Tanja’s vei mot 100 land (kan jeg klare det..?)

Så var det klart for forflytning igjen. Etter å ha tilbrakt det siste døgnet stort sett i sengen var formen litt bedre i dag, og jeg sto opp til frokost sammen med de andre.  Like etter frokost var det klart for avgang. Kofferten gikk over med ferga først deretter de første 12 av oss og så de siste.  Så var det rett til flyplassen, denne flyplassen er litt roligere enn flyplassen i Katmandu, men de unngår ikke forsinkelser her heller. Flyet var cirka 1 time forsinket som forventet.  Jeg sov meg gjennom de 25 minuttene flyet tok for å komme til Katmandu.  Jeg kjenner gradvis at formen blir bedre og bedre. Er fremdeles snørrete men feberen er borte og nesen er åpen i hvert fall. Første stopp var lunsj på et Best Western Hotell, med takterrasse. Lunsjen i dag var ikke inkludert og da tar det som regel sinnsyk lang tid både med bestilling, få mat og betale. De siste fikk maten når de første var ferdig med desserten og kaffen.  Det er en festival over hele lande...

  Nei!!!!! Formen er ikke bedre, egentlig litt verre. Nå har jeg også fått feber. Men jeg karet meg opp klokka 4:30 for å være med opp på fjellet klokka 5:00.  Laste ned forkjølelse-medisin fra Vietnam, og flaske vann, gikk jeg på bussen bussen for å bli med opp. Kjørte tok i overkant av en halvtime og tilbake trafikkaos hele veien, spesielt selve kjøreturen oppover fjellet på smal fjellvei hvor alle skal forbi alle, var det noen spennende situasjoner. Men vi kjørte mot klokka, vi hadde ikke mer tid av veien for å rekke opp før soloppgangen.  Det siste strekket måtte vi gå opp mange trapper(jeg skal ikke gå trapper hjemme på lenge) for å komme til toppen. Jeg klarte å karre meg opp et sted jeg kunne sitte og vente på soloppgangen.  Det var verdt strevet, bare se på disse bildene.  På vei ned ble vi hindret av en flokk med geiter som er på vei til markedet for å bli solgt.  Etterpå var det bare å gå i bussen igjen og dra tilbake til hotellet f...

I  dag våkna kjempevondt i halsen. Halve gruppa er småsyk så det er kanskje ikke rart at man blir smittet.  Heldigvis var dagen i dag stort sett en transportetappe.  Jeg startet med nok en soloppgang fra terrassen, før jeg pakket kofferten og gikk ned og spiste frokost, i den fantastiske bakhagen til hotellet.  Liv Rett før vi skulle dra til bussen, kom hun som jeg tror er hotellsjef, og tildelte alle et rødt kastemerke i pannen og et av de tradisjonelle skjerfene som man får, for hell og lykke. Jeg har nå totalt tre slike skjerf. Et hvitt og et gult og ett mønstret.  Hele staben på hotellet er behjelpelig med koffertene, og bærer de ned trappene helt fra fjerde etasje og helt ned til bussen. Det er sterke kvinner dette.  Så var vi på vei igjen, nå på vei til Pokhara. Jeg sov det meste av veien. På veien stoppet vi for å se på en hengebro, mens vi sto der midt på broen kom det mange motorsykler og skulle over. Det var litt trangt om plassen på det tidspunkt...