Dag 3 - Land of the Thunderdragon - Bhutan

Etter en grytidlig start på dagen(fordi vi måtte være på flyplassen 3 timer før avgan) ble det litt venting på flyplassen i Katmandu. Den internasjonale flyplassen i Katmandu er ikke som andre internasjonale flyplasser. Her er det 1 butikk som i hovedsak solgte skjerf, og 1 butikk som til kaffe og spiselige saker. 

Flyplassen for øvrig består kun av sitteplasser og utgang til busser som tar deg til flyene. Vi skulle fly med Druk Air (Dragon Air)

Godt plassert ombord midt mellom et av mitt reisefølge og en fyr fra Australia. Han fortalte at han hadde vært på Basecamp på Himalaya sammen med noen venner, men nå dro han på en 3 dagers tur alene til Bhutan. 

Vi havnet på feil side av flyet og fikk ikke sett Himalaya og de andre fjellene når vi fløy forbi, men noen av mine medreisende fikk fantastiske bilder av fjellene som jeg kommer til å dele her. Jeg satser på at jeg får plass på den siden av flyet når jeg flyr tilbake til Nepal.

Foto: Liv

Foto: Liv

Flyplassen i Paro ligger 2200 m over havet og midt imellom høye fjell. Det er kun piloter som er sertifisert for å lande her som får lov til å lande her. Det er ganske utfordrende å lande mellom disse fjellene, og det var litt shaky på vei ned. Men nå skal det sies at norske piloter lander mellom bratte fjell de også, og er blant de beste i verden 😉

Vi ble mottatt på flyplassen av vår lokale guide. Vi gjennomgikk en seremoni hvor vi fikk utlevert hvite skjerf som skulle tas i mot med begge hender, og løftes over hodet og legges rundt nakken pent. Disse skjerfene symboliserer skjønnhet og velkomst og er også noe de også. bruker i bryllupssermonier.

Bussen var en søt liten sak, med elendig motorkraft og bagasjeplass på taket, men veldig sjarmerende. 

På vei til hovedstaden Thimphu, stoppet vi ved et tempel for å ta bilder. Det var meningen at vi, etter å ha tatt disse bildene, skulle kjøre ned en bakke for å se den eldste broen her i landet. Men både bussjåfør og guide glemte seg og kjørte forbi så vi måtte snu og kjøre tilbake. Vi kom oss ned til broen etter en snuoperasjon på en trang vei. 

Denne broen ble bygget av en mann på 1400-tallet, som også bygget tempelet som ligger ved siden av. Broen bygde han av jern som han gravde ut fra fjellet under tempelet og hele broen ser ut som om den er strikket eller heklet sammen. Det er ikke lenger lov til å gå over den fordi mange begynte å ta med seg metall fra broen som et minne og broen svakere. Men det var bygd en ny gangbro ved siden av så vi fikk gått bortover og sett.

På vei fra broen skulle vi opp en bratt bakke og jeg vet ikke om dette er en fornærmelse mot oss (er vi for tunge?) men vi måtte altså gå ut av bussen for at bussen skulle klare å komme seg opp bakken. Jeg velger å tro at det handler om motorkraft og ikke vekten av oss. Husk at vi også hadde all bagasjen på taket på bussen…….

Etter å ha forlatt tempelet satte vi kursen videre mot hovedstaden, og på veien fikk vi også servert en lokal øl mens guiden fortalte ting om landet.

Langs veien står det mange flaggstenger, med lange hvite flagg. Det er også mange bittesmå stupaer. Og disse flaggene og stupaene har et felles formål. Begge ærer døde mennesker. I stupaene er det en liten papirlapp med 108 forskjellige tall og navnet på den avdøde. På flaggstangen står navnet til en avdøde, Og på flagget står det 108 forskjellige tall. 108 er et hellig nummer og man finner igjen dette nummeret overalt for eksempel antall prrler i bønnekjeder. 

Når vi kom til byen kjørte vi rett til hotellet og spiste lunsj. Jeg er advart om at all mat her i Bhutan er fryktelig sterkt da de er veldig glade i chilli, Men til min store overraskelse var maten i lunsjen veldig god og med europeisk smaksammensetningen. Tror ikke det kommer til å fortsette sånn…dessverre 

Etter lunsj dro vi til en skole som utdanner unge mennesker til tradisjonell kunst. Det er treskjæring, maling, søm, brodering og skulpturering. Studentene har laget mange flotte ting, som ble utstilt i galleriet. Denne skolen ble grunnlagt av dronningen i 1971. 

De fire harmoniske vennene: 

En buddhistisk fortelling om respekt, samarbeid og at alle er avhengige av hverandre. 

4 dyr kranglet om hvem som var eldst og husket treet best.

• Elefanten husket treet som allerede stort da den var liten.
• Apen husket det som et lite tre.
• Haren husket det som en enda yngre plante.
• Fuglen husket tiden før treet fantes: Den hadde spist en frukt og sluppet fra seg frøet som treet vokste fra. Den var dermed eldst

Neste stopp var Nasjonalbiblioteket. Der ble vi ønsket velkommen av torden dragen selv. Det var høye tordenskrall og mørke skyer som samlet seg rundt fjelltoppene. Selve biblioteket var egentlig ikke et bibliotek men heller en samling av gamle skrifter skrevet med det vakre skriftspråket de har her.  

Så skulle vi ned til sentrum en tur, Men det begynte å regne så kraftig at vi dro tilbake til hotellet i stedet, og siden vi har vært oppe veldig tidlig i flere dager var det litt godt å få en avslapning på hotellet.

Så litt random facts om Bhutan:

• Nasjonaldrakter brukes daglig her spesielt på jobb og når man går i tempelet. Herrenes drakt heter Gho, og er som oftest knelang og holdes på plass av et vevd belte slik at det dannes en stor lomme på magen som de bærer ting inni. Damenes heter Kira og er et langt stykke vevd stoff som dekker alt fra hals til ankler. Den også holdes på plass med et belte. Det er ofte en bluse eller en kort jakke over.
• Druc betyr Drage. Det tidligere navnet på Bhutan var Druc Yul, Land of the Thunderdragon. Dette var ikke et offisielt navn, men det ble sagt at dette inniklemtlandet måtte få et eget navn på et tidspunkt, og på 1800-tallet ble navnet ofte brukt i offisielle sammenhenger.
• Gjennomsnittsalderen ligger på 70 til 75 år
• Det var den tredje kongen som tok landet inn i den moderne verden. Han sørget for at det ble laget veier og han innførte biler, men det var først i 1999 at man innførte TV i landet. I dag er TV en viktig del av deres liv og også her ser man at de yngre tar etter vestlig klær og væremåte.
• Antagelig som et resultat av, er det mange innbyggere trekker ut av Bhutan, men er du statsborger, må du tilbake hit og gjennomføre 3 måneders opplæring i kulturen når du er ferdig med grunnskolen. Dersom du ikke gjennomfører dette mister du statsborgerskapet. Denne opplæringen er underlagt militære. Og komme i tillegg til ett års militærtjeneste.
• Det er veldig vanskelig for utlendinger å få både opphold og statsborgerskap. Om du gifter deg med en lokal må du fremdeles søke om nytt opphold hver 90. dag. I enkelte tilfeller kan man få innvilget statsborgerskap dersom man kan bevise at man er helt inne i kulturen og levemåten. Et slikt statsborgerskap kan kun godkjennes av Kongen selv.
• Det er strenge regler for bygging av hus. Alle hus, både bolig, kontorer, hoteller og butikker bygges i samme stil. Du kan se hva som er nytt og gammelt men alt har samme identitet over hele landet. Det som er lettest å skille de gamle fra de nye er at de gamle er åpne under taket, noe som fra gammelt av var for å tørke korn på loftet. De hadde også dyr i første etasje og bodde selv i andre etasje. De nye husene er laget for mest mulig utnyttelse av plassen og for å få mere leieinntekter.
• Når du skal inn i Bhutan som turist så må du ha lokal guide og lokalt byrå som fikser alt. Det har løstnet opp litt for enkeltpersoner nå, så at det blir nok lettere etterhvert. De ønsker å åpne for turisme mer og mer, og har støtte i den nye kongen som er mer åpen for modernisering og økt turisme.
• De bygger en splitter ny by som skal være en mindfulness by, og tanken er at her må man ha eget pass for å kunne bo og besøke byen. Det er litt tvil om dette er gjennomførbart. Kongen reiser visstnok mye rundt omkring i verden for å prøve å skaffe investorer til denne byen. Den kommer til å ligge på grensen til India i sør.
• Her måles brutt nasjonal lykke, Og den måles i Bærekraft og rettferdig samfunnsøkonomisk utvikling, Bevaring og freming av kulturen, Bevaring av miljøet og godt styresett.
• Her i landet har kongen fire kroner og det er visstnok alle søstre. Alle andre kan ha maks tre ektefeller, dette gjelder både menn og kvinner. Men i realiteten kan de ha så mange de vil ingen sjekker antall. 
• Her diskriminerer man heller ikke. kvinner og menn alle er liktstilt. De jobber like mye og tjener like mye. Hvor mye kanskje å ta litt hardt tid, gjennomsnittslønn er på 1000 kr. i måneden. Men de betaler ikke skatt av disse 1000 kronene. De er rike og kjenner mye penger og har store eiendommer betaler skatt og dette men det er lave skatter.

Det kan virke som at de er litt lukket og at de er veldig opptatt av at ting skal gjøres på sin tradisjonelle måte. De skal beholde kulturen, de utdanner folk i gamle håndverk. De bygger ikke veier til de små samfunnene som holder til oppi fjellene fordi de ønsker å bevare denne type kultur også. Og det er vanskelig å komme inn i landet og vanskelig å forbli her. Men jeg tror ikke dette handler om kontroll, Jeg tror det handler om et land som kjemper for å bevare sin identitet. 

Kongefamilien

Jeg gleder meg til å utforske dette landet videre de neste dagene.