Tanja’s vei mot 100 land (kan jeg klare det..?)

I  dag våkna kjempevondt i halsen. Halve gruppa er småsyk så det er kanskje ikke rart at man blir smittet.  Heldigvis var dagen i dag stort sett en transportetappe.  Jeg startet med nok en soloppgang fra terrassen, før jeg pakket kofferten og gikk ned og spiste frokost, i den fantastiske bakhagen til hotellet.  Liv Rett før vi skulle dra til bussen, kom hun som jeg tror er hotellsjef, og tildelte alle et rødt kastemerke i pannen og et av de tradisjonelle skjerfene som man får, for hell og lykke. Jeg har nå totalt tre slike skjerf. Et hvitt og et gult og ett mønstret.  Hele staben på hotellet er behjelpelig med koffertene, og bærer de ned trappene helt fra fjerde etasje og helt ned til bussen. Det er sterke kvinner dette.  Så var vi på vei igjen, nå på vei til Pokhara. Jeg sov det meste av veien. På veien stoppet vi for å se på en hengebro, mens vi sto der midt på broen kom det mange motorsykler og skulle over. Det var litt trangt om plassen på det tidspunkt...

Jeg var oppe nesten «før hanen gol», for å se soloppgangen over Himalaya fjellene og over Anaporna og Manaslu-fjellkjedene som er de kjedene vi ser herifra.   Skyene ligger i flere lag men fjellene kom til syne imellom lagene. Og for en fantastisk opplevelse å oppleve noen av verdens høyeste fjell slik.  Det kom flere fra gruppa opp på takterrassen for å se solnedgangen.  Noen bilder fra «middelalder»- hotellet Etter soloppgang gikk jeg tilbake til rommet og lå i sengen med dørene åpne og nøt den fantastiske utsikten.  Etter en stund gikk jeg ned til restauranten og fikk en kopp te og ble sittende og snakket litt med vår guide og en annen guide mens jeg ventet på frokost. Der fikk jeg høre at det fantes 3 forskjellige versjoner av et navn som symboliserer lotus-blomsten. Vår guide har den versjonen som symboliserer lotus-blomsten som blomstrer på dagtid.  Den andre guiden hadde natt-blomstens navn.  Vi forlot Buddhismen i Bhutan, og er nå i Hinduismen domen...