Turkmenistan er en ny og veldig lukket stat (mest lukket etter Nord-Korea) - Ble innlemmet i Sovjetunionen mot sin vilje i 1881 og fikk tilbake sin uavhengighet i 1991. Landet har ca 7 mill. Innbyggere og hovedstaden er Ashgabat som har ca. 1 mill. Innbyggere. Landet består av ca. 80% ørken så disse 7 mill. Bor på 20% av landet.
Det er presidentstyre, og presidenten i dag er valgt. Mer om det lengre nede.
Byen ble rammet av et kraftig jordskjelv i 1948, som la det meste av byen i grus, og mange tusen mennesker omkom. Byen ble da gjenopprettet som russiske byer flest på den tiden. Men etter 1991 og Turkman Basy kom til makten begynte den hvite by å oppstå.
Hovednæringer er Olje og gass, samt eksport av hvete og bomull, turisme tar seg opp, etter at de åpnet for dette for 3 år siden. Den nye presidenten, som er sønn av den forrige (som var tannlegen til han før der igjen) er mer internasjonalt fokusert og ønsker å åpne mer for omverden….. forvirret ennå?
Bensin er billigere enn vann - faktisk bare halve prisen. Vann koster 20Cent literen, bensin bare 10Cent.
Helsevesenet er rimelig fordi alle har en forsikring tilgjengelig som dekker 50%.
Og 90% er muslimer her, men jeg har ikke sett en eneste tildekket kvinne….vi besøkte en Moské som ahr plass til 3000 til bønn, det var nesten ingen der heller, men vi var der før bønnetiden.
Så til noe av det jeg føler er surrealistisk:
Hele byen er hvit - ryktene sier at de nesten tømte Carrera - bruddene i Italia når de bygde byen etter 1991. Ikke nok med det, alle bilene er også hvite eller sølvfarget - det er ikke lov med andre farger.
Og det er nesten klinisk rent her - det er ikke lov å forsøple. Jeg bor på et hvitt hotellrom, med hvite gardiner og masse gull-dekor.
De har også en uhorvelig mengde med monumenter - i følge guiden er det så mange at de ikke har kontroll selv - de som bor her. De har også departementer for alt man kan tenke seg, her har jeg listet opp noen rariteter:
- Independence monument er 3-delt. Bunnen er 10 meter (for oktober) selve søylen er 91 meter - for 1991, og gullpilen på toppen er 27 meter - for 27. dagen. Altså 27. oktober 1991 - uavhengighetsdagen.
- Monument for consitution - feires 18. mai med blomsternedleggelse
- Independence arch - feirer uavhengigheten og er der hvor Turkmen Basy står i gull på toppen, og tidligere roterte slik at ansiktet hans alltid var i solen. Den står stille nå. Dette monumentet er omkranset av flagg fra alle land som har annerkjent Turkmenistan som nøytral stat. Jo da, det norske er der også
- Monument for department of administration - er en stor åpen bok
- Monument for forreign affairs - er selvsagt en globus
- Monument for memorial - her finner du monumenter for jordskjelvet i 1948,WW2 og krigene for moderlandet - her fikk vi også med oss militært vaktskifte (guards of respect) - men selvsagt fotoforbud
- Heste-departementet - hester er hellige, men her var det faktisk ikke et monument. De har en helt egen hesterase som vi skal bli kjent med senere på turen
- Teppe-departementet - ikke et monument (så vidt jeg så), men et eget departement er der
- Verdens største innendørs pariserhjul (og riktignok det eneste) finner du også her. Det var det heller ingen andre, men denne plassen fylles med folk og fest på nyttårsaften med pyntet tre og fyrverkerier.
- Et eget bryllups-palass - hvor du kan fikse alt fra papirer, til vielse og selve selskapet. Selskaper har sjeldent mindre enn 500 gjester - de liker å feire her :) Det finnes flere slike rundt om i landet, men alle de andre har monumenter som tydelig viser hensikt. Som ringer eller hjerter.
- Turkman Basy sin egen bok er også eget monument, som tidligere åpnet seg til faste tider for å minne folk på å lese den. Også den er stille nå.
Det er mange utrolig flotte bygninger her, lite russer-blokker (i hvertfall av det som er bygget etter 1991), det er stille på alle de områdene vi stopper, vi er stort sett alene - ingen lokale - ingen andre turister, bare militære vakter og oss.
Litt om Turkman Basy - han ble valgt som president i 1991 og satt helt til 2006 da han døde, han bygde store gullstatuer av seg selv, skrev en bok som ble pensum for alle og skulle være den eneste boken man trengte, til og med kjøreskoler måtte undervise etter denne boken. Han byttet navn på alle ukedagene, bl.a. for å hedre sin mor - han gjorde altså så mye rart. Og ble litt av en diktator. Når han døde overtok hans tannlege, som sant skal sies, også jobbet i regjeringen før den tid. Han satt helt til 2022 - da hans sønn ble valgt som ny president.
Kveldens middag ble inntatt på en Tyrkisk fusion-restaurant, veldig god og MYE mat igjen . Skal hele denne turen bli et stor eter-gilde???
Når vi dro fra restauranten var det mørkt - og denne hvite sterile byen våknet til liv, det hvite var blitt til NEON-galskap.
Nå er det sengetid og være klar til ny dag i morgen. Da skal jeg møte hestene <3
Dag 3 Turkmenistan
I dag har vi en lang dag med mange nye inntrykk. Vi spiste frokost og deretter var det rett ut i bussen.
Utenfor hotellet fant jeg nok et monument, denne gangen for de lokale tradisjonelle instrumenter.
Veldig mange kvinner går i tradisjonelle drakter til «hverdags», fargerike lange kjoler, gjerne med skaut rundt hodet.
På vei til Nisa fort kjører vi forbi helt vanlige turkmenske boligområder, og tradisjonelt bor man i en etasjes hus. De er normalt store familier og om man får 8 barn får moren en offisiell tittel Hero mother og familien får en leilighet av staten.
Når vi kom ut av hovedstaden ser vi mer av det autentiske Turkmenistan. Her har alle husene grønne tak, men du kan av og til se biler i andre farger. Også gamle biler fra Russland.
For å få lov til å ta bilder inne i fortet må vi betale 50 manat, som tilsvarer ca. 3 dollar.
Fortet ligger helt på grensen til Iran og det er litt å tenke på, på den andre siden av fjellet er det krig med USA og Israel…. Her er det stille og fredelig…
Grunnlagt av Alsace’s under Parthian Empire (247 BC TIL 224 AC) som var en av de store maktene i oldtiden.
Det gamle riket omfattet Iran, Iraq, Armenia , Azerbaijan. Turkmenistan, Afghanistan, Pakistan, samt deler av Syria og Tyrkia.
Riket var flere små kongedømmer med eget styre, som også ledet til konflikter og De var til stadighet i krig med andre som for eksempel det romerske . Alt dette førte til slutt til Rikets fall.
Old Nisa Fortress
Bygget på 200-tallet. Og var et politisk og religiøst maktsenter i Parthian riket. Er på UNESCOs verdensarv-liste
Det er funnet artefakter som viser tilknytning til flere kulturer og at her var det stort sett viktige personer og at dette var en del av den gamle silkeveien. Man fant materialer som ikke finnes naturlig her, som elfenben
Fortet har rom og områder som var sentrale for den tiden, blant annet for bolig og strategisk planlegging, eget område for tjenere og også et eget rom for ofringer. Dette vet man fordi man har funnet artefakter i de forskjellige rommene som viser bruken.
Krigerne her var dyktige ryttere og unge gutter måtte tidlig lære å ri og å kunne skyte piler mens de red bareback. Benrester funnet på stedet viste at de var hjulbent som et resultat av at de ble plassert på hesteryggen i ung alder.
Alle artefakter finnes i dag på nasjonalmuseet i Ashgabat.
Det meste fortet er hvor kampen mot Det Russerne sto i 1880
Arkadag er en ny by som bygges utenfor Ashgabat, som skal være klimasmart og teknologisk. Det er en by allerede men de har først nå nylig begynt å relokalisert mennesker dit. I hovedsak folk som skal jobbe der. Da kan man få bolig til rimelige betingelser, som 30 års kredit. Også der bygger de en moské som tar 30000 mennesker.
Fraværet av hunder og katter forundrer meg. Jeg har kun sett 1 hund, og klappet en liten pelsdott, men that’s it. Det er ingen dyr i gatene i Ashgabat men de har visstnok innekatter og hunder som kjæledyr her også.
Saparmurat Hajii moske ble bygget i 1995 - navngitt etter den første presidenten
Minaretene er 63 meter som var alderen til Mohammed og ved død. Denne moskeen ligger på det området hvor Fort Gokdepe lå tidligere. Det var dette fortet som spilte en stor rolle i at Turkmenistan ble erobret av Sovjet i 1881.
Fortet ble bygget i perioden 1869 - 1871. Første angrep lyktes ikke, men russerne bygde jernbane som tillot de å bringe kraftigere skyts og de fikk sprengt et stort hjul i borgen og inntatt den.
de inntok fortet den 12. januar 1881 noe som gjorde Turkmenistan til en del av Sovjetunionen helt fram til 1991.
Så var det Akhal-teke hestenes tur❤️
Vi besøkte en hestefarm som har 25 slike hester, fikk servert noen søtsaker samtidig som at eieren, som var en fantastisk autentisk turkmensk mann, fortalte om hestene. Som at rasen er 3000 år gammel og at 80% av verdens hester har en bit Akhal-tek i seg. De er listet hos Unesco og har Guinness rekord for mest utholdende hest, etter et veldig langt ritt. De er lette, langbente og er temperamentsfulle og ikke minst er de nydelige dyr, med silkemyk pels som direkte skinner i sollyset (jeg tuller ikke - de gløder)
De presenterte flere av hestene for oss og den siste var et veldig dyrt eksemplar. Den var hvit med blå øyne, jeg synes øynene ble litt creepy, jeg foretrekker de brune.
Etter presentasjonen fikk vi ri på en av hestene, og jo da, det var litt turistifisert barneriding over det, men helt ærlig, hvor mange ganger får man mulighet til å sitte på en Akhal-teke, og til og med i opprinnelseslandet. Det var definitivt verdt det.
Vi var ikke ferdig på farmen ennå, vi fant ut at de hadde kameler også, og til og med en noen uker gammel baby-kamel, som var helt nydelig. Vi fikk noe smultbakst som kamel-mamma var helt vill etter. Babyen ville ikke ha, men det var mye lyd i babyen.
Jeg fikk et bilde med eieren før jeg dro
Vi spiste lunsj på et koselig lite sted hvor de også solgte håndarbeid. Her var alle kledd i tradisjonelle klær og var veldig vennlige. Jeg kjøpte en veske som var laget av ei gammel dame som satt å vevde tepper. Veska består av 2 små tettvevde tepper. Noe spesielt å ta med fra Turkmenistan.
En som jobbet der, antagelig sjefen, gikk berserk med kamera og knipsa oss hele tiden, flere ble kledd opp i tradisjonelle klær og fotografert, til og med som brudepar 😊
Besøk i Mausoleet til Turkman Basy som han bygdene god tid før sin egen død. Han fikk flyttet sine foreldre og sine brødre dit før han selv døde. Hans brødre og mor døde i Jordskjelvet i 1948.
Deretter besøkte vi den nest største moskeen, også bestilt av samme Basy. Denne er ikke internasjonalt kjent som moské fordi han har fått lagt inn en dikt og strofer fra sin egen bok, der hvor moskeer normalt har ord fra Koranen.
Glemte sjalet mitt i bussen før vi gikk dit, men guiden sa at jeg kunne gå inn allikevel, først fordi det ikke var noen menn der akkurat nå, og som han sa, om det kom noen menn som ble distrahert av håret mitt….ja da var det deres problem 😉
På vei tilbake stoppet vi ved en Bazar som er en handelsplass for mat og alt annet. Også litt suvenirer. Interessant å se men jeg kjøpte ikke mye der. Må innrømme at jeg var litt sliten også.
Vel tilbake på hotellet fikk vi en times tid før vi var klare for middag. Nok en bra restaurant og maten var i samme stil, salat, suppe, kjøtt og dessert. Beste desserten så lang for min del.
Det som var mest morsomt å se var at den hvite byen ble fylt av farger på kveldstid ☺️
Dag 4 Turkmenistan
I dag var vi oppe grytidlig, alarmen ringte klokka 4, avreise 5.
Vi bussa til Ashgabat internasjonale lufthavn, som seriøst er den fineste terminalbygningen jeg noen gang har sett, hvor vi sjekka inn på lokalfly til neste by Mary.
Ashgabat var hvit, utrolig ren, steril og dyrefri. Jeg kom på nå at jeg har lest at den første presidenten faktisk forbød hunder, så det kan nok være årsaken til at jeg ikke har sett noen i byen. Mary skal være en mye mer levende by, og når jeg nå sitter på flyet, gleder jeg meg.
På flyet er det faktisk første gang at turkmenere tar kontakt og er nysgjerrige på oss, jeg snakket med et par hyggelige studenter og en like hyggelig lærerinne. Alle snakker godt engelsk og er veldig imøtekommende. Kanskje det at de snakker engelsk er det som utgjør forskjellen. Det var få som snakket engelsk i hovedstaden.
Flyplassen og terminalen var bitteliten og den minste jeg har sett, med ett bittelite bagasjebånd, og derifra rett ut til parkeringsplassen. Bussen venta på utsiden og vi var klare for nye eventyr.
Mary regionen har ca.1 million innbyggere, selve byen har ca 200.000.
Det er flere grensepasseringer her som gjør at mye av importen fra utlandet skjer gjennom denne regionen, og det gjør at denne byen blir en hub for varer til resten av landet.
De fleste her jobber innenfor agrikultur og de er hovedsentralen for kjøtt til resten av landet. De er også store produsenter av hvete og bomull, og såingen foregår akkurat nå. Som tidligere nevnt er det også noe av det de eksporterer mest av.
Her er også en av hovedsentralene for strøm til landet, og det er i hovedsak vann-kraft. Og selv om det finnes et monument her med en vindmølle, har de per i dag ikke vindkraft, men det kommer sikkert snart…
Første stopp var Nescafé bar, hvor noen fikk etterlengtet påfyll av koffein å våkne på.
Så gikk turen til Ancient Merv
En arkeolog mente en gang at dette området må ha hatt en større tidlig sivilisasjon. Dette området ligger ved der hvor en stor elv en gang løp, den er borte må, men man kan se rester av den. De antok at en tidlig bosettingen måtte ha eksistert i dette området
Denne arkeologen tok med seg hele teamet sitt og startet utgravinger og de fant en stor sivilisasjon fra bronsealderen.
Ancient Merv ble senere en del av silkeveien og ble kontrollert av flere store riker (Empires), bla Parthian, før Araberne kom og Islam ble innført. Fra 600 BC til 400 EC. De mener at Alexander den store hadde residens her.
På 1100-tallet var det også et senter for den mongolske hæren, som herjet vilt i hele denne delen av verden. Du har vel hørt om Djengis Kahn?
Utgravinger viser at i dette mange religioner hadde tilhold i Merv på samme tid og at de da levde i fred.
Byen var et populært stopp på Silkeveien, og har vært en del av UNESCOs verdensarv i lang tid.
Det er mange mausoleer her, vi besøkte 4 bare i dag.
The Complex of Askhabs mausoleum hvor to viktige personer som ha møtt Profeten Mohammad og bragte Islam til området. Dette er et pilgrimssted, og her har de et hus ved siden av hvor man kan donere matvarer, så er noen som tilbereder maten og serverer den gratis til de som trenger det. Donasjoner gitt på pilgrimsstedet kan også de som har behov for det, forsyne seg av.
Sultanen var den siste kongen og har sitt eget mausoleum. Dette mausoleumet blir ofte sett på som symbolet på dette området. Mausoleet er nydelig restaurert og det gleder meg at de har beholdt noe av det originale på innsiden, slik at man kan se hvordan det var når man fant det.
2 duer har slått seg til under taket og flaksa rundt over oss. Jeg håper de kommer seg ut innimellom.
Mausoleet til Yusef Hamadani - som frasa seg et normalt liv og viet seg fullt til islam og koranen. Han døde på 1100-tallet - og er gravlagt her og et mausoleum er bygget over hans gravsted, her er det bygget en skole hvor unge gutter kan studere islam (helt ny - ikke åpnet)fra de er nøyaktig 4 år, 4 måner og 4 dager gamle.
Det siste mausoleet var for Mohammed Ibn Zayd - guvernør av Gadymy Fort. Hans eget eget mausoleum var fra 1100-tallet. Denne var litt grovere i konstruksjonen og dekoreringen, men også her utrolig detaljrikt.
Siden det er fredag i dag, og helligdag i Islamsk tro, var det mange som kom hit i dag, Og det som var morsomt er at her var VI severdigheten, de krydde av folk som ville ta bilde av oss sammen med familiene, alle var veldig vennlige og barna syntes det var veldig morsomt å få snakke engelsk (Hello, thank you, good Bye) 🥰 en positiv opplevelse fordi her kunne vi også fotografere de i sine vakre drakter.
Totalt var det 3 fort på området, hvorav Sultanen og Gadyny er to av de.
Generell info :
Gjennomsnittlig inntekt er 300-500 USD per måned. Skatt er 2%. Selvstendig næringsdrivende må betale 10%
Biler koster 18000 USD ny, 10000 USD brukt. Som regel 1 bil per familie
Tidlig på 2000-tallet hadde de et veldig godt forhold til Tyrkia, de bygget mye av byggverkene i Ashgabat og hjalp til med supplering av marmor når de ikke lengre hadde råd til den italienske carrera.
Kveldens middag ble inntatt på Aladdin Food and kafé. Skikkelig stilig plass, Og maten… Samme som i går stort sett ☺️
Dag 5 Turkmenistan transport til Usbekistan
Starta dagen i dag med en liten gåtur før frokost, Gikk en tur i parken I nærheten av hotellet bare for å få litt frisk luft før vi Tok fatt på en lang transport.
Vi kjørte først en halv time for å komme ut av Motorveien, Når vi kom dit var vi alene på denne veien, Vi stoppet på en veikro for en liten tissepause, Det var heller ingen der og ingen på bensinstasjonen og alt var helt splitter nytt.
NB! Den dyreste drivstoff-typen koste 5,40kr per liter……
Etter noen timer endte vi opp i Turkmanabad hvor vi spiste lunsj, Denne gangen buffet, så vi kunne velge akkurat hva vi ville, Og her var faktisk første gangen vi opplevde tiggere. Det var spesielt to gutter som var veldig aggressive og jeg tror ikke de trengte pengene fordi de var fattige de så bare en rask vei til å få penger fra turister. Guiden vår snakket med de og de skulle bare kjøpe ting for å se kule ut.
Deretter startet grensepasseringen. Først måtte vi sjekke ut av Turkmenistan med en passkontroll, deretter tok vi en shuttlebuss til en mellompost også i Turkmenistan, hvor pass også skulle sjekkes og stemples, Og her sa vi farvel til vår guide Sam. Vi tok nok en shuttelbuss for å komme til første sjekkpunkt i Usbekistan, hvor skulle sjekkes igjen, Og deretter nok en shuttelbuss for å komme inn i Usbekistan ☺️ selvsagt også her med en passkontroll…..
Så ble vi ønsket velkommen til Usbekistan, Og jeg må si at på hver passkontroll, så de en ekstra gang, når de så navnet mitt. Tanja er et vanlig fornavn i tidligere sovjet eller generelt i østblokkland.
På siste sjekkpunkt fikk jeg også en kommentar fra en av Grensekontrollene om at jeg var Beautiful 🥰 Alltid godt med sånne kommentarer- ikke så ofte de ramler inn 😂
Guiden vår (det er alltid en lokal guide med fra grense til grense) møtte oss på utsiden og vi ble plassert i en liten buss. Og han begynte å snakke………. På innpust og utpust og ramsa opp informasjon i et sånt tempo at det ble helt umulig å henge med 😱
Dette er noe av det vi hørte om, på de neste 2 timene på vei til Bukhara:
Bukhara er en av de eldste stoppene på den gamle Caravan-road og Silkeveien, byen har eksistert i over 3000 år, den veien vi kjører på er den samme som den gang («litt» modernisert)
Mye av landets historie ble ødelagt av Djengis Kahn og senere av russerne. I 1920 seirer russerne Usbekerne og innlemmet landet i Sovjet-unionen. Og fra da av ble veldig mye av Usbekistans historie og kultur sakte men sikkert rasert, helt fram til at de fikk igjen sin uavhengighet i 1991.
Et steg i å ødelegge kulturen var at russerne belønnet familier som fikk mer enn 10 barn og deretter innhente disse barna med propaganda som gjør at kulturen sakte men sikkert ble utdannet og glemt.
Så da sto de der, uten en krone i banken, all industri (inkl. gullgruvene) var operert av russiske maskiner og fabrikker og de var ikke i stand til å fortsette på egen hånd. Det inngikk for en avtale med Russland om at de lot sine maskiner og fabrikker stå igjen, Mottatt de i de neste 60 Årene fikk en prosent av all inntekt generet. Det gjorde at de nedskalerte all produksjon for å få minst mulig generert inntekt til russerne. Nå gjenstår det 15 år av denne avtalen før de kan åpne alle kraner for fullt. I dag er det kun fire av 40 gullgruver som er i drift.
Etter at de fikk sin uavhengighet hadde landet cirka 15 millioner innbyggere, Men de har startet stor produksjon av mennesker, alle familiene er store Og i dag 35 år etter er de 38 mill innbyggere.
30 % av landets befolkning er involvert i turisme på en eller annen måte, Driver med eksport av olje og gass, og landbruk, som inkluderer bomull frukt både lokal frukt og eksotisk frukt silke og hvete. Bomullsproduksjon har gått ned grunnet mangel på vann dette er et ørkenområde Og en av de store elvene er også kontrollert av Afghanistan som har stoppet mye av vannet fra å komme hit, det ser derfor etter andre Produkter de kan produsere.
De har hatt noen store salt sjøer som Nå er inntrykket men det betyr at de har naturlig tilkomst av salt.
De har en egen sauerase som heter karakun. Spesiell for dette distriktet.
Han snakket også om atferder lærebok i algoritmer samt moderne medisin kommer herifra, men det må jeg sjekke opp litt nærmere.
1 KR = ca 1250 SOM
Vi spiste middag før vi dro til hotellet og sjekket inn, lettere utslitt etter en lang dag.
Restauranten hadde en stor takterrasse som hadde en «fantastisk» utsikt….. da har de ikke sett utsikten fra Tyholt-tårnet sier no jeg da 😉
Dag 6 Usbekistan Bukhara
Enn at det ennå ikke har gått enige, vi var så vidt startet på land nr. 2 og det ligger veldig mange spennende opplevelser foran oss. Så langt har vi vært i byer og sett på historiske steder, reist med fly og buss, men vi skal gjøre mye annet, som er totalt forskjellig før denne turen er over.
Jeg nevnte i går at en person herifra var kjent for viktige arbeid innenfor medisin. Jeg har sjekket litt i dag og det viser seg at en mann ved navn Avicenna Som levde mellom 980 og 1037 skrev et banebrytende medisinsk verk: Boken om helbredelsen og ble brukt som en viktig lærebok i flere hundre år, både av Islam men også i Europa.
Den andre personen er Al-Khwarizmi Som skrev et banebrytende verk om matematikk og regnes som Algebra far. Boken Al-jabr Ga oss ordet algebra. Dette la grunnlaget for moderne informatikk.
Så da var begge disse bekreftet.
Etter frokost i dag ble vi hente av buss og kjørt ned til sentrum, i dag skal vi ikke busses rundt, vi har gått rundt i den gamle delen av Bukhara i dag. Og, etter et nesten folketomt Turkmenistan, er vi ikke lengre alene som turister, jeg savner nesten roen fra Turkmenistan, men bare nesten.
Bukhara er en av verdens eldste byer, den har eksistert i 3000 år, og har vært et viktig knutepunkt for karavanerne gammel tid.
Vi startet dagen i dag med Ark of Bukhara. Et fort som har opprinnelse fra 400 til 500 år AC. Det var der Emir bodde. Fortet inneholdt private rom i tillegg til tronsal, stall, Rom hvor verdisaker ble oppbevart gater og mye mye mer. I dag er det meste gjort om til museum,
Og veldig mange souvernier selgere rundt omkring. Dette er stikk i strid med hvordan det var i Turkmenistan. Det var masse folk overalt og vi traff på flere skoleklasser, Som alle synes det var veldig spennende å få lov til å snakke engelsk med oss.
Hele klassen ville ta bilde sammen med meg for jeg tror ikke de har sett mange med lilla hår. De syntes det var kjempefint.
Dette er klassen;
Det var mange som ville ta bilde av oss ikke bare barn men også voksne menn og kvinner.
En ting vi merket var at veldig mange hadde gull tenner og vi spurte guiden hvorfor. Forklaringen vi fikk var at man måtte betale skatt av alle eiendeler, men det man hadde på seg ble ikke regnet som eiendel. Dersom man hadde gulltenner så har man verdiene med seg alltid om å slipper å betale skatt for de. Så historisk sett gikk alle med sine verdisaker på seg. Jeg vet ikke hvor lang tilbake i tid dette var gjeldende men kan ikke tenke meg at det er gjeldende i dag.
Fortet har vært under restaurering og veldig mye av det som er der er nylig restaurert det finnes noen deler av slottet som er veldig gammelt, Noe er fra 15-1600- tallet, men mye restaurert på 2000 tallet.
Sagn 1
En historie sier at fortet ble bygget av en prins som bodde et annet sted i landet sammen med sin far. Faren giftet seg på nytt med en yngre kone, Og den yngre konen og hans sønn forelsket seg i hverandre. Sønnen flyttet derfor vekk for å unngå å sette sin far i vanry. Han kom til et nytt sted. Her fant han en jente han ville gifte seg med, men jentas far Ville ikke dette, Så han sa til prinsen at dei som du kan bygge et slott som går under et kuskinn, Så skal du få gifte deg med dattera mi. Denne prinsen var en dyktig håndverker og hadde spesialisert seg på dyreskinn. Det han gjorde var at han skjær dette skinnet i veldig tynne strimler og vevet det sammen, og ryktene sier at han klarte å dekke et kjempestort område med det ene skinnet. Han fikk derfor gifte seg med prinsessen. Men de måtte flytte til et annet sted, Og det gjorde at de bygde denne borgen, Visstnok…. 😉
Det har vært 24 km med Borg mur rundt byen, Og mange innganger. To var de mest populære, det var øst og vest. Det kom mange arabere hit, og mange hadde med seg slaver. Her i Bukhara var ikke slaver lovlig, Så alle slaver som kom hit ble frigitt og fikk leve som frie mennesker her noe som gjorde at det var en stor andel av arabere som slo seg ned her. I og med at dette var et stopp på Silkevegen så var det mange forskjellige nasjoner som kom hit og byen bærer preg av være influert av mange folkegrupper.
Vi må dra gjennom Gamlebyen og fikk sett veldig mange gamle flotte bygninger, Siden dette var et Vanlig stoppested for caravanene i gamle dager og langs Silkevegen var dette også et veldig typisk handelsted. Hele Gamlebyen bærer preg av dette.
Det var mye håndverk som Silkeveveri gullbroderier hattemakere tepper og mye mye mer. Veldig mye vakkert men inniblant var det også veldig mye som sikkert var produsert i Kina eller India ble solgt her som lokale varer.
Jeg vurderer seriøst å kjøpe med et håndhevd silketeppe men da ikke av de store, bare et lite et. Vi får se i morgen.
Sagn 2
En annen morsom historie omhandler Kalyan Minaret I gamlebyen. Det sies at emiren her ønsket å bygge et flott stort byggverk og ba flere byggmestere om å komme med forslag. En av de foreslo å bygge tårn, Noe som emiren synes var en idiotisk idé. Det var jo absolutt ikke det han hadde sett for seg. Men arkitekten forklarte at et slikt tårn Ha mange funksjoner. For det første kunne de samle troende muslimer veldig raskt alle ville høre, Samtidig kunne tårnet bli brukt til å se fiender kommer på lang avstand og tårnet ville være synlig på lang avstand. Jo mer han sa jo mer overbevist ble emiren og byggmesteren fikk til slutt oppdraget.
I og med at dette er ørken så måtte han grave et kjempestort hull 10×10 m dybde og bredde, Og fylle dette med store steiner før han kunne begynne å bygge tårnet slik at tårnet ikke sank ned i bakken. Når han var ferdig med fundamentet stakk fundamentet flere meter over bakken. Og så stakk byggmesteren av. Han kom ikke tilbake før tre år etter og emiren ville da henrette ham, for å ha forlatt arbeidet slik. Men byggmesteren sa at han forlot arbeidet av en viktig årsak. Det tok tre år før steinene hadde satt seg og fundamentet var jevnt med bakken. Disse tre årene hadde byggmesteren brukt på å brenne murstein som skulle brukes til tårnet. Via matematiske formler hadde han brent vær stein slik at den passet akkurat inn i designet på tårnet. Emiren spurte da hvorfor han ikke hadde sagt det før han dro, Og da sa byggmesteren at det var fordi at han da var sikker på at han hadde blitt henrettet der og da fordi han ikke gjorde ferdig tårnene.
Han hadde beregnet antall steiner han trengte for å bygge tårnet og når tårnet var ferdig hadde han 16 steiner igjen og de er stablet på toppen av tårnet den dag i dag.
Når Djengis Khan herjet i dette området ødela han hele byen men han lot tårnet stå.
Det var mange gamle tre dører her i byen, Som minner litt om de arabiske tre dørene så på Zanzibar. Men disse var visstnok muslimske. De hadde egne dørhammere for damer og egne for menn. Hadde boligen flere damer og flere menn så hadde de gjerne flere dørhammere. Disse hadde forskjellig lyd slik at man fra innsiden kunne høre om det var mann eller dame som banket på døren. Muslimske damer skulle ikke vise ansiktet sitt for andre enn sin mann eller andre damer og på denne måten kunne de vite hvem som sto utenfor før de åpnet døren.
Lunsj ble inntatt i gamlebyen, og var lik de fleste andre måltider. Den største forskjellen her i forhold til Turkmenistan er at det er mindre mat. I Turkmenistan var det alltid masse mat til overs etter at vi var ferdige.
Når vi var ferdig med de viktigste historiske fortellingene i byen ble det en del forsøk på shopping. Vi var innom et Silkeveveri, Og et par Teppebutikker, Samt masse andre små butikker. Selv kjøpte jeg ingenting men som sagt jeg vurderer å kjøpe et teppe i morgen. Det var mange som handlet.
Utgraving av et gammelt turkist hammam
Noen tar bilde av kjekke politimenn, jeg tar av de kjekke politihundene ❤️
Vi dro tilbake til hotellet cirka klokka 5:00 og hadde litt avslapping før vi ble henta på nytt igjen til middag. Men mellom ankomst og middag oppdaget vi at hotellet hadde en liten butikk også og vi har flere som endte opp med å kjøpe oss en Kaftan her. Vi hadde på oss hver vår kaffe til kveldens middag. Vår guide kalte oss The beauties of Uzbekistan ❤️
I dag spiste vi faktisk på en italiensk restaurant Bella Italia, salaten og suppen var likt som ellers, men hovedretten var Spaghetti bolognese….
Så var det rett tilbake på hotellet og oppdatere bloggen min før sengetid.
I morgen er det nok en dag her i Bukhara.
Dag 7 Usbekistan
En ting er litt merkelig, hver morgen cirka 10 minutt før vekkerklokka ringer starter en liten dose med jazzmusikk i en høyttaler på rommet. Ingen har noe god forklaring på hvorfor og det varer ikke mange minutter, Og jeg har ikke bestilt vekking. Og den er slik for alle de andre også 🤔
Vel, etter frokost kom bussen og hentet oss og vi kjørte til sommerpalasset Sitorai Mokhi-Khosa, som visstnok betyr sol og måne. Dette var sommerresidens til en av de siste emirene av Bukhara. For å finne den perfekte plassen til dette sommerpalasset her ute i ørkenen, Sies det at han hengte fire stykk lever rundt omkring i området, Og den leveren som var i best tilstand etter en viss tid visste hvor det var best å bygge.
Det er ikke like gammelt som mye av det andre her men de antar at den eldste delen ble reist på attenhundretallet. Det er en miks av både russisk og pakistansk stil både innvendig og utvendig.
Inne på området fantes også et Gjestehus og det fantes en utendørs soveplass, Slik at man kunne sove under himmelen altså under sol og måne.
Som alle steder her i Bukhara er det selgere og håndverkere som står for å selge sine ting. Akkurat her var det også kunstnere som laget bilder med helt fantastisk teknikk. Endte opp og kjøpe meg et tegnet bilde som avbildet silkeveien med en rekke viktige personer fra den tiden. Noen personer på bildet var han som står bak algoritmer og han som skrev den første medisinboka. ☺️ Det er godt pakket inn nå men jeg kan legge ut bilde av deg når jeg kommer hjem.
Det var mye å kjøpe her både typisk turist ting og gode håndverk, Og det var mange som fikk fylt opp kassa i dag av gruppa vår.
Etter dette hoppet vi på bussen igjen og dro for å spise lunsj. I dag spiste vi helt typisk Usbekistan mat. Denne retten heter Ploy og er noe man visstnok MÅ spise. Den består av lang tids kokt kjøtt, ris, grønnsaker, kraft og rosiner. Porsjonen var kjempestor og jeg klarte å spise bare halve, men det var godt, jeg var sulten.
Etter dette skulle vi gå resten av dagen. Vi vandret gjennom deler av byen før vi stoppet på Samanid-mausoleet. Dette er en av de eldste og mest berømte monumentene i Bukhara og faktisk Sentral-Asia. Det ble oppført på 8-900 hundretallet. Det sies at Samanid fikk bygget 3 stk før han ble fornøyd. De to første ble revet ned igjen.
Det ble dekket av sand i århundrer. Noe som gjør at det er ekstremt godt bevart og er nok et monument som er listet hos Unesco. Det er spesielt i konstruksjonen og nok et eksempel på at de var dyktige arkitekter den gangen også.
Det var Ismail Samani Som bygget mausoleet for sin far opprinnelig, men i dag legger både hans far han selv og hans barnebarn begravd der.
Etter mausoleet ruslet vi inn mot markedet, vi passerte et tivoli, et Farmers market hvor du kunne få kjøpt alt av fersk mat. Vi fikk smake jordbær, og selv om det er hardt å innrømme det, så var de nesten like gode som norske 😉
Vi stoppet også ved tørket frukt og søtsaker, hvor vi fikk smake på masse forskjellig. Jeg kjøpte meg et utvalg med tørket frukt. Vi gikk videre mot markedet ved fortet, hvor jeg har sett meg ut en butikk som selger håndvevde tepper, bl.a av silke, og jeg hadde veldig lyst på ett. Jeg endte opp med å kjøpe ett lite ett, 80 x 50 cm. Helt nydelig og det har forskjellige farger etter hvordan du snur det mot lyset. Det eneste jeg er bekymret for er at Nemo kommer til å okkupere det 🙄
Fordi jeg ikke hadde nok penger måtte jeg låne penger av flere av mine med-reisende. Men bare til jeg kom tilbake til hotellet ☺️
Før dagens middag kom guiden vår med en kake han har lovt oss hele tiden. Bakt av kona hans. Den skal vi spise når vi kommer tilbake fra middag 🤩
Middagen ble inntatt på en veldig idyllisk lokasjon med vann, svaner, solnedgang, katter og levende musikk, perfekt avslutning på eventyret i Bukhara. I morgen skal vi ta toget til Samarkand.
Dag 8 Usbekistan
I dag er en transport etappe. Vi sjekker ut fra hotellet klokka 12:00 på formiddagen gikk egentlig på å pakke og å sitte på verandaen og lese litt mens jeg venter på bussen.
Vi dro rett til lunsj vi spiste på en restaurant med middelhavs, Det var buffet og veldig god mat. Helt nyåpnet restaurant, Som var fantastisk vakker og dekorert.
Så var det på bussen igjen for å kjøre til togstasjonen hvor vi skulle ta hurtigtog til Samarkand. Turen tar knappe 2 timer og gikk veldig greit, kun et stopp på veien. Vi var framme i sommer kan klokka 5:00 og starta direkte på en guida tur.
Samarkand er en av verdens eldste byer 2700 år gammel. Også en av de viktigste byene på Silkevegen. Byen er også blant de grønneste årsaken til dette er at det var tre store elver som rant her. En av disse er i dag uttørket men to finnes fremdeles.
Folkene som bor her er influert av alle nasjoner som brukte Silkeveien. Noen er lysere i huden fordi de har aner fra til Tyrkia andre merker i huden fordi det er fra India og så videre.
Det er den nest største byen i Usbekistan. Med cirka 1,2 millioner innbyggere i selve byen og fire og en halv million i regionen.
Det er en rik by for her har man funnet gull. En annen merkelig ting guiden sa var at folk fra Samarkand lettere å få visum til USA en folk fra Bukhara.
Første stopp var observatoriet til en stor matematiker og astronom som het Mirzo Ulugbek. Han levde fra 1391 til 1449, hvor han ble dramatisk myrdet av sin sønn på oppdrag fra emiren. Han ble myrdet fordi han ikke var regnet som en god muslim fordi han forsket på universet og blant annet innså at jorda ikke var senter i universet.
En uke før han ble drept overlot han hele sitt livsverk på alle sine nedskrivninger til en av sine elever for at de ikke skulle gå tapt. Han innså med andre ord at muligheten for at han ble drept var stor.
Ulugbeks Oppservasjoner Imponerer den dag i dag han regnet fram dagens kalender med bare timer og sekunders avvik. Han regnet jordas omkrets med et avvik på 1200 meter.
Han var imponerende kunnskapsrik, kunne fem språk allerede som femåring og oversatte over 300 bøker til tyrkisk.
En annen person som har vært viktig for Samarkand er Emir Timur, Han var bestefar til Ulugbek. Han var en av de mest betydningsfulle – og fryktede – herskerne i Sentral-Asia på 1300-tallet.
Han bygde et enormt rike som strakte seg over store deler av Sentral-Asia, Persia, Midtøsten og deler av India.
Men han gjorde Samarkand til et kulturelt sentrum
Og hans innflytelse har stor betydning for området den dag i dag.
Han døde i 1405, og et kjent monument er Gur-e-Amir, hans eget mausoleum. Dit skal vi i morgen.
Etter besøket på observatoriet dro vi til en papirmølle som lager papir på god gammel kinesisk tradisjonell måte. De fikk informasjonen om hvordan dette gjøres av 300 kinesiske slaver for flere århundre siden. Når vi kom dit var det faktisk stengt, men guiden vår klarte å hanke tak i noen som åpnet opp For oss.
Prosessen er som følger:
- Man tar greiner fra morbærtreet og legger de i bekken til de er myke
- Deretter tar man barken av og fjerner den ytterste delen slik at bare neveret er igjen. Dette er nå mykt og silkeaktig
- Dette lyser silkeaktige neveret kokes i 24 timer før det tas opp
- Deretter banket det ved hjelp av vannkraft til de har blitt en mushy greie
- Dette tas igjen i vann før det, ved hjelp av en slags rist i den størrelsen man ønsker papiret skal være, løftes opp av vannet.
- Det tømmes over på en bomullsduk hvor det ligger å tørker litt med en tung stein oppe
- Deretter henges det opp på en vegg til det er helt tørt
- Papiret er nå grovt, For å få det fint nok til å skrive på bruker man nå en konkylie og/eller et stort elfenben eller lignende, og gnir på papiret i minst et kvarter
- Papiret er nå ferdig og klar til å skrive på
En langvarig prosess som gjorde at papiret var dyrt den gang.
De åpnet også butikken slik at vi kunne kjøpe med produkter fra denne papirprodusenten.
Jeg kjøpte Årets julekule her ☺️
Området rundt kvelden var helt fantastisk vakkert og idyllisk. Hei kan du virkelig få kobla av hvis man setter seg ned og nyter stillheten.
Etter middag gikk vi til et kjent torg hvor vi over var et lys show over bygningene der. Det var vakkert.
I morgen er ny lang dag… Men denne byen ser kjempefin ut gleder meg til å se mer av den i morgen.
Dag 9 Usbekistan
I dag er det ny dag og vi skal besøke mange flere steder i denne grønne veien av Usbekistan. Også i dag skal vi snakke mye om Amir Timur. Han var sønn av en Kommandant i den mongolske hæren og han ble selv oppdratt i militær skikk og hadde sin egen hær allerede som sekstenåring. Når han var 20 hadde han allerede 1000 soldater i sin her vokste senere til 2500.
Han dro ut på egen hånd for å finne sin egen vei og i dette området fant han en stor gull bit og tenkte at dette området måtte være rikt. Han fant en gullgruve her og slo seg ned i området Samarkand. Dette var hans første steg på stigen til suksess.
Det sies at han aldri ble såret i noen av de godt over 100 slagene deltok i, men det er en sannhet med modifikasjoner. Han ble skutt i venstre fot i et av slagene og haltet resten av livet.
Det finnes mange historier om Amir Timur, Og alle ender på en eller annen måte i bestialske drap på mennesker eller dyr. Et eksempel på dette er når han dunket kameler i olje og hengte en rund trebit etter de som også var dunket olje og tente på dette. Når kamelene kjente flammene begynte de å løpe og lagde høye lyder som gjorde at elefantene til den indiske hæren ble skremt snudde og løp ned sine egne soldater. Noe som gjorde det lett for Amir Timur å beseire inderne.
Amir Timur var kjent for å ta vare på sine nærmeste men når han skulle finne sin arvtager falt hans egne sønner gjennom og han endte opp med sitt barnebarn. Barnebarnet ble drept i kamp som tjueåring, og Amir sin mor ønsket da å bygge et luksuriøst mausoleum som barnebarnet skulle hvile i. Dette mausoleet, Gur-Emir, Sto ferdig i 1406, Timur døde i 1405 og fikk ikke sett mausoleet ferdig. Flere av Timur etterkommere er sett til hvile her. Timur selv døde av lungebetennelse, Rett før han døde hadde den kinesiske keiseren bedt om hjelp til å beseire sine motstandere, jeg tror det var arabere (Men ikke arrestere meg på det). Han ba sin hær om å reise og bistå selv etter hans død.
Mausoleet var overdådig dekorert på innsiden og flislagt på utsiden
Amir Timur hevder seg visstnok slektskap med Djengis Kahn, Men sannheten er at han giftet seg med jente som var direkte linje med han. Det var med andre ord inngiftet slektskap.
Etter dette dro vi til Registan Square. Her har selveste Ulugbek, Astronomene fra i går, Bygget en madrassa på 1400. En Madrassa Er en skole for islam og koranen. Komplekset består av tre bygninger og de to siste ble bygget på 1600-tallet. Alle tre var madrassaer.
Ulugbek Underviste selv på skolen i astronomi og filosofi. Og undervise i filosofi var ikke særlig populært og dette oppfordret mennesker til å tenke og gruble på ting og det er ikke i tråd med religion. Islam og koranen er sannheten.
Ulugbek Var også den som startet trenden med å ha et sitat fra koranen over dørene til undervisnings rommene. Elevene måtte lære disse sitatene utenat å bli hørt i disse, og når de var klare kunne de bytte klasserom og lære neste sitat på samme måte. Studentene studerte i alt fra to til 12 år på skolen. Og bodde man langt unna kunne man bo på skolen i etasjen under selve undervisningen. Dette gjorde de gratis mot at de arbeidet to dager på jordene utenfor byen.
Etter at vi har vært igjennom to av bygningene var vi tilbake til første bygning for en privat te-smaking i en av de mindre rommene oppi etasjene. Tre forskjellige teer og en forklaring om hvorfor man alltid fyller bare tekoppen halvveis. Dette er fordi at dersom man fyller koppen helt opp gir man et signal til mottageren om at du har kommet til et sted som ikke beverte deg videre enten av økonomiske årsaker eller at man rett og slett ikke har mulighet, Men det som du får halvfull tekopp er du hjertelig velkommen til å bli.
Kan vi innføre dette hjemme også, Får du en full kopp kaffe så kan du komme deg hjemover….? Det kunne være et tydelig signal til de som ikke har hjem-vett…
Den eldste er bygningen til venstre, den i midten har en kuppel som ikke er original. Den var det russerne som la til 1960-tallet, Når restaureringen av anlegget startet. Før restaureringen var hele anlegget i veldig dårlig forfatning og mye var bare ruiner.
Etter Te smakingen Gikk vi inn i den tredje og siste bygningen, Denne var stort sett et museum som viste restaureringsarbeidene samt hvordan dette torget og bygningene ble brukt i gamle dager.
Vi fikk også vite at lærerne hadde fritt leide ifølge foreldrene til å straffe barna, For eksempel hvis de var uoppmerksomme eller sovnet. Regelen var at de kunne slå men ikke brekke ben. For å påføre mest mulig smerte slo de barna kraftig under bena på den måten klarte de å påføre mest mulig smerte i hele kroppen. Gjør oppmerksom på at disse barna begynte på skolen i fem årsalderen…….
Etter dette var det på tide med lunsj, I dag fikk vi en Plov Som ikke var like god som den vi fikk sist. Denne var veldig fet, Kjøttet ble servert en stor klump, og mitt kjøtt var over 50 % reint fett. Ble faktisk litt kvalm. Men etter lunsj var det på igjen.
Første stopp var mausoleet til Saint Daniel, Han var en helgen som levde ca. 600 år f.k og som helgen var delt mellom kristendommen, islam og Jødedommen. Dette er nok et eksempel på at i disse tidene levde disse religionene fredelig side om side.
Mausoleet ble bygget på slutten av 1300-tallet
Historien om dette mausoleet gjør at vi havner tilbake til Timur. Så sier legenden:
Timur planla å angripe en by (ofte nevnes Susa). Han fikk høre at byen var beskyttet av relikviene til profeten Daniel. For å “nøytralisere” denne beskyttelsen tok han med seg en del av levningene – ofte beskrives det som en arm eller et bein. Relikvien ble fraktet til Samarkand, hvor det fortsatte å vokse, og Timur bygget en 18meter lang kiste hvor benet ble gravlagt. Etter dette skal byen ha mistet sin beskyttelse, og Timur kunne erobre den.
Ifølge en lokal legende hadde Timur gjentatte mareritt der han ble jaget av en stor, rullende stein. Drømmene skal ha vært så plagsomme at han søkte råd hos religiøse vismenn. De tolket det som et tegn på at han ikke behandlet sitt folk rettferdig eller at han bar på skyld.
Rådet han fikk at hvis han begynte å vise omsorg og rettferdighet overfor sitt folk, ville uroen (og drømmene) forsvinne. De fikk visstnok rett.
Rett ved mausoleet var det et 600 år gammelt Pistasje-tre. Og rett ved siden av hadde et annet tre nå frukter (pistasjer). Det er faktisk første gang jeg har sett et slikt tre.
Deretter dro vi videre til Shakhi Zinda Necropolis, som vissnok betyr Den levende Kongen, kommer vissnok fra at Qutham ibn Abbas ble halshugget av lokale motstandere og ikke døde, han løp visstnok ut med hodet sitt og lever nok ennå.
De eldste ble bygget i 1147 deretter i 1368 og 1440. Siste restaurering ble gjennomført for 2 år siden.
Det var såååå mye folk der, og her gikk vi virkelig i kø
Vi dro videre til Bibi Khanim Moskee, som er en moske oppkalt etter en av Timurs koner. Hun var en smart kvinne som også var politisk engasjert og det var hun som skulle overvåke byggingen av denne moskéen som skulle være til ære for Timur selv. Moskeen var en av de mest imponerende på den tiden den ble bygget på 1300-tallet med. Men en stor kuppel og en imponerende og vakker portal.
Dette er en bokstøtte som ble brukt til å vise fram den første utgaven av Koranen. En gigantisk bok. Den som ligger der i dag er bare en replika, den originale er på et museum.
Dette var en av de få moskeer på den tiden som hadde egne bønnerom for kvinner.
Den ble delvis ødelagt av et jordskjelv og ble senere restaurert.
Problemet var at byggmesteren forelsket seg i henne og stadig utsatte å gjøre ferdig moskéen fordi han ønsket å tilbringe mest mulig tid sammen med henne. Hun avviste han men var tydelig interessert. For å oppmuntre han til å gjøre ferdig moskéen sa hun ja til at han kunne kysse henne. Dette skjedde ved at Hennes konkubiner omringet paret, og han fikk lov å kysse henne på kinnet. Ryktene sier at dette kysser var så hett at hun hadde røde kinn i lang tid etterpå.
Når Timur kom tilbake følte han at noen var galt, Så han ba henne om å fortelle sannheten før han fikk vite den av andre. Og han lovte å ikke drepe henne Hun fortalte sannheten og han ville da ikke at denne moskeen skulle være oppkalt til ære for han. Han ville bli vanæret dersom det kom for en dag at hans kone hadde vært utro med byggmesteren for dette bygget. Det fikk derfor hennes navn. Så vidt vi vet fikk det er ingen andre konsekvenser for henne.
Rett ved moskeen lå det et kjempestort marked med mye for lokale med også veldig mye for oss turister. Det er utrolig hvor stor forskjell det er på Turkmenistan og Usbekistan, rent turistmessig - men jeg er glad jeg besøkte Turkmenistan før den ble så turistfisert som dette landet. Her er historiske og verneverdige bygg nedsyltet av selgere som skal selge deg mer eller mindre autentiske ting (noe er Made in China). Men det finnes selvsagt håndarbeid og lokalt utviklede varer også. Jeg prøver i størst mulig grad å kjøpe lokalt.
Jeg kjøpte litt her også da, må passe meg litt nå, har 3 land igjen og en vektgrense på bagasjen på den neste flyene…
Men jeg gjorde en god gjerning i dag, en av mine medreisende har kjøpestopp på klær og sko, og hun hadde så lyst på en T-skjorte med lokalt mønster - så jeg «kjøpte den til henne» - hun ble så takknemlig at hun kjøpte en til meg også ;) Hun kan nemlig kjøpe gaver …… :)
Deretter var det tid for middag og vi dro til Samarkand Restaurant - den største i hele Samarkand. Der gikk vi til topps og spiste nok en tradisjonell (og lik alle andre dager) middag i det Russiske rommet. Nedenunder var det full fest med levende musikk og dans.
Etter middag var det tilbake på hotellet og skrive dette, i morgen er det et nytt land. Tadsjikistan. Sees på den andre siden.
Her kommer et lite knippe dekor:
Dag 10 til Tadsjikistan
Nytt land i dag, jeg var spent på hvor store forskjeller det er :)
Vi ble hentet klokken 9 og klokken 10 ankom vi grensen. Og ventingen begynte…..
Først ventet vi på å få stemplet ut av Usbekistan. De var ikke super-raske kan man si, deretter måtte vi gå litt før neste stopp, som fremdeles var i samme land, der sto vi i kø en stund, før 5 stykk plutselig fikk beskjed om å gå ut av den køen og bare gå til en annen luke for å få stemplet passet, vi andre fikk fortsette å stå i kø, jeg og 4 andre kom omsider inn i bygningen og gikk sakte fram i køen, men tollerne hentet flere som fikk gå i en annen luke. Alle de som fikk gå i annen luke kom gjennom grensen lenge før oss som sto inne.
Ikke at det hjalp noe særlig. Når vi endelig kom gjennom og hadde gått fram til neste kø, så sto alle fremdeles i den køen. De fikk beskjed om at som gruppe kunne vi bare gå samlet til neste sjekkpunkt noen hundre meter lengre framme, men vi 5 som sto bakerst fikk ikke gå….men til slutt gikk jeg bare og presset på at vi var en del av den samme gruppen, vi slapp løs til slutt.
Så var vi klare for siste sjekkpunkt - og passkontroll inn til Tadsjikistan.
Etter et godt stykke gåing var vi klare til å entre tollen i Tadsjikistan. Vi ventet og ventet og reiseleder samlet inn passene våre (etter beskjed fra tollbetjenten) men det skjedde fremdeles lite. Så fikk hun beskjed om at vi måtte gå tilbake til forrige sjekkpunkt, da tok hun diskret opp 10 dollar og bare hold i hendene sammen med passene, så ble hun plutselig tatt inn på et kontor og passkontrollen gikk plutselig igjennom….merkelig.
Noen under meter lengre framme kunne vi endelig gå inn i Tadsjikistan hvor første stopp er Penjikent, og sette oss i en avkjølt buss. Det var hastig behov for toalett og guiden lovte han skulle ta oss til et pent toalett raskt.
Vi startet rett på guiding:
Først noen random facts om Penjikent og Tadsjikistan
- Landet grenser til Usbekistan, Afganistan, Kina og Kirgisistan
- Mesteparten av landet er dekket av fjell og de har i hovedsak bare 5 byer som ligger i utkanten av landet - fjellene er stort sett øde.
- Det kan blir godt over 40 grader om sommeren og -10/15 om vinteren
- De har mineralgruver, gullgruver og kullgruver, og er store på sement.
- Bomull er regnet som det hvite gull og er produsert i stort monn her.
- Penjikent har 7 innsjøer i tillegg til elver og er derfor godt forsynt med vann.
- Uavhengig fra Sovjet 9. september 1991 - nasjonal helligdag.
Første stopp var et museum, hvor toalettet var den første severdigheten. Se for deg et utedo av betong - men det er ikke noe sete, bare ett hull i gulvet, hvor det var veldig tydelig at mange hadde bommet…….
På selve museet hadde strømmen gått så der hva det bare mørkt, men der det var mørkest fungerte mobil-lykten fint.
Dette museet omhandlet en utgraving man har gjort i området, som har funn fra bronsjealderen. Museet viser originale funn fra utgravingene som verktøy, smykker og keramikk. Det mest berømte er graven «Princess og Sarazm» som er en grav med rike dekorasjoner.
Flere steder var det utgravingsområder som vi tok en kikk på før i dro videre.
Neste stopp var lunsj i Penjikent, ikke så ulikt alle de andre, men endelig fikk vi en salat uten den oljen de bruker på alt. Jeg kunne også spise grønnsaker i dag. Ellers var det suppe og kjøtt som vanlig.
Noen flere random facts før neste stopp:
- 90% er muslimer, men det er ikke et muslimsk styre, de er en republikk med president
- Det finnes 3 typer banker
- Nasjonalbanken er banken til bankene
- Kommersielle banker er de som låner ut penger til folk fleste
- Agronvest - som er banken for offentlige ansatte, men fordi de har hatt litt økonomiske problemer i det siste, er det flere ig fler som flytter lønnsutbetalingen til andre banker
- De dyrker mye frukt her, som aprikoser, pærer og druer.
- Og de produserer egen vin, som visstnok skal være god. Dette landet er det første som har en liberal alkoholpolitikk. Muslimer skal jo ikke drikke alkohol
- Penjikent har 45000 innbyggere fordelt på 5 landsbyer. Navnet betyr visstnok noe sånt som byen med 5 bosettinger
- Gjennomsnittslønn i landet er va. 5000 Sumoni. (1 sumoni = 1 krone)
- Landet ble grunnlagt av Ismail Samani. Han levde ca., 900 e.k. Det står en stor statue av han i sentrum av byen. Han er regnet som en nasjonalhelt og landets valuta er oppkalt etter han.
Så sto enda en museum for tur, dette minner litt om et nasjonalmuseum, som viser historien til landet. Dette Museet var tilegnet Abdallah Rudaki, som levde ca. 900 e.k. Han er regnet som en av de største persiske poetene, og er ofte kalt faren til persisk poesi. Han var hoffpoet under Samani. Han var blind, antagelig fra fødselen av - men det er litt usikkert når det skjedde. Han skrev om natur, kjærlighet og livsvisdom.
En del av museet omhandlet han og hans verker, resten var nasjonalhistorie. Det var helt ok, fram til vi kom fram til avdelingen for lokale ville dyr. Aldri har jeg sett så dårlig taksidermist-arbeid. Alle dyrene ser gale ut…..
Neste stopp på programmet var nok et museum i nok et område som er under utgraving. Mye av det vi ser på museet er det samme som han snakket om på det forrige. Det som skiller seg ut her er bl.a. at den russiske professoren, han het Mieznikov eller noe lignende, som fant stedet og ledet utgravingene her, døde i 2006 og ble gravlagt på området. Museet inneholdt artefakter funnet både her og på det forrige utgravinsstedet.
Vi gikk en runde i området og det var virkelig vakkert her. Vi traff på to unge jenter som var gifteklare og fikk bilde av de.
Vi gikk fram til kanten av fjellet og så en nydelig utsikt over byen og fjellene der framme.
På vei tilbake så jeg en bestemor på tur med barnebarn og de smilte sånn at jeg fikk lov å ta bilde av de også.
Vi kjørte deretter til det lokale markedet, hvor jg også fikk vekslet litt lokale penger etter mye om å men. Markedet er som Coop Obs! Her får du alt du kan tenke deg og mye mer - som lokal innbygger. Morsomt å se men lite å kjøpe her. Det ble en is før bussen hentet oss og kjørte oss til hotellet. Penjikent Plaza - ikke akkurat Plaza - kvalitet men rent og fint og jeg har utsikt til fjellene fra rommet mitt <3
Middag ble inntatt på et veldig lokalt sted, vi kjørte i trange gater i noe som lignet en landsby før vi kom fram til et spennende sted, og jeg tenkte at dette ble morsomt.
Men, de tok oss med langt inn i anlegget opp en trapp og inn i et intetsigende møterom-lignende rom. Ikke at det er noe galt med det, men det hadde vært mer spennende å spise nede.
Maten var som alltid, men jeg er ikke spesielt glad i lam så jeg ga bort kjøttet mitt. Det var nok allikevel, men de insisterte på at jeg skulle ha noe annet og de ba om å fålov å servere meg grønnsaksragu. Etter litt press sa jeg OK og når de kom med dessert tenkte jeg at de kanskje hadde glemt det, men nei da, tror du ikke de kom med den etter desserten.
Vi fikk også prøve lokal vin, og spesifiserte ikke søt rød og ikke søt hvit. Det som ble servert, var noe som lignet oransjevin og luktet litt gjæret, den andre, som skulle være rød og ikke søt, var som en lett portvin. 🤔 vi skal på besøk på den vin-gården i morgen, tror ikke noen kommer til å kjøpe vin ☺️
Dag 11 Tadsjikistan
Jeg startet dagen i dag med en litt skral frokost, før jeg gikk meg en tur i området bare for å se hvor vi egentlig var. Tok et par bilder før jeg ruslet tilbake mot hotellet igjen. Igjen bare man litt av en attraksjon der man gikk. Men et morsomt øyeblikk var da en mann sto på en veranda i en gammel blokk fra russertiden og vinket til meg. Jeg vinka tilbake og det tok han som et veldig positiv ting så han sto og ville jeg skulle komme inn til han 😂😂 Jeg takket ikke høflig nei og gikk videre opp til hotellet 😉
Så var vi på reisefot igjen, vi skulle reise lenge kjøre tur på cirka syv timer over et fjellpass og ned gjennom en dal.
På veien fikk vi igjen litt småfakta:
- Helsevesen og skoler er gratis men skal du gå på privat skole koster det penger, samme med privat sykehus
- Glitter-faktoren er høy hos damer her. Jeg er glad i litt glitter også men dette går langt over mitt behov for glitter. Men det er jo søte da der de går og glitrer i gatene.
- Etter frigjøringen fra sovjet hadde borgerkrig her i seks år. Den omhandlet om det skulle være islamsk styre eller republikk. Selv om det er 90 % muslimer her er det republikk. Det betyr at man ikke har fri på fredager for eksempel om man dømmer ikke etter islamsk lov men etter republikkens lover.
- Eldste sønn må bo sammen med foreldrene livet ut, også etter at han er gift og får barn
Vi skal nå kjøre opp i passet og gjennom dette passet finner vi mange små landsbyer den største heter Urmitan. Det var vakkert på vei opp og egentlig en behagelig tur.
Veiene vi kjører på er stort sett bygget av kineserne, og senere kommer vi til 23 tunneller hvor også kineserne har bygget noen. Det er totalt 23 tunneler men 2 er gitt i gave til landet. En fra Afganistan(Independent) og en fra Kina (friendship). Det er store kvalitetsforskjellen her. La oss si at Made in China er positivt denne gangen.
Vi tok en liten stopp i den byen hvor de produserer vinen fra middagen i går for at vi skulle få mulighet til å kjøpe. Ingen ønsker å kjøpe slik vin, så vi fikk 15 minutter til å se rundt i landsbyen. Også her ble vi attraksjonene, alle barn kom løpende ut fra butikkene og snakket til oss på engelsk. Mødrene kom ut Og nesten dytt barna på oss for at vi skulle få se. Og enkelte av barna fulgte etter oss helt opp til bussen igjen. Alle vi møttes smilte og synes helt tydelig det var hyggelig å se oss. En dame med lilla skjerf stoppet meg og ta bilde av sammen med meg, Det er fremdeles lilla skjær igjen i håret mitt ☺️
Vi gikk også se en bil med en geit i bagasjerommet, den bræket kraftig når vi forstyrret den i spisingen 😂
Vi stoppet for en tidlig lunsj før vi startet på selve overgangen, denne gang selfservice, noe sommerserie meg godt. Her oppover dagen er det bare ståtoaletter (Squat), men må
man så må man 😷
I fjellveggen et par steder står det noe i hvit skrift, det er visstnok steiner som er lagt i en formasjon. På den ene står det (på cyrillisk riktignok) Velkommen til Tadsjikistan.
Elven som renner langs oss på vei oppover fjellet kommer fra en av de 7 innsjøene som er så berømt her i området. Akkurat denne er oppkalt etter Alexander den Store som heter Iskanderkul. Fra denne renner elven Zeravshan som flyter helt ned til Samarkand og litt videre.
En annen spennende ting i disse områdene er at det finnes små isolerte bosetninger hvor noen få mennesker snakker et språk som er nesten dødt. Dette språket var handel langs Silkeveien i oldtiden. Det heter Sogdian. Dette språket er sterkt truet.
Anzob-tunnellen, som er den lengste på strekningen (5kn) ligger på det høyeste punktet på veien, og selv om den gamle veien lå på 3370 meter, er det høyeste punktet nå ca. 2800 meter.
Vi stoppet på et utkikkspunkt på ca 2600 meter for å nyte utsikten og ta noen fine bilder.
Navnet på dette fjellområdet er Fon Mountain (også kalt Fann) og det renner en elv derifra med samme navn.
Etter fotostoppen kjørte vi ned Vorzob-dalen og hadde elven Vorzob med oss helt ned til Dusjanbe.
Vi stoppet en halvtimes tid før vi kom til hovedstaden, fordi sjåføren måtte vakse bussen. Dusjanbe er en ren by og det er ikke tillatt å komme med skitne biler.
Mens vi ventet fikk vi blant annet se noen som bakte brød på den tradisjonelle måten. Der var det også ei lita jente som var kjempesøt, Og det virker som hun hadde lyst å være med oss ☺️
Om vinteren er denne veien farlig på grunn av snø og is, det kan bli så kaldt som 10-12 minus. 🥶 men veien ryddes minst en gang i døgnet.
Når vi nærmer oss Dusjanbe ser vi at husene blir mer og mer moderne, og her kan man leie et luksushus all inclusive med basseng og spa for 2000 kr natten.
Her finner man også presidentens representasjon-residens, hvor bl.a utenlandske politikere og andre høyt aktede blir traktert.
Dusjanbe
Byen møtte oss med grå og tunge skyer som varslet fare for regn, men temperaturen var deilig allikevel, når vi gikk ut av bussen.
Først litt fakta igjen:
- I sovjet tiden var byen kalt Stalingrad, Oppkalt etter Josef Stalin, Landet ble uavhengig av sovjet i 1991 byttet de navn
- Dusjanbe betyr mandag, og byen fikk dette navnet Fordi mandag var handelsdag i gamle dager. Da møtes alle her for å selge sine varer. Guiden fortalte en historie som han selv sendte var hysterisk morsom, Hvordan noen turister kom på en søndag, og han sa til de at de ikke kunne starte omvisning før dagen etter fordi de var kommet til mandagsbyen.
- Byen er en såkalt miljø og alle taxier er elektriske, har grønne tak og selskapet har et navn som betyr Venn
- De har den største moskéen i sentral Asia, og her kan opptil 100.000 mennesker be samtidig, riktignok ikke alle innendørs.
- De bygger mye her blant annet en stor stadion som skal stå ferdig i 2027, Som skal ha plass til 30000 tilskuere. (Vet Jack mer enn den lokale guiden?). Det skal bli en stor moderne idrettsarena som både er teknologisk avansert og tilpasningsdyktig for mange forskjellige sporter.
- Byen har 680.000 innbyggere men tar vi med stor-området har de ca 1 mill.
- Parlamentet består av 65 deltagere, jevnt fordelt mellom menn og kvinner.
- Ifølge guiden har landet bare fem byer av noe størrelse.
Som nevnt er byen en ren by, her vaskes gatene, hovedgaten Rudaki (tidligere kalt Lenin) vaskes med spesialmaskiner hver dag mellom 05:00 - 07:00
Det er ikke søppel i gatene, og det ser veldig ryddig og fint ut.
I Rudaki park møtes vi av et stort steinmosaikk-bilde før vi vandre igjennom enorme blomsterbed med bare roser i alle verdens farger. Roser er nemlig nasjonalblomsten her.
Det er tydelige kameraer som følger med og musikk ut av offentlige høytalere i Rudaki Park, på vei til den store statuen av Rudaki selv. Denne var en yngre versjon enn den vi så på museet i går.
Fra statuen ser vi rett ned til Nasjonalbiblioteket i Dusjanbe. Visstnok det største i sentral-Asia med 3 millioner bøker. Bygget i 1999 (i følge guiden) eller i 2012 (i følge Jack) 🤔 det fungerer som et nasjonalt arkiv for kultur og litteratur.
Med en is i hånden ruslet vi videre gjennom parken mot det nye parlamentet som sto ferdig i 2023. Det gamle, i en veldig fin rød bygning, ligger rett ved siden av.
Dette bildet har jeg lånt fra Google, det gamle parlamentet:
Vi gikk videre for å se monumentet av Abdallah Rudaki, landets nasjonalhelt, grunnleggeren. Det var et enormt monument omringet av stemorsblomster i store mengder. Mens vi står der kommer det noe med kamera bort og snakker med guiden vår, Og de kommer visstnok fra lokalt fjernsyn og ønsker å intervjue turister om hva de synes om byen.
Ingen ønsket å stille opp på dette men jeg klarte å overtale Harald til å steppe inn. Han var det naturlige valget og han stilte opp og gjennomførte et to og et halvt minutt langt intervju og han skrøt byen opp i skyene og ga de akkurat det de ønsket.
I enden av parken hvor Rudaki monumentet var, Fant vi et monument med nasjonalsymbolet. Ifølge guiden inneholdt dette symbolet tegn som var beskrivende for landet som for eksempel:
En bok for kunnskap
Bomull og gull for det er det de produserer
Og en sol av åpenbare grunner
Men når jeg studerer symbolet ser jeg også at en stor del av det er hvete. Det er nemlig store produsenter også av dette.
Så ble vi hentet av bussen og endelig kjørt til hotellet. Dette er det mest luksuriøse hotellet på hele reisen, jeg tror det er ganske nytt og her finner vi også stort treningsrom og svømmebasseng. Skal i hvert fall teste svømmebassenget mens jeg er her.
En annen ting er at her får vi vasket fem plagg gratis per dag. Så nå benytter jeg muligheten til å få vasket opp litt. Har tross alt bare kommet så vidt over halvveis på reisa.
Middagen ble inntatt på en fiskerestaurant. Menyen var som følger: En salat dynket med noe dressing, Så kom suppen…. I hvert fall til noen av oss, etter hvert til alle. Det merkelige var at det var ikke alle på et bord som fikk. Det var noen på hver enkelt bord samtidig. Etterhvert kom hovedretten, men da hadde de ennå ikke ryddet unna forretten og suppen og jeg måtte faktisk be de om å ta med mine tallerkener slik at det blir plass til hovedretten. Hovedretten var fritert kylling med pommes frites, Pommes frites var iskald og jeg fikk ikke salat, som de andre fikk sammen med kyllingen. Litt usikker på om det er noen utdanning i restaurantfag her.....
Men kyllingen var grei nok. Neste måltid var desserten. Før det ryddet vi vekk noe på bordet men ikke alt, Og jeg hadde lagt kniv og gaffel på tallerken men det la de faktisk igjen på bordet…. for at jeg skulle bruke det på desserten??🤔 Nå som ordet var fylt av skitne tallerkener fra både for et hovedrett og suppe, kom de med et helt brett med is i forskjellige smaker.
Når vi prøvde å spørre hvilke smaker så fikk vi beskjed om at den var Gelato. Engelsken er ikke topp, men vi får håpe det bedrer seg ettersom turismen øker
Det var egentlig en merkelig opplevelse, men vi lo ganske mye. Til og med det å betale for drikken var en liten kamp. Det blir spennende å se hvordan det blir i morgen, hvor vi har nok en dag i Dushanbe.
Dag 12 Tadsjikistan
Nok en dag i Dushanbe, Tadsjikistan.
Rumi Hotell, rom 711, 5 stjerner - men sov elendig i natt. Ga opp klokka 6 og begynte å redigere blogg i stedet.
Nb! det er ikke Britannia-kvalitet altså. 5 stjerner er ikke likt overalt tydeligvis
Litt mer fakta på vei til Hissor fort
- De hadde en nedtur etter Covid, som alle andre, men nå har det tatt seg opp igjen.
- Ingen turister kommer hit på vinteren
- Mer enn 20 universiteter finnes i byen. Dersom du passerer opptakskravene kan du studere ved universitetet. Det er 12 kategorier i hvert av hovedområdene er: Ingeniør, Matematikk Geografi, Filosofi, Jus, Medisin
- Skoleuniformer og bøker er gratis hvis du tar det du får fra skolen. Men du kan kjøpe det i butikker også. Kanskje kvaliteten på det du får fra skolen ikke er så bra🤔
På vei til fortet kjører vi forbi mange bygninger, Blant annet den nye teaterbygningen som skal stå ferdig til 35-års jubileumet. Det er i september i år, Men vi skal vel godt gjøres at det er helt ferdig til da.
Hisor Tehus ser ut som en zeppeliner som har landet i veikanten.
Vi kjørte forbi den russiske konserthallen, en stor rund betongkloss, ikke spesielt imponerende. Vi fikk også vite at det finnes fem russiske skoler i byen ennå. Den vi kjørte forbi i dag er oppkalt etter Yuri Gagarin, den første russeren og det første mennesket i verdensrommet.
Vi er tydelig også i ambassade området for her finnes både den amerikanske ambassade og et imponerende bygg som inneholder den usbekiske ambassade.
Hissor Fortress
Hissar-fortet ligger vest for Dushanbe og er et av de mest kjente historiske stedene i Tajikistan. Deler av området har vært brukt som befestning i over 2000 år, selv om dagens struktur hovedsakelig stammer fra 1500–1800-tallet.
ved ankomst var det noen søte små jenter som danset tradsjonell dans, de var kjempesøte ❤️
Vi starter i madrasaen (muslimsk skole) hvor det i dag er museum, og her fikk vi forklart litt om historien til området.
Vi hadde lokal guide her på museet som var kjempedyktig men det er umulig for meg å huske alt han snakket om av historie i området så her har jeg spurt Jack om litt hjelp:
Dette er historien om «gamle dager» i området rundt fortet:
🏺 Oldtid (før ca. 600 e.Kr.)
🕌 Tidlig islamsk periode (600–1200)
⚔️ Mongoltiden (1200-tallet)
🏰 Timuride- og etterfølgende perioder (1300–1500)
👑 Emiratet Bukhara (ca. 1500–1800-tallet)
Under den islamske perioden ble de også invadert av nomader. De var enkle mennesker og ødela og raserte alt av infrastruktur og satte landet tilbake i tid, rent utviklingsmessig. Guiden beskriver det som 1000 mørke år, med uro, krig og nedgang. En stor kontrast til senere oppgangstider.
Han snakker også om den religiionen som Freddy Mercury og hans familie kommer fra:
Før islam kom (før ca. 600–700-tallet), var zoroastrianisme svært utbredt i store deler av Sentral-Asia, inkludert området rundt dagens Tajikistan.Religionen oppsto i det gamle Persia. Den var tett knyttet til iransk kultur (som også tadsjiker stammer fra)
De trodde på kampen mellom godt og ondt, Ild som et symbol på renhet og sannhet og la sterk vekt på moral: “gode tanker, gode ord, gode handlinger”
Alt dette og mer til fikk vi vite inne i Madrasaen.
Denne guiden var en morsom fyr, som var mer liberal på flere områder. Skulle gjerne hatt mer av dette i vår faste guide.
Vi gikk deretter opp til selve fortet
Området fortet ligger i er nøye utvalgt. Her kan man se mange kilometer mot grensen, det er en åpning mellom 2 fjell som gir tydelig utsikt til om noen, venn eller fiende kom, på lang avstand og man kunne dermed forberede forsvar.
Ved Hissar Fortress er det 3 hauger
Den ene haugen er residensen til herskeren (emiren/kongen), med palass og administrasjon.
Den andre haugen: militært område. Her lå kaserner, våpenlagre og forsvarsinstallasjoner. Soldatene holdt til her, og området var viktig for å beskytte fortet og kontrollere innganger.
Den tredje haugen var bla. stallene i følge guiden.
Vi vandra rundt på egen hånd en stund, og jeg fant selvsagt hestene🐎, fant også en fin kashmir-jakke, og reiseleder mente jeg trengte et grønt armbånd med stener - så det måtte jeg kjøpe også 🙄
Før vi dro ble jeg fotografert sammen med Harald i bryllups-portalen - Harald stiller opp på alt han 😂🤣
Vi stoppet på et forholdsvis nytt marked i 3 etasjer, hvor 1. Etg var mat… det så helt fantastisk ut. Så skulle etasje 2 Være klær og souvenirer og siste etasje med caféer og sånt…… nope….2. Etg var mobilverksted og skreddere, 3. etg var stort sett herreklær og en shabby souvenirbutikk, og caféen var en litt tvilsom sak på en halvøy i 2. Etg. 1 time skulle vi bruke, etter 15 min. gikk vi tilbake til bussen. Når alle var på bussen kjørte vi til lunsj i stedet.
Lunsj - salat, suppe, Plov (igjen)…. Jeg skippa suppa og smakte på overflaten på Plov (kjøttet) - det er altså for mye fett for meg. Men vi fikk servert brød rett fra ovnen og det var helt fantastisk godt 😛🤩
Speedguiding på Presidentpalasset
Etter lunsj dro vi til presidentpalasset. Det sto ferdig for 11 år siden men når vi går der inne føler vi at vi har satt 200 år tilbake i tid. Det er altså så overdådig med gull glitter krystaller speil fantastiske trau utskjæringer mosaikk-lagte gulv i både tre og marmor… Dette tok seks og et halvt år å bygge. Og det inneholder 40.000 m² dekorasjoner.
Vi kom først inn i en sal som var pyntet i bryllup dette er antakeligvis bankettsalen.
Så kom vi inn i noe som minnet om en rådsal. Her er alt dekorasjon i stein. Til og med bildene.
I dette rommet har også presidenten bestilt et bilde av seg selv sammen med sin mor.
Deretter tok vi heisen opp til det rommet som brukes ved internasjonale samlinger. Her finnes det egne bokser for tolker i de forskjellige språkene. Dette rommet er i hvitt, gull og tre. Tregulvene har fantastisk mosaikk. Rommet ble sist brukt rett etter ferdigstillelse.
Så gikk vi inn i rommet som er fullstendig dekorert med treutskjæringer. Helt sinnsykt arbeid. Det er her man blir traktert. Her finnes også man ønsket å ha musikk og man kunne danse her.
Neste rom er Hjelp😱 Et helt rom dekket av speil og krystaller. Krystallene danner flaggene for Kazakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan, Russland, Kina, Kirgisistan.
I tillegg til disse overdådige rommene inneholder bygget også biljardrom, bowling og kino som kan leie som benyttes av alle innbyggere. Det er kanskje slik de finansierer og holde bygget drift.
På vei ut kom vi over en skoleklasse på avslutningsfotografering
Speedguiding på nasjonalmuseet
Nok en speedguiding, her fikk vi hele historien på 30 minutter, hver seksjon ble avsluttet med «do you have any questions» uten egentlig å vente på svar.
Hun tok oss igjennom historien fra steinalder til nåtid, mye er likt år egen historie selvsagt, og mye har vi allerede fått forklart tidligere, se lengre opp.
Men en ting har vi ikke hørt før og det er forklaringen på Persisk vs. Farsi: (Jack hjelper meg litt her)
klassisk arabisk finnes ikke lyden “p” (som i “persisk”). Når araberne etter Islamic conquest of Persia tok kontroll over Persia, måtte de tilpasse persiske ord til sitt eget lydsystem
“P” ble ofte uttalt som “f” eller “b” på arabisk. Ordet “Persia” / “Pars” (fra gammelpersisk Pārsa) ble på arabisk til “Fars
Regionen i Iran fortsatt heter Fars (på arabisk og også i moderne bruk). Språket “persisk” på arabisk kalles “fārsi” (فارسی)
Vi avsluttet speedguidingen med en replika av en sovende budda på 12 meter som ble funnet under en utgraving
Originale veggmalerier fra utgravingen i Sarazm
Cyrus the great - verdens første nedskrevet deklarasjon
Her er noen flere bilder fra museet.
De begravde ikke døde, men lot først ville syr spise opp alt kjøttet så samlet de bena og la de i slike krukker. De fantes i flere størrelser. «Bonecollectors»
 |
| Dette er tåteflasker Flaggstangen i Dushanbe var en gang verdens høyeste med 165 meter. I dag er den slått flere ganger, og den nåværende høyeste står i Cairo på 201,95 meter. |
Flaggets betydning:
- Rødt for styrke og uavhengighet
- Hvit for bomullsproduksjon
- Grønn for natur og næring
- Krone for nasjonen og folket
- 7 stjerner for de forskjellige regionene i landet
Vi avsluttet dagens rundtur med et besøk i den største moskeen i Sentral-Asia. Jeg har nevnt den tidligere så jeg legger bare ved noen bilder nå.
Etter dette var vi noen som gikk en tur, det var deilig å få langet ut litt etter å ha rusla rundt og inn og ut av buss hele dagen.
Det satt en fyr på gaten og solgte kyllinger som var farget med konditorfarge 😳 men søte var de og løp lykkelige rundt.
Hotellet har gratis kaker og desserter hele døgnet… farlig 😳 så det ble litt kos også.
Kveldens middag var ikke noen overraskelse egentlig. Men kjøttet ble servert som grillspyd uten annet tilbehør enn rå løk.
Dag 13 Tadsjikistan
Starta dagen med en svømmetur i dag. Iskaldt å gå ut i, men deilig når jeg kom i gang.
Etter frokost gikk en tur i den lokale parken. Det er kjempefine parker her, og i denne var det på flere benker satt opp bronsestatuer av familier som koser seg med lesing og familie-samvær
Deretter var det pakking for nå er det snart farvel til Tadsjikistan og hallo til Kasakhstan.
Oppdaga plutselig at Apple Watch laderen min var borte og starta en liten ekspedisjon for å finne ny lader jeg ga opp etter tre butikker og håper at jeg har større hell i Kasakhstan, Hvor hovedstaden Almaty (Bedre kjent som Alma Ata) er en storby
Vi spiste lunsj på en tyrkisk restaurant som lå ved hotellet før vi dro til flyplassen. Her inntatt i et rom med et gigantisk stort rundt bord. Havnet vi midt i rundebordskonferansen kanskje? Maten var en variasjon av det vi har fått før,men en liten tyrkisk vri.
Vi dro til flyplassen og sa farvel til vår guide Umid, Som har vært den dårligste av de guidene vi har hatt så langt. Han snakket ikke veldig godt engelsk, Forstod ikke spørsmål, Og komme med usannheter/feil fakta. Så langt topper Sam lista, med Bek på 2. Så får vi se hvordan guiden her i Kasakhstan fungerer. Førsteinntrykket er lovende
Da var vi klare for nok en grensepassering. Dushanbe internasjonale flyplass er liten, kanskje på størrelse med Torp? 🤔 Vår siste stopp her i Tadsjikistan.
Her måtte vi først scanne bagasjen og oss selv bare for å komme inn i terminalbygningen. Deretter måtte vi vente litt før vi kunne få gå til innsjekking, og da ble vi scannet en gang til (ikke bagasjen denne gang).
Bagasjen min var 2 kg for tung (Jeg hadde fått feil informasjon om vektgrense) og jeg måtte plukke ut noe, men det gikk greit. Fikk bare litt ekstra håndbagasje 🙄😛
Det var passkontroll i innsjekkingen og Utlevering av boardingkort, en av mange kontroller den korte veien til gaten.
På vei til gaten (gate 2 av 6) måtte vi opp en rulletrapp og før vi fikk lov å sette bena på første trinn i rulletrappa så skulle pass og billett sjekkes.
Vel oppe var det sikkerhetskontroll, en ganske normal en. Men rett etterpå, når jeg hadde samla sammen tingene mine så skulle faktisk pass og billett sjekkes igjen
Og selvsagt så var det også billettkontroll for Boarding.
1 time og 40 minutter senere, med litt lydbok, lett servering og sudoku, landa vi i Kasakhstan.
Etter en super rask Passkontroll henter vi koffertene og gikk ut til Guiden som venta på oss utenfor. Vi kjørte oss rett til en restaurant hvor middagen ventet.
Guiden heter Aktan og er kirgiser. Han skal være med oss helt til vi reiser hjem.
Dagens middag var den kasakhstanske varianten av Plov, Denne retten er så mektig at jeg valgte å stå over. Men den var visst en god del mindre fet Enn de andre vi har fått. Jeg sto ikke over desserten da 😉
 |
| Jeg har sladda folk jeg ikke har eksponering tillatelse fra |
I løpet av middagen fikk vi også under, noen av servitørene danset en tradisjonell dans for oss.
Så var det rett tilbake på hotellet sjekke inn, skrive litt reisebrev, Og så er det seng. I morgen skal vi oppleve Almaty.
Dag 14 Kasakhstan
En god natts søvn og en frokost, så var vi klare for første hele dag i Kasakhstan og Almaty.
Byen møtte oss ikke med det beste været, det var regn og tunge skyer, så vi endret programmet litt slik at vi slapp lange gåturer i byen i dag.
Som jeg har fått for vane, her er litt random facts:
- Alma Ata har vært hovedstad men nå er det den nye byen Astana som er hovedstad. Den er bygget ute på steppene og er basert på en tidligere liten by som lå der. Den er mer moderne enn Almaty. Astana ligger mer sentralt i landet og myndighetene mente det var lettere å styre herifra.
- Landet har 20 mill innbyggere og er det 9. største landet i verden
- Nesten 90% av landet er ubebodd, det består av fjell, stepper og ørken
- Offisielt presidentrepublikk, men ikke demokratisk i vestlig forstand. Det har et såkalt autoritært styre. Dersom en president blir avsatt eller går av, så går posten til statsministeren og neste ledd rykker opp til statsminister. Det er gjerne beskjente, slektninger eller partifeller som overtar etter hverandre.
- De lever av olje, gass og uranproduksjon og er verdens største leverandør av Uran. De er også store på hvete.
- Gjennomsnitts høydemeter er 3000 meter, men de høyeste fjellene er over 7000 meter.
- Som de andre landene ble de også fri fra Russland i 1991, og de innrømmer at de nå er redde for hva russerne kan finne på, med tanke på det som skjer i Ukraina.
- 69% muslimer, resten har en eller annen form for kristendom
- Fjellkjeden som igger her heter Tien Shan og dekker Kasakhstan, Kirgisistan, Usbekistan og Kina.
- Selv om byen offisielt kalles Almaty - så er det korrekte navnet, det samme som vi alltid har brukt i Norge, Alma Ata. Det var bare russerne som ikke klarte å uttale et ord som slutter på a sammen med et ord som begynner på a…….. så ALMA ATA it is :)
Alma Ata var en av de grønneste byene i Sovjetunionen, og her hadde de det godt på 60-tallet. Da hadde alle jobber, leilighet og bil. Men de harde årene var 20-tallet, når kommunismen etablerte seg, 30-årene - de såkalte Stalin-årene og 90-tallet ved Sovjetunionens fall.
De ble hard rammet av verdenskrigene, i tillegg til av 75% av byen ble ødelagt av et jordskjelv på nivå 11, i 1922.
Guiden vår elsker boken Sovjetistan av Erika Fatland, men sier at det er noe faktafeil der, men den er jo skrevet med hennes øyne og oppfatning. Han påpeker for eksempel at Bruderov har vært forbudt i Kirgisistan veldig lenge.
Vårt første stopp i dag var kabelbanen opp til fjellet Shymbolak, som starter ved Medeu. Er du interessert i skøyter har du antagelig hørt om denne. det er verdens høyeste skøytebane, den ligger på 1.600 meter. Og det er her sat over 600 verdensrekorder. 2 nordmenn har også satt verdensrekord på denne banen Sten Stensen på 70tallet og Åmund Sjøbrend på 80tallet. Men de fleste som vant her var russere. Norge dominerte på denne tiden på baner hvor man kunne konkurrere på like nivå.
Kabel-banen hadde 3 etapper. Den første gikk opp til 2300 meter, den andre gikk opp til 2800 meter - her satte jeg min første høyderekord, men jeg var ikke fornøyd før jeg hadde nådd toppen, så jeg tok også den 3. banen og havnet til slutt på full vinter i 3200 meters høyde. Jeg kan nå si: Been there, done that - bought the t-shirt :)
Vel nede var vi klar for nye opplevelser.
Vi kjører 2 minibusser, og guiden og reiseleder bytter på å sitte i bussene. Når guiden sitter sammen med oss får vi masse informasjon, når reiseleder sitter sammen med oss er det full karaoke - taxi
Guiden fortalte at kasaker og kirgisere ikke er nomader i vanlig forstand - de flytter sesongbasert og alltid til de samme plassene. Litt som samene. De sier jo at samene kom over steppene de også - kanskje det er slektskap her?
På vei til lunsj så jeg en ensom hund som pent ventet ved et fotgjenger-felt. Til det var klart. Før den krysset gata 🥰
Vi spiste lunsj før vi fortsatte på utforskningen her i byen. På samme kjede som i går men endelig litt ny mat. Kjøtt på en slags pasta med potet på toppen. Potetene her er veldig gode. Og litt lokalt øl til maten hjalp også. Vi fikk ikke underholdning til maten i dag da.
Det plaskregnet mens vi spiste - så lunsjen ble litt lang, vi snakker så mye regn at gatene ble som elver… det lysnet litt etter hvert, men det ble småregn hele dagen.
VI dro til Central Park, første stopp var et trebygg fra 1800-tallet som tidligere fungert som base for forsvarsministeriet. I dag er det museum for musikkinstrumenter.
Deretter gikk vi videre inn i parken hvor det er et stor minnesmerke fra begge verdenskrigene. Sovjet kom ikke med i krigen før tyskerne angrep de i 1941. Mer enn 1 million døde. Minnesmerket har en evigbrennende flamme som kommer fra naturgass, og akkurat nå ligger det mange blomster på monumentet for om få dager skal de feire dagen for når krigen ar offisielt over. Den 9. mai
Enda litt lengre inne kom vi til den store russisk ortodoks katedral , Zenkov-katedralen, som er bygget i tre i 1907. I hovedsak av tre fra Shymbolak -fjellet vi besøkte tidligere på dagen. Den er 55 meter lang, 41,2 meter bred og 54 meter høy, og som alle slike byggverk, overdådig dekorert med gull.
På vei til kirken kom jeg over due-kurtisering - hannduen jobbet veldig hardt for oppmerksomheten til den utvalgte. Det er som å se menn på nattklubb, desperate rett før stengetid ;) Det var generelt mye duer der så jeg får ut i fra at de mater dem tett på kirken.
Vi gikk litt lengre i variabelt vær, uten at vi opplevde noe spesielt spennende, men vi endte opp på en sjokoladebutikk, og det er jo aldri feil :)
Før sjokoladebutikken tok jeg ut litt penger, som jeg kunne handle for, men også sånn at jeg kunne få med meg litt lokal valuta hjem. Når jeg kom til kassa i sjokoladebutikken - hva gjorde jeg da - jo da, jeg dro kredittkortet 🙄😂🙄 i morgen skal vi være på fjellet og får lite sjanse til å bruke penger….og dagen etter er det nytt land - hvis noen skal ti Kasakhstan i nær framtid - gi beskjed så skal du få med deg litt lokal valuta….
Etter sjokoladebutikken Var det nok en kabelbane som sto for tur, Ikke fullt så langt denne gang og heller ikke så høyt men til et utsiktspunkt hvor vi kan se hele byen. Jeg har bare denne dagen i byen så vi rekker ikke å se så mye men her får vi i hvert fall se størrelsen på denne byen.
Vi så mye fra denne høyden, blant annet Hotell Kasakhstan fra 60-tallet med krone på taket, og katedralen vi nettopp har besøkt.
Vi dro tilbake til hotellet og fikk litt tid der før vi igjen ble hentet - til middag. Det er mye av det samme i dag også, men her er det litt variasjon, litt annen måte å servere maten på, litt annen dessert, men fremdeles veldig mye mat. Guiden vår sier at de lager mindre porsjoner til turistene men allikevel er det veldig mye mat. Det vi ikke spiser opp blir gitt gratis til hundeeiere og grisefarmere. Så ingen ting går i søpla.
Litt karaoke-taxi tilbake til hotellet og et raskt glass med bobler i baren, før det var på tide å skrive ferdig dette, og pakke kofferten.
I morgen starter en ny del av eventyret, nå skal vi på fjellet og på steppene, vi skal gå og vi skal transporteres med hester og vi skal se mer av hvordan nomadelivet er - jeg gleder meg :)
Jack laget denne oversikten over de landene vi besøker på denne turen:
Kasakhstan - Rik, moderne og stor
Usbekistan - befolknings rik, historie og i vekst
Kirgisistan - Friest, fjell, backpacker-favoritt
Tadsjikistan - Fattig og ekstrem natur
Turkmenistan - Lukket, mystisk og gassrikt
Dag 15 Kasakhstan
En ny spennende dag venter i Kasakhstan
Vi sjekker ut av hotellet og hopper om bord i de to minibussene vi bruker for å komme rundt her i de to siste landene.
Guiden er et oppkomme av informasjon
Og han forteller på en interessant og morsom måte.
Han er fra Kirgisistan, og han sier at denne turen bare er en smakebit på hva landene kan tilby og at vi må komme tilbake for mer og da anbefaler han at vi kommer tilbake til Kirgisistan (selvsagt). Vi får se om han klarer å friste oss nok 😉
Han forteller videre at steppene i Kasakhstan fremdeles brukes av russerne til rakettoppskytinger til verdensrommet. Her kommer astronauter og kosmonauter fra hele verden for å bli skutt ut i det store (litt mindre) ukjente.
Området ble valgt fordi det er isolert og trygt i forhold til bosetting og landskap.
Etter at Kasakhstan ble uavhengig fra Solvjet i 1991, må russerne nå betale leie av dette området for å kunne fortsette å bruke det. Hvis jeg husker rett fra gårsdagens bytur, så leier de flere steder til andre formål.
Jeg spurte litt om økonomi og her er det jeg fikk med meg:
Gjennomsnittslønn her i Kasakhstan ligger på ca. 7000 til 1000 kr. Noen mindre andre mye mer. I Kirgisistan er det noe lavere.
For å leie en standard leilighet på 50-60 kvadrat koster det omtrent 4500-5500 kr.
Det er vanlig å kjøpe sin bolig, og her er det vanskelig å gi en ensartet pris, men i Alma Ata kan man si at en omtrentlig gjennomsnittspris er 13000 per kvm.
For å kjøpe trenger de fleste lån, og det var her jeg neste satte kaffen (kun symbolsk - jeg drikker ikke kaffe) i halsen.
Renter er 19-20% og nedbetalingstid er 5 år 😱 i Norsk målestokk høres dette helt sprøtt ut. Men han påpekte at vi ikke kan se på det slik. På grunn av inflasjon, valutakurser og generelle levekostnader er dette noe som er en god løsning for de. De de får mer å leve for og mer bruke på ting som gir livet verdi. Og de blir raskt ferdig med gjeld.
Jeg blir stadig overrasket over hvor forskjellig guideutdannelse er rundt om i verden. Noen steder er det universitetsutdannelse, andre må på college, noen er selvlærte og her er det kurs, men riktignok med eksamen. Det virker som om opplæringen her ligger på samme nivå som den jeg selv tok når jeg ble autorisert guide i Trondheim i 2017.
Vi hadde en kort fotostopp i veikanten hvor vi så et jorde full av valmuer opp i mot de fantastiske fjellene. Det var et utrolig syn.
Møtte en amerikaner der, og en av mine medreisende spurte han om han hadde stemt på HAN, han sa ja, og spurte meg om det var en god ting…. Jeg satte øynene i han og sa NEI, og gikk ombord i bussen igjen
Guiden sier at han vil stoppe slike plasser bare hvis vi er snille og oppfører oss. Jeg kvitterte med at hvis han er snill, så kan han få gratis innkvartering i Norge…. Fordi Norge er et land han har veldig lyst å besøke men det er veldig dyrt for de med de høye prisene vi har. Så jeg tenker han fikk en gulrot der 😉 nå kan vi regne med «star-treatment» framover 😂
På en tisse-pause ved en rasteplass med butikk og kafé, hadde samme amerikaner tatt kontakt med en av de andre….som om han ville fortsette samtalene… jeg snakket ikke med han!
Neste stopp var Charyn Canyon. Og etter en lunsj som var forfriskende annerledes enn alle de andre lunsjene.
Kyllingklubber med bulgur, salat med ferskt brød og lokal smøreost.
Charyn Canyon er lillesøsteren til Grand Canyon. Dette er en ca. 3,5 km. ravine som er dannet av en, nå uttørket, elv og ellers vind sol og regn. Det er virkelig et vakkert skue der vi gikk i 3,1 km. langs kanten i stekende sol. Nyt bildene 🤩
Morsom fakta, gjeterne i disse 2 landene bruker schæfer-hunder som gjeterhunder her i fjellene og der har jeg aldri sett før, skulle gjerne sett de i arbeid 🥰 jeg elsker schæfere ❤️
Guiden sier at jeg må presisere at de har statsborgerskap her, selv om de opprinnelige er tyske (German Shepard)
Han selv ønsker seg en schæfer, hans kone en golden retriever… skal jeg fortelle han om Chako 🥰 min tidligere hund som var en miks mellom schæfer og retriever🤔😉 nydelige vov en ❤️
Noen bilder fra kjøretur og fotostopp:
Deretter kjørte vi videre og skulle besøke Kolsai Lakes (Pearl Lakes) dette er tre vann som er lenket sammen som
«Perler på en snor» midt beløp. 2 høye fjell. Vi så bare det ene vannet, men det var en 800 meter lang gåtur ned en bratt bakke før vi kom ned til vannet (og da også 800 meter opp en bratt bakke også 😳)
Vannet kan minne om et land i Norge en eller annen plass. Generelt er mye av naturen her lik Norge med den forskjellen at vi er høyt oppe oppimot 2000 m, og vi har ikke slik natur på 2000 m i Norge.
På veien opp, traff jeg på en som hadde en levende ørn jeg kunne ta bilde av, men guiden har lovt at vi skal få se ørn på nært hold i Kirgisistan, og det er inkludert i vår pakke. Gleder meg 🤩
Når har vi vært ute mye i dag og gått ganske mye i fjell og sterk sol, og da er det godt å komme til hotellet. Jeg finn selvsagt ikke rom med den beste utsikten…. Jeg havna lenge oppe, lengst bort med flest trapper og her er ikke heis…. jeg har fått nok trim i dag!! men rommet var fint i minimalistisk skandinavisk stil.
I morgen er en nytt land, og det siste på denne fantastiske turen
Dag 16 Kirgisistan
Starter skribleriene den 16. dagen med å vise dere gruppa neg reiser med 😊 (noen valgte å ikke bli med på bildet)
Jeg våkna grytidlig i dag, rett før 5:00 🙄 etter å ha bala litt med å finne ut av dusj-systemet og til slutt tatt en god dusj tenkte jeg på gå en tur. Lite visste jeg at vi var stengt inn av gjerder over alt, rusleturen ble derfor rundt bygget i kun natur-lyder og tidlig sol. Veldig Zen 🤩
Frokost var først klokka 8, og her var det ikke frokostbuffet. Her fikk alle sammen en søtlig havregrøt 😣 først, deretter en tallerken med noe som minnet om continental ☺️ klokka 8:45 var vi på veien og her i strøket er det litt kjøring mellom stedene. Men du, så vakkert det er her.
På veien fikk jeg som vanlig litt fakta, nå i hovedsak om Kirgisistan, det er dit vi er på vei.
Kirgisistan betyr landet med de 40 stammene (tribes). Dette tallet er symbolsk og knyttes ofte til folkehelten Manas, som i følge tradisjonen samlet 40 stammer og dannet Kirgisistan.
Stammene levde i hvert sitt område, men ikke som en stor gruppe, hver stamme hadde mange grupper, og hver gruppe var ofte utvidede familier. For å unngå inngifte og genetiske avvik, måte man kjenne til alle slektninger i 7 generasjoner tilbake.
I dag holder det med 3.
Det området kommer inn i er er området til Bugu-stammen, som er den stammen guiden vår tilhører. I denne stammen mener man at moder jord en Hjort. (Bugu = hjort). Snøleoparden er et symbol på karakter, Ørn for frihet og en ulvepote er et symbol for rikdom.
Det er i to folkegrupper her i Kirgisistan, som regnes som minoriteter. Det er uigurer og dunganer. Uigurene kommer historisk fra Xinjiang er er et eget tyrkisk folk. Dunganene er etterkommere av kinesiske muslimer som flyttet til Sentral-Asia på 1800-tallet.
Det er mange hester her, og de benyttes i hovesak for hestemelk. Hestemelk er syrligere enn kumelk, og har kort holdbarhet. Derfor drikkes ofte melken helt fersk fra hesten, men noe går også til fermentering. Hestemelk skal være veldig godt for helsen og for magen.
De tar bare ca halvparten av det hesten kan gi, men opp til 3 ganger om dagen, resten er forbeholdt føllet.
Fermentering betyr at melken år gjære ved at man tilsetter naturlige bakterier. Den lages tradisjonelt i en lærsekk som henges opp og røres jevnlig med en pinne. Jeg er usikker på om jeg har lyst til å smake…..
Her brennmerkes ikke hester eller kuer, men man maler gjerne et ID på det. Alle hester og kuer går fritt på fjellet og holder seg stort sett i sine egne områder. Bare kyr som holdes i boligområder kan få en gul merkelapp som vi kjenner til fra Norge.
De har en del ville dyr her, som rev, sjakaler, murmeldyr(jeg så faktisk en), ildere, brunbjørner og snøleopard. Og ikke minst ørner, det skal vi se i morgen.
Vi fikk også en innføring i Tengrisme - som er en gammel religion fra sentral-Asia. Den sentrale guden er Tengri. Himmelen og universets gud. Dette er en naturreligion som er nært knyttet til himmel, jord, fjell og ånder. Og har elementer av sjamanisme. Det var praktisert av nomader i denne delen av verden, før islam og buddhisme kom hit.
I dag er nasjonalsporten fotball, men den mest tradisjonelle sporten er en sport som foregår til hest og kan minne litt om polo. Men her brukes ikke en ball eller køller.
I gamle dager og av og til ennå, så er «ballen» en død geit, på ca. 40 kg. Man sitter til hest og kjemper om å få tak i geita, og kaste den i «mål». De må altså ned på siden av hesten og løfte opp geita med hendene og ri til målet, mens de andre prøver å ta den fra deg.
 |
| Lånt fra det store Internett |
I dag, i de fleste konkurransene brukes en dummy-geit, altså ikke en ekte en, men når det skal være skikkelig tradisjonelt brukes fremdeles en geit.
En tissepause og en grensepassering (med sjekk av pass og koffert) senere er vi klar for første lunsj i Kirgisistan. Og for en lunsj - det var sharing-meny, med en dunge med kjøtt og flammer og det hele, veldig imponerende og godt.
Så var vi klare for første kulturelle opplevelse - en båttur på Issik-kul, navnet betyr varm innsjø, og det er den nest største innsjøen som ligger på denne høyden (1600meter) og fordi den er salt fryser den aldri. Den har tilsig av ca 80 ferskvannselver, så saltinnholdet er lavere enn normalt for en salt-innsjø.
 |
| Takk Harald 😂 |
Det er flere sagn rundt denne innsjøen, Men den mest romantiske er at det var to krigere som begge var interessert i samme jente. Det var Teskei (Skygge) og Kungei (Sol). Jenta Issyk, lovte å gifte seg med en som klarte å vinne over den andre. Det endte med at begge døde. Issyk ble da så trist at hun gråt så mange tårer at innsjøen dannet seg. Sjøen er vissnok salt som tårer.
I og med at vannivået har endret seg over århundrer, har de utforsket sjøen og funnet bosettinger der, dette skaper selvsagt også myter. De skal fortsette å utforske den.
I tettsteder kan du ofte se veldig livaktige figurerer/plakater av hester og kyr, dette gjør at du senker farten, jeg så en gutt og ei jente på hver side av veien ved en fotgjengerovergang. Guiden sier at det også finnes av politi og politibiler. Smart løsning egentlig.
Til ørnejakt brukes bare hunn-ørner, de blir mye større enn hannen, de er sterkere og kan ta større bytter, og de er klokere. Mens hannørn kan fange harer og mindre småvilt, kan hunnørnen fange dyr helt opp til mindre hjorter.
Så var det tradisjonell Kirgisk mat, salat, suppe og deres version av kjøtt i mørke. Veldig godt 😊
Hadde jeg bodd her, hadde jeg tatt han med meg hjem 🥰
Så var det nok en lang kjøretur, med en kort stopp på grønne åser, noe ala det jeg red på går. Denne gangen ble idyllen litt ødelagt av offroad - motorsykler, men vakkert var det også i dag.
Her finnes også staute av to staute menn i samtale. Kameratene Karl Marx og Frederich Engels
Innsjekk, passkontroll og sikkerhet gikk veldig greit og så var det bare å vente drøye to timer til avgang. Tror du ikke det ble enda litt mer shopping? I hovedsak til de der hjemme 🥰
↑ Til
I sovjet-tiden bruke russerne vannet til å teste ut mekanismer for undervannsvåpen.
De var litt overskyet når vi var der ute, men sola kom fra på slutten av turen. I morgen skal vi på en annen side av vannet og får se litt mer av det.
Før vi dro til hotellet hadde vi en kort stopp på Dungan Moské. Den ble bygget på begynnelsen av nittenhundretallet. Som er en kinesisk muslimsk moské. Ser ikke ut som noen annen moské jeg noen gang har sett den er mer kinesisk inspirert og hele moskéen er faktisk bygget uten bruk av spiker eller skruer. De har brukt en slags lafteteknikk, og den er visstnok veldig solid fordi den sto godt igjennom jordskjelvet som ødela store deler av området
Her fikk vi ikke kommet inn i moskéen fordi vi ikke var muslimer.
Moskeen ligger i landsbyen/byen Karakol, som har ca. 120000 innbyggere. Det bor mange Dunganere i området, og totalt ca 120000 i Kirgisistan. Byen er kjent for å vært utgangspunktet for hiking, fordi her er det kort vei til høye fjell og store vann og vakker natur.
Da var det til hotellet, sjekke inn, sette fra seg koffert og dra rett ut til middag.
I dag spiste vi middag hos en privat familie, Og det var en tradisjonell middag som var var inspirert av kinesisk Matkultur mer enn den sentral asiatiske vi har fått i de siste ukene.
Det var veldig god mat, men som vanlig altfor mye mat, og veldig hyggelig vertinne.
I morgen er det nye eventyr 🤩
Dag 17 Kirgisistan
Vi starter dagen med et besøk i The Holy Trinity Church, som er den russisk-ortodokse kirken i Karakol. bygget i 1895 og i tre, noe som er uvanlig generelt, men nå har vi altså sett to, i tillegg til en moské.
Denne kirken tålte ikke jordskjelvet like godt som moskeen u går, så når den ble bygget den opp igjen, laget de den med mer fleksibilitet (chenchen-tre)
Det har vært brukt som et forsamlingshus innen periode hvor de ikke fikk bruke den som kirke
Under sovjettiden ble korsene og deler av kuppelen fjernet eller skadet da religiøse symboler ble undertrykket. Ved restaureringen etter Sovjetunionens fall forsøkte man å rekonstruere i opprinnelig stil,
De har en urtehage her og er kjøkken hvor de lager mat til alle som trenger det. Du må ikke være religiøs.
De har en tresort her, Topol, som minner om veldig om bjørk. Når bladene risler i vinden er undersiden som sølv, de kaller den derfor for sølv-tre.
Etter en drøy halvtime på veier som ga gratis massasje, men fremdeles nydelig natur, kjørte vi opp en bratt grusbane for å se den fantastiske utsikten over Jety Oguz. (Seven bulls ) Disse fantastiske formasjonen er laget på samme måte som canyonen vi besøkte i går. Vann og vind.
På veien så vi bikuber i massevis, og de var lastet på lastebiler slik at de lett kunne flyttes
I tettsteder kan du ofte se veldig livaktige figurerer/plakater av hester og kyr, dette gjør at du senker farten, jeg så en gutt og ei jente på hver side av veien ved en fotgjengerovergang. Guiden sier at det også finnes av politi og politibiler. Smart løsning egentlig.
På vei til Skazka Canyon kjører vi fremdeles på massasjeveien, og etter en times tid kjører vi langs innsjøen vi var på i går. Den er stor - faktisk 17 ganger større enn Mjøsa.
Etter en lang kjøretur på brokete veier, havna vi til slutt i Fairytale Canyon (Skazka Park), der var også et område som har blitt formen av regn og vind og det har skapt mange fantastiske formasjoner. Vi klatra oppover i noen av disse og fikk noen flotte bilder. Gikk også en runde nede for å se de fra bakken.
Etter dette dro vi ned til hovedveien for å spise lunsj. Og for en lunsj….ikke nødvendigvis maten, selv om den var god den, mer her satt vi ute, med den krystallblå innsjøen på den ene siden og majestetiske fjell på den andre siden i strålende solskinn. Kan man ha det bedre?
Så var vi kommet til den delen av programmet jeg har gledet meg aller mest til.
Ørner
Vi fikk møte en ørnejeger som er 4. generasjon i denne profesjonen. Familien har totalt 4 ørner og 2 er med hit i dag. De ørnene de bruker er Golden Eagles.
Først litt om hvordan de skaffer ørner og trener de.
Ørnene fanges fra redet når de er små (ikke egg). De er flere som drar opp til ørneredet og noen distraherer mamma, mens en henter en av ungene. Ørnen får alltid 2 barn, og de lar alltid 1 barn være igjen til moren.
En ørn kan bli fra 45-70 år. Dersom ørnen ser den som tar ungen kan de lett få de kastet ned fra fjellet.
De kan se at det er en hunn ved å telle ringer på bena, hunnene har flere.
En hunn kan bli opp til 7 kg, og ha et vingespenn på 2,5 meter.
Ørne-ungen blir en del av familien og er ikke bundet eller dekket til hjemme, der har den et stort fint område den kan bevege seg på. De trener med den hver dag.
De beholder ikke ørnen hele livet, etter 10 - 15 år setter de den fri igjen. De kan ikke bare slippe den løs, da kommer den bare hjem igjen. Så de må gjøre den vill.
De må gjøre ørnen vill igjen. De holder den innestengt i et veldig stort mørkt rom, og serverer den rått kjøtt, men interakterer ikke med den lengre, dette foregår til ørnen har fått tilbake sine naturlige instinkter - det gjør den når den ikke får den daglige kontakten med mennesker. Da er den klar til å ta opp igjen sitt eget liv og vil ikke lengre returnere til eieren. Denne prosessen kan ta opp til 6 måneder.
Det viktigste de trener på er at ørnen skal komme når han kaller. De trener med de hver dag, og deltar i konkurranser. Slik oppvisning som vi får i dag er kun når de finner at det passer.
Så til dagens oppvisning.
Den første ørnen vi får møte er en 1 år gammel jente som heter Kyjan - som betyr stolt. Han holdt henne hele tiden mens han fortalte om prosessen, og jeg ser øyeblikkelig kjærligheten mellom mann og ørn. De snakker sammen, koser og ørnen gnir seg mot eieren. Han står konstant å stryker på den og kysser den. Jeg blir nesten rørt jeg.
Det første vi får se er at 2 jegere tar med seg ørnene høyt oppi bakken, og løsner den ene fra grepet, han som står igjen på bakken kaller på ørnen samtidig som han har et stykke rått kjøtt i hånden. Ørnen flyr rett ned og lander som hun skal rett på arma hans. Når hun lander får hun masse skryt og lovord, litt sånn «flink bisk» bare for ørner 🥰
Dette var ikke den første ørnen vi fikk presentert men den andre. Hun her, hun var pratsom. snakka hele tiden. Til og med etter at hun ble satt tilbake. baksetet på bilen, fortsatte hun å prate.
Neste del av oppvisningen er at vi skal få se den andre ørnen jakte - her var jeg i utgangspunktet litt skeptisk, fordi Erika Fatland beskrev noe helt grusomt i boken sin, men også her viste de at de var profesjonelle og ordentlige, de hadde med et dyreskinn av en sjakal, og et langt tau - å gikk han et stykke unna oss og vi fikk beskjed om å følge byttet, ikke ørnen - og når han begynte å løpe med skinnet slapp de ørnen løs på fjellet og i det han nådde fram til oss var satte ørna kloa i det. Det er fascinerende å se at hun først setter kloa i nakken for å hindre dyret i å bite etter henne, deretter i strupen og kampen (i en virkelig jakt)ville vært over på veldig kort tid. En ørn kan i ekstreme tilfeller fly i en hastighet av 300 km per time.
De jakter også med hunder, og ørnen og hundene samarbeider. F.eks. når de skal jakte på rev, så kan reven løpe under busker eller lignende og da er de ikke enkelt for ørnen å få tak i den, da sender de inn hundene som jager reven ut, slik at ørnen lett kan få tak i den. Den hunderasen de bruker heter Tairan, og de kan komme opp i hastigheter på 55 km. i timen. Disse hundene het Curly og Black Hawk (riktgbok på Kirgisk, men det an jeg ikke)
Vi fikk ikke se selve samarbeidet men vi fikk se hundene i arbeid. Det var imponerende nok det. De er snille hunder, bjeffer aldri og er aldri aggressive, og veldig glad i kos :)
Så kom det jeg hadde gleda meg aller mest til, og få holde i ørnen - bildene får tale for seg selv. Det var helt fantastisk. Høydepunktet på turen for meg ❤️
Må fortelle at vi traff på en spanjol på egen hånd som ventet på omgå igjen en jakke han hadde lagt fra seg, som fortalte at han drømte om ørner og ønsket å dra til et bestemt område for å se og ta på en ørn. Guiden vår var i godt humør og sa at han kunne få være med oss. Jeg har sjeldent sett en mer takknemlig mann 🥰 jeg tok masse bilder og film med hans kamera og han strålte når han forlot oss 😊
Etter å ha kost litt mer med ørnene og hundene (fikk ikke noe godt bilde av de dessverre 😔 telefonen gikk varm 😳) så dro vi ned til innsjøen Issik-kol, hvor Harald badet. Vi andre vasset (det var iskaldt)
Jeg fulgte guidens råd om å vaske ansiktet 3 ganger med vannet og takke etterpå 😊
Så startet en 2,5 time kjøretur med jevnlige hompetitten før vi kom fra til vårt gjestehus, som ligger i byen Kochkor. Her ble vi raskt fordelt på rom og invitert ned til en oppvisningene Kirgisk folkemusikk. Noe som faktisk var bra 😊
 |
| Sjekk gulltenna |
Så var det tradisjonell Kirgisk mat, salat, suppe og deres version av kjøtt i mørke. Veldig godt 😊
Dag 18 Kirgisistan
Tenk at vi har kommet til dag 18 -nå er det ikke mange dagene igjen. Jeg føler at jeg har vært borte i ukesvis og er absolutt ikke mettet ennå, men jeg savner Nemo kjempemye.
Vi starta dagen i dag, etter frokost og utsjekk, med en tur banken. Vi tok de litt på senga, men etter litt baling, klarte de å veksle penger for noen. Utålmodig som jeg er tok jeg heller ut litt penger i minibanken. Det skulle vises seg litt senere på dagen at jeg trengte litt penger 😉🐎
På vei til nasjonalparken og en «hike», stoppet vi et par steder. Første stopp var ved et utkikkspunkt over en dam som er demmet opp, og fungerer som vannreserve for hovedstaden.
 |
| Heba Reiseleder og meg |
Når vi kjørte videre fikk vi vite at den veien vi kjører på, er hovedtransportveien for eksport av kinesiske el-biler, blant annet BYD (som står for Build your dream) og ikke minst for varer som sendes rundt i verden fra Temu.
Elbil-andelen her øker, da bilene selges uten avgifter, og strøm er veldig billig, slik at det blir et billig bilhold.
Neste stopp var et sted hvor 2 elver møtes. Hvis vi var riktig heldige ville vi få se at de hadde forskjellig farge der de møttes, blå og grønn, men siden det har regnet nylig så var det 2 shades of grey. Den ene elven kommer fra den nasjonalparken vi er på vei til, den andre bak den dalen vi besøkte i går (fairytale canyon)
Det var vakkert der, mest fordi vi alltid har fjell som bakgrunn - uansett hvor du snur deg så er det store majestetiske fjell som rammer inn utsikten: grønne, grå og hvitkledde
 |
| Liv på kanten… |
Det var høyt ned til elven og jeg fikk hetta når noen av mine reise-kamerater stadig utfordret skjebnen og insisterer på å gå ut på kanten og lene seg ut for å se……
Neste stopp var dagens overnatting, Jekshen Guesthouse, i Chon Kemin, som var et idyllisk lite sted midt i en landsby. Dette er mer autentisk enn gårsdagen, som jeg syntes var kjølig både visuelt og virkelig. Her er det rustikk hage, selve huset er bygget av leire og strå, og er i 3 etasjer så jeg regner med det finnes en forsterket konstruksjon her. Jeg «stjal» et rom i første etasje, for jeg må innrømme at kofferten min er tung 🙄
 |
| Sammen med fjellgeita Liv |
Etter en hyggelig lunsj med masse godsaker, satte vi oss igjen i bussen for nå skulle vi på vandretur i skog og fjell i Chon Kemin Valley.
Her skulle vi opp ca 300 høydemeter til et utsiktspunkt.
Det var varmt, vi gikk opp mot nesten 1900 meter og det var til tider veldig bratt. Må innrømme at den første delen var tung, men når «traktoren» kom i gang, gikk det jevnt og stødig oppover 😉
Når vi kom helt opp så bilene ut som små prikker i horisonten. Vi møtte flere på vei opp, som hadde tatt fått skyss opp på hesteryggen, og jeg kan forstå hvorfor, det var bratt oppover. Alle kom seg opp og vi nøt utsikten en stund før vi dro tilbake til pensjonatet.
Der sto det flere hester, men vogn eller platt bak, som skulle ta oss rundt byen. Hestekarene brøt håndbak mens de venta på oss.
Jeg spurte om jeg ikke kunne få ri istedet, og det fikk jeg :) Det kosta litt ekstra, men i norske penger, bare småpenger. Guiden ble med meg og vi red først gjennom byen før vi tok en tur opp i bakkene, og for en tur - grønne bakker så langt man kan se, omrammet av den fantastiske fjellkjeden i strålende sol. Det eneste problemet var at hestene var slitne og nektet plent å øke farten fra gange, jeg tror jeg totalt fikk 6 trav ut av hesten. Men den var så søt og fin at alt er tilgitt.
Vi lot de få gresse litt der oppe før vi sakte men sikkert tuslet hjemover ❤️
Vel tilbake på pensjonatet var det nesten klart for middag, men før det ble jeg med Liv en tur rundt i byen fordi hun hadde en bamse med hun hadde lyst til å gi et barn. Liv har delt ut masse på denne turen. Hun har sørge for trafikksikkerheten i landet ved å dele ut mange reflekser (Toyota) og andre leker. Hun er ikke ferdig ennå🥰 Liv er ei dame jeg har fått god kontakt med, til tross for at hun er bergenser (trøndere og bergensere er jo som kjent rivaler), men hun bor ikke i Bergen så det kan være derfor 🤔😉 Hun er også delvis fjellgeit, og ei veldig hyggelig dame, som prøver å få meg til å booke neste tur i Oktober til Nepal og Buthan 🤔 men reiseleder Heba skal absolutt ha meg med til sør-amerika til jul - begge turene er veldig interessante men nå tror jeg at jeg skal komme meg hjem først, så kan jeg begynne å se på framtidige turer.
Fordi vi, (vel flere av oss i hvertfall) er litt lei av Plov, og vi stønnet litt da vi tidligere i dag fikk vite at det var dagens middag. Ok en gang, sørget guiden for at dagens middag ble noe helt annet. En slags pastaplater med kjøtt og grønnsaker i mellom. Det var en velkommen forandring.
Dag 19 Kirgisistan
Nest siste dag, og mye kjøring. Vi skal til Bishkek, hovedstad i Kirgisistan, men på vei dit har vi flere stopp.
Dagens første stopp var Burana Tower. Tårnet lå i en en by som het Balasagun, en viktig by på Silkeveien. På det meste bodde det 3000 mennesker her.
Tårnet ble bygget en gang på 1000 - 1100 - tallet og var opprinnelig hele 45 meter høyt men flere jordskjelv har redusert det og det var i veldig dårlig forfatning når restaureringen begynte på 70-tallet. De valgte å restaurere bare den høyden som var igjen på det tidspunktet, så tårnet i dag er 25 meter høyt.
Som alle ting fra den tiden så er det også en myte rundt dette. Historien går som følger:
En lokal Khan oppsøkte en voodoo-prest når hans datter ble født for å høre hva som lå i framtiden for henne. Til hans store forskrekkelse sa presten at hans datter kom til å dø på sin 16-års dag av et edderkopp bitt (sort enke).
Kongen var veldig glad i sin datter og bestemte seg for å sikre seg, og bygde derfor dette tårnet og lagde en leilighet til datteren langt oppe for å verne henne mot edderkopper.
Datteren vokste opp i tårnet , godt beskyttet fra omverden.
På datterens 16-årsdag skulle han feire henne og tok med masse godt opp til leiligheten hennes, også et fat med frukt, men inne blant fruktene hadde en edderkopp gjemt seg, og hun ble bitt - som forutsett og døde.
Khanen ble knust av sorg og hans gråt skal ha fått deler av tårnet til å kollapse.
Vi gikk en tur på området og fikk se noe som omtales som Balbal-stener. Dette er stener som enten er formet som et menneske, eller som et bilde av et menneske uthugget i stein. Gjerne med vin, et vinglass eller lignende. De mente at når et menneske dør, så lever sjelen ett år etterpå. De lagde da disse figurene som sjelen kunne leve i. De sto gjerne ved jurten dette året, når året var omme ble stenen brukt som gravsten der liket var begravd. Disse steinene er fra 1300 - 1500-tallet.
For å kunne skille mellom menn og kvinner sørget de for at kvinnene hadde øredobber i ørene. Første bilde er av en mann, det andre av en dame. Menn og kvinner var for øvrig likestilte
Vi så også det vi kaller helleristninger, men disse var på stener - ikke fjellvegger. Og de avbildet ofte Marco Polo-sauer eller geiter, og ble laget for hell og lykke i jakten. På noen steiner er det et hjortedyr. De jakter ikke på hjortedyr her, men i den gamle paganistiske troen var hjorten symbol på moder jord. Disse helleristningene er mer enn 3000 år gamle.
De har også helleristninger på fjell slik som vi har, men de fikk vi ikke sett på denne turen.
Vi så ellers gamle møllestene i flere størrelser, de største ble drevet av okser. I selve museet så vi mange andre artefakter fra tiden byen eksisterte.
Jeg glemte nesten å fortelle om valpen som møtte oss når vi kom ❤️ Jeg klarer jo ikke å holde meg unna, selv om dette var en løshund. Jeg regner med han ha ble foret av folkene på museet fordi han var ikke utsultet - bare ekstremt leken. Jeg er rabies-vaksinert så jeg hadde ikke problem med å leke med han, men jeg spritet meg godt etterpå da 😉
Deretter var det rett til lunsj hos en Dungan-familie (noe ala det vi var på for et par dager side til middag). Det var god mat, men igjen så altfor mye. Det var mye grønnsaker og urter, som de selv dyrket i bakgården. Vi ble mottatt og behandlet med så mye vennlighet og de passet nøye på at vi hadde alt vi trengte. De fulgte oss til og med ut når vi var ferdige for å vinke ha de til oss.
Så var det rett i bussen igjen for en og en halv times kjøring igjen for å komme til Ala Archa National Park, hvor planen var å gå ca 3 km inn i en ravine.
I dag, 9. mai, er det helligdag her, hvor de feirer Victory Day, det var den dagen at kapitalasjonspapirene ble underskrevet - ja da, vi vet at det var 8. mai, men her ligger de i en litt annen tidssone - så her ble papirene signert den 9. mai. De har, som vi, mange helligdager i mai og juni, og det ble mange «inniklemtdager» så for en tid tilbake slo de sammen alle disse dagene, så nå har «alle» 10 dager sammenhengende ferie, lovvfestet, i mai. Men som ellers, viktige samfunnsmessige funksjoner er alltid i gang.
Det betyr, at hele landet har fri i dag og mange dager før dette, som igjen betyr at det er da de drar på fjelltur, det krydde av folk overalt når vi kom fram til utgangspunktet for turen.
For å komme inn i dalen måtte vi først kjøre til en parkeringsplass, deretter gå et stykke til billettkontoret og inngangen. Etter å ha kommet gjennom slusene måtte vi ta shuttlebuss i ca. 15 minutter før vi kom til starten av det hele.
Der fikk vi to valg, gå i bunnen av dalen eller ta en kabelbane opp 300 meter for å se det hele fra oven. De fleste av oss valgte å ta banen, og noen tok deretter føttene fatt for å få med seg begge deler. Vi andre gikk en runde på området før vi fant en utekafe, som vi koste oss på (og jo da, det ble litt shopping også)
Vi var der oppe i noen få timer, før vi igjen satte oss i bussen for nok 1,5 times kjøring inn til Bishkek, hvor middagen ventet. Nå er det 3. gang vi spiser på denne kjeden. Den heter Navat, og er en internasjonal kjede, med god mat og veldig fine lokaler, men kan vi kanskje prøve noe annet?
Etter middag var det rett til hotellet. Jeg skulle ta meg en dusj og holdt på å skape oversvømmelse, sluket virket ikke(eller var veldig tregt) så vannet rant ut og inn på selve rommet. Jeg kasta meg rundt å fikk tørka opp - kunne gått riktig ille dette 😦
Jeg er sliten av å sitte i buss - det har vært mye kjøring de siste dagene, morgendagen blir litt roligere - før vi reiser hjem i overmorgen. Litt vemodig at det snart er over, men det skal bli godt å komme hjem også. Til Nemo ❤️
Dag 20 Kirgisistan
Siste dag på turen møter oss med regnvær, på samme måte som første dag. Jeg velger å tolke det slik at Turkmenistan gråt av glede når vi kom, og Kirgisistan gråter av sorg fordi vi drar 😉 Vi fikk den første halve timen uten regn…men siden har det falt tårer ned fra himmelen.
Etter en litt enkel og daggammel frokost, var det en liten byvandring i Bishkek som sto for tur, bare en liten smakebit, og i hovedsak rundt styringssenteret i byen, og vi startet i Oak Park, hvor vi stoppet ved et monument av Bishkek Baatyr. Monumentet ble avdekket i 2021. Han var en historisk kriger og leder av den lokale stammen og han blir ofte knyttet til dette området, og blir ved dette monumentet regnet som grunnlegger av byen, men byen eksisterte lenge før, det er en del av den gamle Silkeveien.
Bak han er det noe som ser ut som tegn men egentlig er silhuetter av bygninger man finner rundt om i byen.
På baksiden er det bilde av det som er symbol for byen Bishkek, en snøleopard. Det er bare 300 snøleoparder igjen nå, men det er tegn som tyder på at populasjonen øker. Som kjent er snøleoparden ekstremt sky, og veldig vanskelig å få øye på, men det hindrer ikke snik-jakt. Straff og bot for jakte er 1 million og 4 år i fengsel.
Vi vandret videre inn i parken, som er den eldste i Bishkek, den ble grunnlagt på slutten av 1800-tallet og mange av eiketrærne her er plantet i 1890-årene. Hagen ble den gang regnet som et botanisk eksperiment, siden området her opprinnelig var steppeland, var det kanskje ikke lett å få eiketrær til å vokse her.
Det finnes mange skulpturer i parken, blant annet av en flodhest (??), og parken var visstnok et slags friluftsgalleri i Sovjettiden
Parken er godt brukt av lokale, mer enn turister, og vi traff noen av de veldig lokale innbyggerne her - noen veldig søte ekorn som ikke helt hadde sluppet vinterpelsen. De var tydelig vant til folk, for jeg kom veldig nære inn på de.
I parken finner vi også et minnesmerke av en sterk kvinnelig leder, Kurmanjan Datka, som fungerte som en slags politiker. Hun er kjent for at hun forhandlet med russerne og forhindret krig, og hun blir sett på som en pragmatisk leder som unngikk å ofre kirgisk blod i en krig de ikke kunne vinne. Hun levde på 1800-tallet og ble kalt Dronningen av Alai, og tok en politisk lederrolle etter at mannen hennes døde.
Hun har blitt et enormt nasjonalt symbol i moderne Kirgisistan, som en mor-figur for landet.
Det gamle rådhuset ligger midt i det politisk viktige området i Bishkek og ble antagelig oppført på 50-tallet under Sovjettiden. Bygningen bærer preg av at arkitekten likte de gotiske linjene, og rundt om kring på bygget kan man se tydelig tegn fra Sovjettiden. Som måne og sigd, stjerne osv. I motsetning til mange land som løsrev seg i 1991, har Kirgisistan valgt å beholde en del av Sovjettidens påvirkning på byen, det er tross alt en del av historien, og bør ikke viskes ut. Noen tydelige tegn ble derimot nedjuster. F.eks. fikk ikke Lenin stå i denne parken lengre, han ble flyttet til bak historisk museum
I denne parken står det statuer av mennesker som representerer forskjellige epoker av kyrgisisk historie. Vi har allerede dekket Bishkek Baatyr, Kurmanjan Datka og Lenin. Det finnes en til Imanaly Aiderbekov som regnet som grunnlegger av den moderne Kyrgisiske staten/administrasjon under Sovjet. Han var også den som forsto at det ikke var rett å slå sammen Kirgisistan og Kasakhstan til en stat.
På andre siden av parken kommer vi til det som var det gamle torget og dermed også samlingssted for byen. I dag er det her søndagsmarkedene oppstår. Det er et marked hovedsakelig for de lokale.
Her kan man se symboler forbundet med Kirgisistan og Bishkek:
Flagget som symboliserer frihet/fred og de 40 stammene (Solstrålene). Det tok mer enn 1000 år å få forhandlet ferdig med alle 40 stammene for å få dannet et felles land.
Coat of arms of the Republic of Kirgisistan, her finner du innsjøen Issyk-kul, Fjellene og kongeørn
Og så til slutt byvåpenet til Bishkek, en snøleopard.
Ved det gamle torget ligger den første 2-etasjet bygningen i området, det fungerte som arbeidssted og bolig for borgermesteren, det var han som tok alle avgjørelser for folk i området, ønsket du å bygge eller anlegge park, måtte du snakke med han. Mye enklere enn dagens papirmølle vil jeg tro ;)
Denne borgermesteren erstattet en tidligere som var mer opptatt av å fylle sin egen lomme enn å hjelpe folket, og det var et veldig godt bytte for byen.
De andre bygningene som ligger der er presidents/administrasjonsbygg for landets ledelse.
Litt lengre bort i parken ser vi baksiden av nasjonalmuseet, her finner vi den gamle Lenin - statuen. Selv om de var raske til å flytte statuen og til å bygge uavhengighets-minnesmerket, så er det fremdeles noen som husker Sovjettiden med gode minner. Og da i hovedsak de gode 50 og 60-årene.
Vi går rundt Nasjonalmuseet til Central Square. Det som dominerer dette torget er i hovedsak 2 ting. Den store statuen av Manas og den 100 meter høye flaggstangen som ble innviet til 100års jubileet.
Manas har jeg nevnt tidligere - det var han med det lange eposet (nasjonalhelt) og han som regnes som den som samlet Kirgisistan - eller i hvertfall startet prosessen. Du finner statuer av han overalt.
Her ligger også landbruksministeriet front, midt mellom de to bygningene som kalles Snøleopardene.
I og med at det er en regntung dag i dag, så ser vi dessverre ikke de majestetiske fjellene i bakgrunn - det må være et fantastisk syn.
Under dette torget går det tunneler mellom alle de offisielle bygningene, slik at de fritt kan bevege seg imellom uten at omverden vet hva de holder på med ;)
Under disse tunnelene er det også 3 store tilfluktsrom, som kan brukes av de offentlige tjenestemenn/kvinner som har tilgang der nede.
Etter endt byrundtur, ble vi kjørt til det lokale markedet. Tenkt å ha noe så fristende å kunne handle råvarer i hver dag, til lave priser - jeg hadde elsket det.
Vi fikk 30 minutter fritid til å handle litt om vi ønsket det, før vi dro til nok en Navat restaurant for lunsj.
Denne gangen delemat, kjøtt og grønnsaker i store hauger. Men selvsagt med 3-4 salater og brød til forrett.
Så fikk vi fritid - det har vi ikke hatt mye av på denne tiden. Vi var en gjeng som dro rett til et kjøpesenter som hadde mye souvernirer og lokale varer, her ble det kjøpt inn litt gaver til de der hjemme.
Avskjedsmiddagen i kveld ble litt ekstra hyggelig for vi feirer Erlings bursdag (som egentlig er i morgen) med kake og bursdagssang, litt vin og litt øl og mye god mat. Nå gjenstår bare natten før vi sjekker ut og drar til flyplassen for å starte den lange hjemreisen.
Dag 21 Hjemreise
Vi måtte opp klokka 5:30 i dag….. avgang klokka 6, i pøsende regn. I nesten 3 uker har disse landene tatt vare på regnet, bare for å slippe det løs når vi reiser hjem.
Hotellet hadde laget frokostpakke til oss alle, slik at vi kunne spise litt på den times lange bussturen til Manas internasjonale flyplass.
Vi sa farvel til Aktan, vår faste følgesvenn i de to siste landene, som har gjort alt for at vi skulle få den beste opplevelsen og så mye som mulig ut av de smakebitene vi har fått. Han fleiper mye med oss og fikk oss til å føle oss virkelig velkommen.
Noe forsinket regnfull avgang fra Bishkek og 6 timers flyreise før vi lander Istanbul.
Hjemreisen ble litt mer innholdsrik enn ventet, jeg og Liv klarte å gå i feil passkontrollen i Istanbul og plutselig var vi ute, og ikke på internasjonal transfer. Da var det bare å finne ut hvordan vi kom oss inn igjen. Etter 1,6 km. gange var vi sammen med resten av flokken igjen 🙄😂
Jeg har dermed fått passet stemplet ut til Istanbul og inn igjen - noe som ikke akkurat var planlagt 🤔
Nå har vi landa i Oslo fikk og har fått melding om at flyet til Trondheim er kansellert 😳 og jeg er booket om til et senere fly…blir sent i kveld 😔
Sitter nå på loungen på Gardermoen og venter på siste fly, så jeg føler at reisen egentlig er over.
Så gjenstår bare å takke for følget til mine reisekamerater, og til dere der hjemme som gidder å lese mine skriblerier.
Det har vært noen fantastiske uker 🥰
Kommentarer
Legg inn en kommentar