Dag 10 Bandipor til Pokhara

I dag våkna kjempevondt i halsen. Halve gruppa er småsyk så det er kanskje ikke rart at man blir smittet. 

Heldigvis var dagen i dag stort sett en transportetappe. 

Jeg startet med nok en soloppgang fra terrassen, før jeg pakket kofferten og gikk ned og spiste frokost, i den fantastiske bakhagen til hotellet. 

Liv

Rett før vi skulle dra til bussen, kom hun som jeg tror er hotellsjef, og tildelte alle et rødt kastemerke i pannen og et av de tradisjonelle skjerfene som man får, for hell og lykke. Jeg har nå totalt tre slike skjerf. Et hvitt og et gult og ett mønstret. 

Hele staben på hotellet er behjelpelig med koffertene, og bærer de ned trappene helt fra fjerde etasje og helt ned til bussen. Det er sterke kvinner dette. 

Så var vi på vei igjen, nå på vei til Pokhara. Jeg sov det meste av veien. På veien stoppet vi for å se på en hengebro, mens vi sto der midt på broen kom det mange motorsykler og skulle over. Det var litt trangt om plassen på det tidspunktet kan man si.

Vi fortsetter videre inn mot byen. Trafikken her er kaotisk og det er ikke alltid like greit å si hvor mange kjørebaner som finnes. 

I og med at vi er på en tur som er merket med ekspedisjon light, ble det gjort en endring i programmet

Båtturen som vi skulle hatt i morgen jeg flyttet til i dag for å gi oss litt mer fritid i morgen. 

Må også nevne at formen ble ikke bedre i løpet av dagen.

Båttur var med en sykkelbåt på Lake Phewa. Denne innsjøen har, som så mange andre ting i denne del av verden, et tilknyttet sagn: 

Der sjøen ligger i dag, lå det en gang en velstående landsby. En dag kom gudinnen Barahi Bhagwati, forkledd som en fattig, gammel kvinne, og ba om mat og husly. Folk avviste henne – bortsett fra én kvinne, som delte det lille hun hadde.

Som takk advarte gudinnen henne: En stor flom skulle komme, og hun måtte ta familien med opp i høyden. Familien kom seg i sikkerhet, mens vannmassene oversvømte landsbyen. Slik oppstod, ifølge legenden, Phewa-sjøen. Etterkommerne til kvinnen skal ha reist Tal Barahi-tempelet, på den lille øya i sjøen, til ære for gudinnen. 

Det er virkelig idyllisk her. Båtturen tok en times tid. Og som den rebellen jeg er, tok jeg av meg redningsvesten bare meter fra land. Det er varmt nok her og jeg skal nok klare å svømme til land om jeg skulle falle uti. 

Båren tok oss til hotellet, som ligger på en odde ute i dette vannet. Eneste tilkomst hit er via flytende farkoster. 

For å frakte gjester og alt som skal inn og ut av dette hotellet, har de laget en slags ferge som kan dras imellom fastlandet og odden som hotellet ligger på, og den er åpen døgnet rundt, og ikke minst miljøvennlig.

Anlegget er kjempefint, hadde tenkt å ta meg en dukkert til bassenget når jeg kom fram, men formen blir dårligere så jeg la meg heller til å sove litt.  Og så bestilte jeg en massasje til i morgen. 

Rommene ligger store runde en - etasjes bygninger, hvor vi har ett «kakestykke» hver. Skal prøve å ta litt bilder før jeg drar.

Jeg tok en dusj når jeg våknet, og spiste middag sammen med de andre på hotellet. Det var veldig god mat og hjemmelaget is og karamellpudding til dessert, nam. Hadde nok spist litt mer om jeg hadde vært i form. 

Etter middag gikk jeg rett og la meg igjen. For gjett hva? Vi skal tidlig opp i morgen. Vi forlater hotellet klokken 5:00 for å kjøre opp på fjellet til et lite sted som heter Sarankot. Det ligger 1600 m over havet og gir oss en  fantastisk utsikt til soloppgangen over fjellene. Jeg skal gjøre mitt beste for å bli med.